Oterøy (Kragerø)
Oterøy er en øy som ligger mellom Skåtøy i sørøst og Gumøy i vest og Jomfruland i øst i Kragerø kommune, drøyt fire km øst for Kragerø. Den har et areal på 1,2 km² og er den sjette største i Kragerøskjærgården.
Navnet kommer av dyrenavnet «oter».
Historie
Øya har fastboende, og Oterøy gård ligger nordøst på øya og denne hadde sju husmannsplasser under seg, både på øøya mede også plassene Bråtøy og Burøy på Skåtøys, og ellers på de nærliggende holmer og øyer. Fram til midten av 1600-tallet var dette krongods, men ble i 1665 overtatt av Gabriel Marselis sammmen med en rekke andre eiendommer og gårder, både i denne området og ellers i landet, som følge av kongens gjeld til ham.
I slutten av 1600-tallet overtok kanselliråd og amtmann Niels Sørensen Adeler gården, og ved en skyldsforretning i 1723 tilhørte øya Laurvigen Grevskab. Gården ble omtalt som tungdrevet, med sandjord og at skogen ga liten vekst. Gården ble drevet av bruksmenn, og etter 1686 var det to bruksmenn i virke der. Trolig var delingen ved en østre delen og en vestre del. Jobben som bruksmenn gikk i arv fra far til sønn.
Både den østre i 1798 og den vestlige delen i 1803 solgt ut.
Oterøy gård
I 1836 ble Oterøy gård (gnr. 26, bnr 1, 7, 9, 11) samlet og ble bondegods, da Ole Sørensen kjøpte først den østre, og deretter også den vestre delen. Ole Sørensen og kona Inger var barnløse og gården ble i 1867 overtatt av nevøen Johan Sørensen (1837–1898), født på Langøy, og gift med Cathrine Sørensen (1841–1929), født på Jomfruland. De var foreldre til Johan Søhr (1867–1949) som ble jurist og blant annet politimester i Aker.
Kilder og litteratur
- Sannidal og Skåtøy : Skætøyboka, bind II, ss. 490–505. Utg. Nemnda. Naper – Kragerø. 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket.