Olaf Klausen (1846–1913)

Olaf Klausen (født på Kongsberg 1. januar 1846, død i Drammen 21. november 1913) var filolog og overlærer.

Olaf Klausen var sønn av lærer ved Kongsberg middelskole og gårdbruker Timand Klausen og Else Margrethe Hostvedt. Klausen tok examen artium i 1864 og filologisk embetseksamen 1878. Han var timelærer ved Kongsberg middelskole i 1864 og 1867–1873, lærere ved Aars og Voss skole 1865–1867, lærer i norsk ved bergskolen på Kongsberg 1867–1873, klasselærer i Molde 1875–1877, adjunkt i Ålesund 1878–1883, adjunkt ved Drammen offentlige høiere Almenskole 1883–1901, overlærer ved samme skole fra 1901 til han gikk av i 1910.

Harald I. Gløersen skriver i Drammen latinskoles historie gjennom 150 år at det er lett å danne seg et bilde av overlærer Knudsen som pedagog og at tilgjengelige kilder gir et samstemmig bilde. Han gjengir så en uttalelse fra en elev om Klausens undervisning: "Den respektfylte avstand det var mellom oss og de fleste av våre lærere, passet ikke for Klausen; han var som en god venn som leide oss ved hånden og viste oss sine skatter." Hauk Aabel hadde Klausen som norsklærere og Aabel berømmer Klausen som oppleser av litteratur. Aabel sier at Klausen "må bære litt av ansvaret for at jeg gikk til scenen". Klausen var politisk radikal og ifølge Gløersen var han ikke særlig godt likt av de fleste andre i det konservative lærerkollegiet ved Drammen offentlige høiere Almesnkole. Men elevene satt altså svært stor pris på ham og undervisningen hans.

Olaf Klausen var også en svært populær foredragsholder ved arbeiderakademiene (forløper for Folkeakademiet).

Olaf Klausen giftet seg i 1873 med Johanne Kirstine Andersen fra Kongsberg. De hadde fire barn, to av dem døde som barn. Sønnen Trygve Klausen (f. 1876) var advokat i Ålesund og sønnen Sverre Klausen (f. 1880) var filolog og lektor,