Gumøy
Gumøy (lokal uttale: Gommøy) er en øy som ligger mellom Skåtøy i sør og Langøy i nord i Kragerø kommune, fire km nordøst for Kragerø. Den har et areal på 5,5 km² og er den tredje største i Kragerøskjærgården, etter de to nevnte den ligger mellom. Øya har fastboende. Øya har helårsforbindelse med bilferge fra Kragerø fjordbåtselskap som går fra Kragerø til fergeleiet Tangane. Det er også et tidligere fergeleie på Vestre Gumøy, men dette er ikke lenger i brukt til rutegående ferger.
Øya har to topper på over 100 meter, Østre og Vestre Gumøyknuten på henholdsvis 112 og 113 moh. og er de høyeste punktene i Kragerøskjærgården. På Vestre Gumøyknute, også kalt «Signalen», står det en brannvakthytte som var i drift frem til 1960-tallet.
Gumøy har en privat ni-hulls skogsgolfbane på 3524 meter som åpnet i 1999.
Adkomst
Foruten fergesambandet er også et helårs taxibåttilbud fra Kragerø og Valle i Bamble, sistnevnte med tilhørende parkeringsmuligheter. Båtfolk kan også legge til på dagsbesøk ved det gamle fergeleiet på Vestre Gumøy og gjestebrygga i Tangane. Her er det lagt ut en stor flytebrygge som gjestebrygge, og også brukes av de fastboende når isen legger seg innerst i de trange buktene. Denne kan om sommeren unntaksvis også benyttes til overnatting.
En populær overnattingshavn for båtfolk er i Skutevika øst på Gumøy, hvor det er tilrettelagt for friluftsliv.
Gumøy-gruvene
General Caspar Hermann von Hausmann kjøpte tidlig på 1700-tallet Vestre Gumøy og gjenopptok en gruvevirksomhet etter jernmalm av Gabriel Marselis fra 1640-årene. Etter at Hausmann døde i 1718, ble gruvene drevet videre av hans enke Karen Toller i noen år, før de, sammen med gården ble solgt og ikke drevet videre.
Også på Østre Gumøy ble det drevet gruvevirksomhet i regi av Fritzøe jernverk for levering av malm sammen med Langøy Gruver, men denne driften ble tidlig lagt ned.
Gumø Isbruk
Utdypende artikkel: Gumø Isbruk
Nicolay Wiborg etablerte isdrift på Østre Gumøy i 1903. Dette var etter datidens forhold et relativt lite, men rasjonelt isbruk med kort avstand til utskipningsplan. Det hadde et naturlig utgangpunkt i et mindre tjern og den nære beliggenheten ved sjøen.
Det ble bygd tre dammer, den øverste av dem er idag tilbake i sitt naturlige leie som et myrområde. Den mellomste dammen er i dag vannreservoar for golfbaneanlegget og den siste av dem, hovedmagasinet for isproduksjon, er fortsatt intakt. Alle dammene er murte steindammer som var vanlig på denne tid og oppført av to parallelle murvegger med steinfylling mellom disse.
Etter Wiborg la ned all sin isvirksomhet i 1917, ble anlegget på Gumøy solgt og det var en rekke ulike brukere av isanlegget i de kommende tiårene, før dette ble lagt ned etter vinteren 1952/1953.
Foruten dammene gikk det en isrenne på rundt 70 til 80 meter til et ishus, og videre en isrenne fra ishuset til isplan for utskipning på rundt 20 til 30 meter. Anlegget hadde også et mindre bygg med spiserom og redskapbu m.v. Ishuset var bygd i to plan i det lille dalføre ned mot sjøen. Man kan fortsatt se murene etter disse i terrenget.
Kilder
- Gumøy i Store norske leksikon
- Sannidal og Skåtøy, om gruvene: side 573. Utg. Nemnda. S.l.. 1953. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gumøy vel, nettsider
- Gardåsen, Tor Kjetil: Kystguiden, ss.130-131. Utg. Thure forl.. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.