Henrik Greve Hille

Henrik Greve Hille (født 1. oktober 1881 i Vang i Hedmark, død 31. mai 1946Hamar) var biskop av Hamar fra 1934 til sin død, med et avbrudd fra 1942 til 1945 da han var avsatt av NS-myndighetene. Han var en aktiv deltaker i kirkestriden, kampen mot nazifisering av Den norske kirke.

Henrik Greve Hille.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1899 (1924)
Henrik Greve Hille er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund (Oslo).
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Han var sønn av Arnoldus Hille og Gina Hille, f. Georgine Børrea Sandberg. Faren ble i 1887 biskop i Hamar, og var en av de ledende teologene i Den norske kirke på slutten av 1800-tallet. Etter å ha blitt cand.theol. i 1905 virket Henrik Greve Hille fra 1906 til 1913 som lærer på Frogner skole i Kristiania, for deretter å bli hjelpeprest ved Vår Frelsers kirke i Kristiania i 1913. Dette gjenspeilet farens karriere, for Arndolus Hille hadde også vært lærer noen år etter teologstudiet før han ble prest. I 1918 ble han sogneprest i Varteig, hvor han samme år fikk sønnen Arnoldus Hille med kona Ragna, f. Bjerke. De fikk to år senere sønnen Harald Hille, som ble arkitekt. I 1922 fikk de datteren Elisabeth, og i 1923 sønnen Georg, som i 1974 ble tredje generasjon Hille på bispestolen i Hamar. Fra 1926 til 1931 var han residerende kapellan i Vår Frelsers menighet i Oslo, og deretter domprost samme sted til 1934. Han ble så valgt til biskop av Hamar.

Den 24. februar 1942 la biskopene i Den norske kirke ned sine embeter i protest mot NS-myndighetenes forsøk på nazifisering. Georg Falck-Hansen, og senere Sigurd Haga, satt gjennom resten av krigen som biskop i Hamar. Hille gikk inn i Den midlertidige kirkeledelse, som koordinerte kirkestriden. Dette var ved siden av lærerstriden et av de viktigste elementene i holdningskampen som pågikk under okkupasjonen. Også sønnen Arnoldus var sentral i motstandsarbeid; han var sekretær i Hjemmefrontens ledelse og ble arrestert i 1944.

Etter krigens slutt gjenopptok Hille embetet som biskop i Hamar, men slet med helsa. Han rakk akkurat å gravlegge sin venn Ronald Fangen før han selv døde i mai 1946.

Kilder

Eksterne lenker