Olaf Klausen (1846–1913)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Overlærer Olaf Klausen Kilde: Stiftinga Sunnmøre Museum, Aalesunds Museums samlinger

Olaf Klausen (født på Kongsberg 1. januar 1846, død i Drammen 21. november 1913) var filolog og overlærer.

Olaf Klausen var sønn av gårdbruker og lærer ved Kongsberg Middelskole Timand Clausen (1814–1856)[1] og lærer ved allmueskolen Else Margrethe Hostvedt.[2][3] Klausen tok examen artium i 1864 og filologisk embetseksamen 1878.[1] Han var timelærer ved Kongsberg Middel- og Realskole (fra 1872 het skolen Kongsberg offentlige skole for høiere almendannelse) i 1864 og 1867–1873, lærer ved Aars og Voss skole 1865–1867, lærer i norsk ved bergskolen på Kongsberg 1867–1873, klasselærer i Molde 1875–1877, adjunkt i Ålesund 1878–1883, adjunkt ved Drammen offentlige høiere almenskole 1883–1901 og overlærer ved samme skole fra 1901 til han gikk av i 1910.[2] Han var medlem av sensurkomiteen for examen artium i over 20 år. I 1899 hadde han et studieopphold med stipend i Tyskland,[4]

Klausen var politisk radikal og Harald I. Gløersen skriver i Drammen latinskoles historie gjennom 150 år at han stod i opposisjon til det konservative lærerkollegiet ved Drammen offentlige høiere almenskole.[5] Men elevene satte svært stor pris på ham og undervisningen hans.[6][7]

Gløersen skriver at det er lett å danne seg et bilde av overlærer Klausen som pedagog og at tilgjengelige kilder gir et samstemmig bilde. Han gjengir så en uttalelse fra en elev om Klausens undervisning: "Den respektfylte avstand det var mellom oss og de fleste av våre lærere, passet ikke for Klausen; han var som en god venn som leide oss ved hånden og viste oss sine skatter."[8] En annen elev sier dette om Klausens undervisning i tysk litteratur: " (...) det nakne klasseværelse [ble] som et kunstens tempel', hvor vi fikk åndelige verdier ut over det vanlige, det støv som har så lett for å legge seg over alt det som stykkes opp i lekser, var som blåst bort i hans timer".[6] Skuespilleren Hauk Aabel hadde Klausen som norsklærer, og Aabel berømmer Klausen som oppleser av litteratur. Aabel skriver at Olaf Klausen gjengav eventyret "Presten og klokkeren" bedre enn noen annen han hadde hørt fortelle eventyret, og han hadde hørt både Bjørn Bjørnson og Olaf Klausens fetter, Henrik Klausen, som var en kjent skuespiller og oppleser i samtiden, fortelle eventyret. Aabel sier videre at Olaf Klausen "må bære litt av ansvaret for at jeg gikk til scenen".[9]

Olaf Klausen var også en svært populær foredragsholder og oppleser ved arbeiderakademiene (forløper for Folkeakademiet).[7]

Olaf Klausen giftet seg i 1873 med Johanne ("Hanna") Kirstine Andersen (18.12.1849[10]–20.9.1913[11]) fra Kongsberg. De hadde en datter og tre sønner, datteren og en av sønnene døde som barn. Sønnen Trygve Klausen (1876–1924) var høyesterettsadvokat i Ålesund, og sønnen Sverre Klausen (1880–1969) var filolog og lektor.[2][12]

Referanser

  1. 1,0 1,1 Fortegnelse over de akademiske Borgere ved Norges Universitet 1813-1880. (1881). Christiania
  2. 2,0 2,1 2,2 Overlærer J.A. Schneider: Studenterne fra 1864 (1916), s. 188. Skien
  3. Biofgrafiske Efterretninger m.m. vedkommende Studenterne fra 1831 (1881), s. 8. Kristiania
  4. Hvem er hvem? (1912): 142
  5. Harald I. Gløersen (1966): Drammen latinskole gjennom 150 år, s. 117. Drammen: Harald Lyche & Co.
  6. 6,0 6,1 Harald I. Gløersen (1966): Drammen latinskole gjennom 150 år, s. 114. Drammen: Harald Lyche & Co.
  7. 7,0 7,1 Overlærer J.A. Schneider: Studenterne fra 1864 (1916), s. 204. Skien
  8. Harald I. Gløersen (1966): Drammen latinskole gjennom 150 år, s. 89–90. Drammen: Harald Lyche & Co.
  9. Harald I. Gløersen (1966): Drammen latinskole gjennom 150 år, s. 91–92. Drammen: Harald Lyche & Co.
  10. SAKO, Kongsberg kirkebøker, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1839-1858, s. 58-59 Elektronisk tilgang;https://media.digitalarkivet.no/view/1098/59
  11. SAKO, Strømsø kirkebøker, F/Fa/L0026: Ministerialbok nr. I 26, 1905-1914, s. 385. Elektronisk tilgang: https://media.digitalarkivet.no/view/4839/385
  12. Norges filologer og realister (1933), s. 279.