Otta stasjon

Otta stasjon, tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Pillarguripiggen i bakgrunnen.

Otta stasjon ligger på Otta i Sel kommune, 288 meter over havet. Fra Otta stasjon til Oslo S er det 297,24 km. Stasjonen ble høytidelig åpnet 29. oktober 1896, og ordinær drift ble startet 2. november 1896. Strekningen til Tretten stasjon ble da tatt i bruk, etter at strekningen sørfra var åpnet fram til Tretten i 1894. Banen ble fra da av benevnt Eidsvoll-Ottabanen (EOB), inntil den ble forlenget videre til Dombås i 1913, og videre over Dovrefjell til Trondheim i 1921 og fikk navnet Dovrebanen.

Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av Paul Due, og levert og satt opp av Strømmen Trævarefabrik. Stasjonen hadde en restaurant og et poståpneri, det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.

Videre ble det bygd en stor lokomotivstaller, siden Otta ligger omtrent midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utganspunkt og endestasjon for 4 lokalgodstog, Gt. 5253/54 til Åndalsnes (5254 nedlagt 1963), Gt. 5281/81 fra Hamar, Gt. 5287/88 fra Hamar og Gt. 5701/02 til Støren (nedlagt 1965). Etter krigen var damplokomotiver av type 26 (til 1963), type 30 (til 1965), type 31 (1961-1968), type 49 (til 1957) og type 63 (til 1965) et vanlig innslag på Otta.

Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.

Foto: Jernbanemuseet

Otta stasjon har i dag egen turistinformasjon og fungerer som en felles skysstasjon for både tog, buss og taxi, med mye trafikk videre mot Vågå og Vestlandet.

Kilder

• Store norske leksikon.
• Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
• http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
• Norsk Jernbaneklubb – Stasjonsdatabasen
• Jernbanemuseet
• Jernbane.net
• «Banedata 2004»

Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.