Steinkjer landsgymnas
Steinkjer landsgymnas, opprinnelig Steinkjer private landsgymnas, senere Steinkjer off. landsgymnas og Steinkjer gymnas var et landsgymnas som åpnet i 1932 i Steinkjer med Johan Kvarving som rektor og skulle hovedsakelig ta imot elever fra den nordre Trøndelagsregionen.
Bakgrunn
Utdypende artikkel: Landsgymnas
Stortinget vedtok 1914 at det det skulle opprettes en ny skoleform, som hadde ikke krav til eksamen fra middelskolen, da dette var en skole som hovedsakelig fantes i byene, og ble slik en barriere for ungdom fra landet som i så fall måtte flytte hjemmefra i 12 årsalderen for å begynne på byenes fireårige middelskole etter 5. klasse på folkeskolen. Til landsgymnasene var det derfor krav om syvårig folkeskole og et år på framhaldsskole for opptak, og landsgymnasene var fireårige.
Etablering
Viktige initiativtakere for å få etablert skolen var Inntrøndelag ungdomssamlag og Steinkjers ordfører Adolf Ribsskog som sto for åpningen av Steinkjer private landsgymnas høsten 1932. Dette var mellomkrigstidens store skolehending i Steinkjer.
Drift
Johan Kvarving var rektor i hele landsgymnasets levetid, og fortsatte som rektor ved Steinkjer gymnas fram til 1982.
Fram til det nye gymnasbygget sto ferdig i januar 1935, foregikk undervisningen i bystyresalen i de gamle kommunelokalene på Sneppen. Skolen manglet spesialrom og måtte derfor leie på folke-/realskolen. Grønlandsfareren og tidligere husmannen fra plassen Grinda under Trana gård i Steinkjer, Kristian Kristiansen var nabo til kommunelokalene og lånte ut stuen sin til lærerrom.
Skolen startet 2. september 1932 med 45 elever, og tre lærere. Foruten Kvarving som rektor var Julius Stamnes og Jorlief Johnsen var de første lærerne. I 1933 ble filologen Ragnar Houg ansatt, og ble ved skolen fram til 1939.
Elevetallet vokste hurtig, fra de to klassene ved starten med 45 elever, allerede ved skoleåret 1939/1940 hadde skolen syv klasser og totalt 180 elever. Skolebygningen hadde opprinnelig en etasje og en underetasje. I den opprinneelige bygningen hadde hovedetasjen hadde fem klasserom og lærerrom, og underetasjen tre rom, hvorav ett ble brukt til laboratorium. I 1939 ble gymnasbygget påbygd en etasje og ominnredet noe.
Under andre verdenskrig ble skolen stengt og rektor Kvarving ble i mars 1942 arrestert av okkupasjonsmakten og avskjediget fra stillingen og satt på Falstad fangeleir. Også fire andre lærere og åtte elever ble arrestert. Det ble derfor ikke avholdt noen eksamener våren 1942.
I 1947 ble skolen, som de øvrige private landsgymnasene overtatt av det offentlige, og skiftet derfor navn til Steinkjer offentlige landsgymnas.
Høsten 1962 flyttet skolen til Guldbergaunet, med egne klasserom, spesialrom, administrasjonsfløy, lærerrom og idrettshall. I dagens skole er avdeling Gulbergaunet lokalisert i disse lokalene. Skolebygningen fra 1935 ble fra da kalt «Gammelgymnaset» og etter hvert også kalt «Blåbygget».
Opphør
Behovet for denne skoleformen ble etter hvert mindre, særlig med utbyggingen av realskolene fra 1930-årene og i etterkrigstiden. Landsgymnasene opphørte med ny lov i 1964, opphørte det følgende året og de tidligere landsgymnasene ble vanlige gymnas, i dag videregående skoler.
Nord-Trøndelag fylke overtok som eier av skolen, som ble et ordinært treårige skoletilbud. Skolen fikk da navnet Steinkjer gymnas. Landsgymnasbygget fra 1934 ble revet 21. mai 1993.
Tidligere elever
Blant de tidligere elevene var:
- Odd Storm (1943), arkitekt
- Odd Asbjørn Mediås (1950), senere skoledirektør
- Karl Aartun, agronom og redaktør
- Jørn Sandnes, historiker
Kilder
- Gudleiv Forr og Helge Vold (red.): Landsgymnaset, Det Norske Samlaget, Oslo 2007, ISBN 978-82-521-7138-9
- Steinkjer landsgymnas, Steinkjerleksikonet