Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)
| Trettbråtan | |
|---|---|
| |
| Husmannsplassen Trettbråtan nordvest for Vardeberget (Vardåsen). Glomma i vest. Kartverkets historiske arkiv (1887) | |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 54 |
| Bnr: | 26 |
| Type: | Husmannsplass |
Husmannsplassen Trettbråtan var en av de største plassene under Sæter nordre i tidligere Vinger kommune. Gjennom det meste av 17- og 1800-tallet var Trættebraaten navnet som ble brukt på plassen.
Det var strid mellom grunneierne på Sæter om hvem som var den egentlige eieren av Trettbråtan. I 1757 hadde Arne Dagfinnsens enke på Sæter nordre stevnet oppsitterne på gardene Haug og Tronsrud fordi de skulle ha bemektiget seg plassen.
Det hersket uenighet om eiendomsretten i lang tid, og da Haug og Tronsrud i 1769 falt fra som grunneiere, fikk husmann Peder Olsen (1727 – 1807) fornyet bygsling av Sæter nordres eiere, Ole Larsen Gumpungrud og Haagen Arnesen.
I store deler av den tiden det hersket tvil om eierskapet til Trettbråtan, var Peder Olsen bruker av plassen. Peder var gift med Marte Syversdatter (1713 – 1773) og hadde fem barn der den yngste var født i 1764.
Neste bruker var antagelig Ole Mikkelsen (1728 – 1802) som fikk bygselbrev i 1784 av prokurator Gulbrand Larsen. Ole var gift med Marte Henriksdatter (1718 – 1800) og hadde datteren Tora født 1736.
Tora og ektemannen Ellef Monsen (1755 – 1819) fikk to sønner. Ole født 1789 og Anders født 1794 som ble brukere etter foreldrene. De fikk bygslingen fornyet i 1825 av Peder Hansen Sæter som to år tidligere hadde kjøpt Trettbråtan som dermed igjen ble en plass under Sæter nordre. I bygslingen ble det stilt krav om at guttene skulle forsørge moren og svare 4 daler i året som avgift.
Anders Ellefsen var gift med Gunne Arnesdatter fra Brenna og døde her på Trettbråtan i 1858, visstnok uten barn. Broren Ole og kona Anne Olsdatter fra Kapstad og deres åtte barn som var født i årene 1809 til 1830, flyttet fra plassen før Anders døde.
Nå kom Martin Hansen (1797 – 1863) av finneslekta Pentikäinen fra Brandval Finnskog og kona Goro Olsdatter (1797 – 1872) til Trettbråtan, og etter dem hadde sønnen Hans plassen.
Hans Martinsen (1831 – 1889) var i sitt første ekteskap gift med Karen Arnesdatter (1824 – 1858) og fikk fire døtre, den siste samme måned som Karen døde. Som enkemann fikk Hans Martinsen fire barn med Randi Arnesdatter (1846 – 1938) fra Tjernsli øvre.
Den eldste av barna var Mentz Hansen Kjærnsli (1871 – 1936). Deretter Betzy Amalie Kjærnsli (1880 – 1972), Gunda Mathilde Hansdatter Kjærnsli (1885 – 1979) og Hans Hansen Kjærnsli (1889 – 1977) som endte opp som hovedkasserer i Akers Sparebank.
Som "Husmand med Jord" kunne Hans i 1875 fø 1 hest, 3 kyr, 1 kalv, 4 sauer og 1 gris. Det var sådd vel 2 tønner korn og 1 skjeppe erter og satt 3 tønner poteter. Både husdyrholdet og avlingene tyder på at Trettbråtan var et stort bruk.
Randi Arnesdatter og Hans Martinsen inngikk ekteskap i 1889 samme år som yngste barnet ble født. Hans døde 18. mai samme år, og Randi og barna flyttet tilbake til Tjernsli øvre der hun var født og oppvokst.
Etter dette kom det ikke nye brukere på Trettbråtan. Isak Boger kjøpte hovedbygningen og flyttet den til Boger. Fram mot 1938 grodde plassen delvis igjen. Det ble dyrket poteter og fór på deler av plassen under krigen (1940 - 1945). I 1962 ble de nedlagte åkrene beplantet med gran som før 2020 er hogd og plantet på nytt.
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 472. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Gravminner i Norge, DIS
- Ellev Monsen, Sæter Nordre i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Hans Marthinsen, Trættebraaten i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Hans Marthinsen, Trættebraaten i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
Koordinater: 60.2201502° N 11.9832846° Ø