Laila Schou Nilsen
Laila Schou Nilsen (født 18. mars 1919 i Vestre Aker, død 30. juli 1998) var idrettsutøver, aktiv innen flere idrettsgrener, som ski, skøyter og tennis, og hun var den første kvinne som mottok Egebergs ærespris.
![](/thumb.php?f=Laila_Schou_Nilsen_foto_1952.jpg&width=400)
Familie
Laila Schou Nilsen var datter av innkjøpssjef Wictor Schou Nilsen (1891–1973) og Dagny (1894–1987). Hun forble ugift.
Liv og virke
Laila Schou Nilsen vokste opp på Grefsen i daværende Aker herred. Hun debuterte som idrettsutøver i Bekkelagsrennet i 1931, da hun åpnet rennet og hoppet 28 meter. Siden tok hun fatt på hurtigløp på skøyter, hvor hun debuterte i konkurransesammenheng i 1934.
Siden skøyter ikke var på det olympiske programmet for kvinner under OL i 1936, begynte hun med alpint, hvor hun raskt ble en del av verdenseliten. Under OL i 1936 tok hun bronsemedalje i den alpine kombinasjonen.
Laila Schou Nilsen ble tildelt Egebergs ærespris for 1936, som første kvinne. Selve overrekkelsen fant sted 29. juni 1937, og i følge Aftenposten mottok hun prisen med disse ordene: - Man har hyldet mig for min innsats. I virkeligheten er det jo jeg og alle andre idrettsutøvere som er idretten takk skyldig. Neste tildeling av Egebergs ærespris til en kvinne fant for øvrig ikke sted før i 1980, da prisen ble tildelt Bjørg Eva Jensen.
I årene etter OL fortsatte Laila Schou Nilsen å kombinere ski- og skøytesport, og i 1939 ble hun norgesmester både i hurtigløp og i alpin kombinasjon. Hun kastet seg deretter over en ny idrett, håndball, hvor hun med Grefsen IL vant fire norgesmesterskap og fikk 12 landskamper.
I andre halvdel av 1930-tallet begynte Laila Schou Nilsen også med tennis, som i alt skulle gi henne 85 norgesmesterskap, fordelt på 23 i single, 28 i double, 23 i mix og 11 i lag i perioden 1937-1961. Hun mottok også 12 kongepokaler i tennis.
Hun drev også med bilsport, og vant fem uoffisielle norgesmesterskap i ferdighetskjøring med bil, og deltok i fire Monte Carlo-løp.
Laila Schou Nilsen drev eget firma innen sportsartikler og fritidsklær. Hun hadde også flere idrettsverv, blant annet var hun styremedlem i Norges Idrettsforbund 1965-1969, og nestformann videre fram til 1973. 1968-1972 var hun styremedlem i Norges Olympiske Komité.
Laila Schou Nilsen var medlem av idrettsklubbene Grefsen Tennisklubb og Njård (tennis), Grefsen IL (håndball) og Oslo Skøiteklub (skøyter).
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 6. august 1998 skrev Tore Lian og Carl E. Wang blant annet om Laila Schou Nilsen:
Laila Schou Nilsen vil gå inn i idrettshistorien som kanskje den mest betydningsfulle toppidrettsutøver noensinne samtidig som det står respekt av hennes innsats både som næringslivsleder og leder i organisasjonslivet! For de mange som kom i kontakt med henne gjennom årene og særlig blant sine venner og bekjente vil hun for alltid bli husket som et tvers igjennom fair menneske. | ||
I sin artikkel om Laila Schou Nilsen i Norsk biografisk leksikon, oppsummerer Per Jorsett hennes karriere slik:
Laila Schou Nilsen hører til Norges fremste idrettskvinner gjennom tidene, og når det gjelder allsidighet, er hun utvilsomt den aller største. | ||
Laila Schou Nilsen er gravlagt på Grefsen kirkegård i Oslo sammen med foreldrene.
Kilder og referanser
- Aftenposten 30. juni 1937, om overrekkelsesseremonien for Egebergs Ærespris til Laila Schou Nilsen.
- Aftenposten 6. august 1998, nekrolog av Tore Lian og Carl E. Wang.
- Per Jorsett om Laila Schou Nilsen i Norsk biografisk leksikon
- Laila Schou Nilsen i Historisk befolkningsregister.