Even Eriksen (f. 1842)

Even Eriksen (født 29. november 1842 i Stange, dødsår ukjent) vokste opp som husmannssønn i Vang på Hedmarken. I 1860-åra begikk han flere lovbrudd, og ble satt på slaveriet på Akershus. Etter siste soning der bosatte han seg i Sør-Fron og ble gift der.

Slekt og familie

Han var sønn av husmann Erik Engebretsen (1820–1909) og Dorthea Johannesdatter (1817–1882), og var eldst av seks søsken.

I 1872 ble han gift i Sør-Fron med Mari Andersdatter Stebergeie.

Vi kjenner også to barn Even Eriksen fikk utafor ekteskap; ingen av dem fikk oppleve sin ettårsdag.

Liv og virke

Even Eriksen ble født utafor ekteskap, og ble døpt i Stange kirke den 5. februar 1842. Faren var fra Vang, og hadde i 1839 flytta til Stange. Der traff han husmannsdatter Dorthea Johannesdatter Lillehageneie. Da han ble døpt ble det notert at det var begge foreldres første leiermål, og at det var lyst til ekteskap for dem. Even ble dermed ført inn som uekte barn, men i og med at foreldrene snart skulle gifte seg ble det nok ikke noen stor sak ut av det. Den 26. mars 1843 ble de gift i Stange kirke.

En tid etter bryllupet flytta foreldrene og Even til Vang. Der ble det mye flytting mellom husmannsplasser. I 1845 ble broren Johannes Eriksen født på Hestsveen under Narmo, og siden fulgte en rekke andre bosteder. I 1847 måtte de flytte fra en plass under Hjellum. Erik Engebretsen skalha båret nag til bonden der, Jens Gjestvang, og etter at det brøt ut brann på plassen ble han og hans svoger Ole Johannesen Lindstad anklage for brannstiftelse. Saken ble frafalt, men det ble selvsagt til at han måtte flytte.

I 1860 hadde Even Eriksen sitt første møte med rettsvesenet. Sommeren 1859 hadde han vært i tjeneste hos sorenskriver Abraham Falch Muus i omkring trekvart år. Han forlot da tjenesten før kontrakta var utløpt. Den 2. oktober 1859 ble han konfirmert i Vang; han var da nesten 17 år gammel. Etter en tid som dagarbeider festa han seg på Grundsetmartn i mars 1860 til tjeneste hos Anders Sætre i Stor-Elvdal fram til mikkelsmesse. Lønna var to speciedaler og et par sko. Men han stakk av fra tjenesten, og ble derfor tiltalt for tyveri i og med at han ikke hadde arbeida inn lønna.

Etter dette dro han hjem til Vang, der han bodde på Østre Kartomteneie med familien en tid. I 1861 fikk han en sønn utafor ekteskap med Maria Larsdatter Holset. Even Evensen ble født 15. februar 1861, døpt 10. mars og døde 30. juni samme år. Even Eriksen var i denne perioden opptatt med annet, for den 24. mai 1861 ble han i Nordre Hedemarkens sorenskriveri dømt til femten dagers fengsel på vann og brød for første gangs tyveri. Allerede den 26. august 1861 kom den neste dommen, for tyveri fra Anders Sætre, og den ble på åtte måneders straffarbeid. Den 15. september 1861 ble han så satt inn i Botsfengselet i Christiania for å sone 5 måneder og ti dager, altså to tredjedeler av den idømte straffen.

I folketellinga 1865 finner vi ham på slaveriet på Akershus. Han ble senere overført til Botsfengselet, og i fange- og karakterboka der finner vi ut hva som har skjedd. Den 16. februar 1863 ble han i stiftsoverretten dømt for grovt og simpelt tyveri. Med tidligere dommer var dette alvorlig, og dommen lød på straffarbeid i seks år og tre måneder. Det er oppgitt ei lang liste over tyverier og innbrudd. Det var særlig klær og verktøy han stjal. Han ble satt inn på slaveriet 7. mars 1863. Den 15. juni 1866 ble han overført til Botsfengselet for å sine de siste elleve måneder og 24 dager av dommen. I karakterboka er det også notert at han fikk en senere dom. Den 24. november 1871 ble han ved Hamar sorenskriveri dømt til 25 dager på vann og brød for overfall. Han var også mistenkt for et tyveri, men ble ikke tiltalt for dette.

I mars 1872 ble han etterlyst, mistenkt for flere tyverier av klær, penger, lommeur og smykker i Østerdalen. Han beskrives som middels høy eller noe mindre, med brunt skjegg.

Hva som kom ut av dette er noe uklart. Det virker som om saken kan ha blitt frafalt, for den 21. juni 1872 ble han notert som utflytta fra Vang prestegjeld til Sør-Fron prestegjeld. Konfirmasjonsdatoen og foreldrenes navn er notert i kirkeboka, og det tyder på at han har vært hos presten for å få en attest. Det er gjerne en grunn til at man ber om attest fra presten, og i dette tilfellet avslører kirkeboka fra Sør-Fron at han skulle gifte seg. Den 27. desember 1872 ble han gift med Mari Andersdatter Stebergeie. Det står at hun var to år eldre enn ham, men det står også at han var 31 år gammel. I virkeligheten hadde han nettopp fylt 30, så fødselsårene er noe usikre. Even er oppført som skomakerdreng. I fangeboka fra botsfengselet er det nevnt at han var skomaker på festningen, og at det var det han tenkte seg å leve av etter løslatelsen.

Det neste naturlige skrittet når man har funnet et bryllup er å lete etter barnedåp. Even Eriksen hadde tidligere fått barn utafor ekteskap, så det er jo også rimelig å se i tida før bryllupet. I dette tilfellet ga det en liten overraskelse. Den 7. november 1872 fikk han en sønn utafor ekteskap, og den 26. desember samme år ble Andreas Evensen døpt. Her står det at han var sønn av Even Eriksen og Berte Amundsdatter Prestgardsvangen. Anders døde den 17. september 1873 og ble gravlagt 29. september, og i kirkeboka står det at han var sønn av Even Eriksen og Mari Andersdatter på Stakston under Steberg. Også i klokkerboka står det ved dåpen at det var Bente Amundsdatter som var hans mor.

Igjen må noe ha gått galt for Even Eriksen. I folketellinga 1875 finner vi hans kone Mari Andersdatter på Stakston, der hun bodde hos sine foreldre. Under sivilstand står det f for fraskilt. Om Even har stukket av, eller om han har pådratt seg en ny dom, har det så langt ikke latt seg gjøre å fastslå - inntil videre er det et mysterium hvor det ble av ham.

Litteratur og kilder

• Even Eriksen i Historisk befolkningsregister.
• Tomter, Ole Jacob: Vangsboka. [4]. G.nr. 88-114. Utg. Vang historielag. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Eksterne lenker

• «Omflakkande liv og skjulte skjebner», foredrag om bl.a. Even Eriksen på Nasjonalbiblioteket 11. februar 2020 (strømming).