Fredrikke Egeberg
Annichen Fredrikke Sophie Egeberg (født 23. november 1815 i Christiania, død 16. mai 1861 i Sem) var komponist, kjent for sin betydelig produksjon av sanger og klaverstykker med stor utbredelse i samtiden. Hun var også en av få kvinnelige komponister som skrev for kor.
Familie og bakgrunn
Fredrikke kom fra en velstående familie som hadde midler til å gi barna en god musikalsk utdanning. Faren var den danske grosserer Westye Egeberg (1770–1831) som slo seg ned i Christiania og drev trelastfirmaet Westye Egeberg & Co og moren var Anna Sophie Muus (1775–1862). De fikk ni barn, der Fredrikke var den yngste og eneste datter. Blandt brødrene var Westye Egeberg (1805-1898), som overtok familiebedriften. De bodde på "Løkken", også kalt "Udsigt", som lå i nærheten av Gamle Aker kirke.
Familien var svært musikalsk og i en tid der de personlige og intime huskonsertene var en viktig arena for mektige familier å sosialisere seg og skape nettverk, holdt familien Egeberg ofte huskonserter. Fiolinisten Ole Bull var blant annet en nær venn av familien og opptrådte ofte ved disse soareene. Broren Christian August var blant annet en dyktig amatørcellist, Fredrikkes nieser Anna og Fredrikke Lindboe komponerte sanger og klaverstykker som ble trykt og utgitt. [1]
I Det musikalske Lyceum, et orkesterselskap bestående av amatører som gav konserter i hovedstaden, opptrådte hun flere ganger med teknisk krevende klaverkonserter. [1]
Johann Gottfried Conradi (1820-1896) nevner Fredrikke Egeberg i sitt korte verk Musikens Historie, der han beskriver hennes komposisjoner og virke som "blot for sin Fornøielse". Det at hun nevnes er stort for en kvinne på den tiden.
Fredrikke giftet seg aldri og tilbrakte sine siste leveår på gården Berg i Sem ved Tønsberg. Her døde hun 1861, 45 år gammel. Hun er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Musikalske verker
| Opus | Tittel | Verktype | Publisert | Utgiver | Datering | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 4 Kirkesange | 1850 | |||||
| "Julemorgen" | ||||||
| "Tør ikke dæmpet og Sagte" | ||||||
| "Bøn" | ||||||
| "Julesang" | ||||||
| "Buesnoren" | ||||||
| "Fjeldplanten" | ||||||
| "Træet | ||||||
| "Marits Bøn" | ||||||
| "Killebukken | ||||||
| "Forfærdes ei du lille Hob" | Blandet kor | |||||
| "Herre ta i din sterke hånd" | ||||||
| Norske Sange | ||||||
| "En Vaarnat" | Vokal og klaver | |||||
| "Jesus, stem mit Svage Hjerte" | ||||||
| "Visdoms dyb og Naadesunder" | ||||||
| "Gud give mig det at lære" | ||||||
| "I himmelen , vor Gud vor Herre bor" | ||||||
| Sex sange uden Ord | Klaver solo | ca. 1850 | bl.a. tonesetting til "Til min Gyldenlak" av Henrik Wergeland | |||
| Arioso | 1851 | |||||
| Springdans | 1851 | |||||
| 3 Sange af Arne | Posthumt |
Referanser
Litteratur og kilder
- Norske kvinder. Utg. Berg & Høgh. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Dahm, Cecilie: Kvinner komponerer: ni portretter av norske kvinnelige komponister i tiden 1840-1930. Solum Forlag, 1987
- Lindhjem, Anna. Kvinnelige komponister og musikkskole-utgivere i Scandinavien. Centraltrykkeriet, 1931.
- Dahm, Cecilie: «Fredrikke Egeberg» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 15. august 2023
- Fredrikke Egeberg i Historisk befolkningsregister.