Moss Bryggeri

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 24. apr. 2023 kl. 14:03 av MosseøletsVenner (samtale | bidrag) (Korrigert feil link-adresser for "Mosseølets Venner" og "Moss Bryggeri" under Litteratur og Kilder.)
Hopp til navigering Hopp til søk
Ølbrikke fra Moss Bryggeri.
Bryggeriet holdt lenge til i Gernergården, som også er avbilda på ølbrikka over.
Foto: Chris Nyborg (2008).

Moss Bryggeri har en historie som strekker seg tilbake til 1838, da Mathias Calmeyer Gude etablerte Gudes Bryggeri i Moss. Gjennom fusjoner og oppkjøp ble dette etter hvert til Moss Bryggeri, som da det ble nedlagt i 1997 var Norges nest eldste bryggeri etter Aass bryggeri i Drammen.

Gudes første prosjekt var et brennevinsbrenneri i Henrich Gerners gate 6, Dette ble starta opp i 1823. Femten år senere kjøpte han naboeiendommen, nr. 4, hvor det også var et brenneri. Han overførte driften dit, og gjorde om nr. 6 til et ølbryggeri. Blant typene som ble produsert var enebærøl, sundhetsøl, dobbeltøl, fedt juleøl og pottøl. I 1846 prøvde han seg på bayerøl, men dette var ikke vellykka. Først i 1854 fikk han til det, etter å ha ansatt en tysk bryggerimester. Samme år fikk han konkurranse, da Heyerdahl & Larsen Bryggeri ble etablert i Kongens gate 15 av Christian Heyerdahl Bassøe og Thorvald Larsen.

Konkurrentene fikk raskt problemer. Bassøe måtte trekke seg ut, og i 1859 solgte Larsen til Carsten Smith - som var nevø av Gude. Navnet ble endra til Smiths Bryggeri, som raskt gikk inn i et interessentskap med Gudes Bryggeri. Det var Smiths Bryggeri som i 1875 tok i bruk navnet Moss Bryggeri. Gude drev fram til 1881, da han overlot bryggeriet til Harald Gjersing. Han var gift med Gudes datterdatter. Gudes Bryggeri ble da til Hjersings Bryggeri, og så i 1891 til Aktiebryggeriet i Moss. I 1897 skifta det så igjen navn, til Victoria Bryggeri.

De to bryggeriene slet økonomisk, og i 1903 løste de det ved å fusjonere. De kalte seg først De forenede Bryggerier, og fra 1909 Moss Aktiebryggeri. Året etter ble Alfred Heilmann disponent og bryggerimester, og navnet ble Moss Bryggeri og Mineralvannfabrikk. I tillegg til bayerøl, bokkøl, pilsner, lagerøl, pottøl og vørterøl lagde de også selters og brus. Og i 1913 kom et produkt de ble landskjent for, nemlig Moss Maltextrakt. Heilmann etablerte også en kullsyrefabrikk som leverte over hele landet fram til 1930-åra. I 1923 flytta han bryggeriet til Henrich Gerners gate 10, der det ble værende lenge. Neste generasjon, sønnen Carl Alfred Heilmann, ble bryggerimester i 1940 og tok over i 1950.

I bedriftens siste fase kom Lerum-konsernet inn på eiersida, i 1992. Navnet ble endra tilbake til Moss Aktiebryggeri. I tillegg til egen produktlinje, ble det også brygget for andre. Blant annet fikk Arne Brimi brygget mjød der. Det gikk en tid svært bra, men i 1997 klarte ikke bryggeriet seg lenger og måtte melde oppbud. Rettigheter og oppskrifter ble kjøpt opp av ei gruppe mossinger, og plassert i et sovende selskap med navnet Moss Bryggeri. Produksjonsanlegget ble kjøpt opp av danske Harbo Bryggeri i 1998. De produserte billig øl, som ikke falt i smak - og produksjonen ble nedlagt etter bare et par år.

I 2000 tok Widar Salbuvik, som leda gruppa som forvalter rettigheter og oppskrifter, kontakt med Mosseølets Venner. Hansa Borg Bryggeri i Sarpsborg ble involvert, og begynte å lage de gamle øltypene på lisens fra 2001. Dette gikk bra fram til priskrigen på butikkøl i 2005. Da måtte bryggeriet i Sarpsborg innskrenke driften, og mosseølet ble fjerna fra sortimentet. En rekke andre aktører ble kontakta, og til slutt ble Varnaveien Mineralvann med som investor. Dermed kunne man tilby avtaler med minimal eller ingen risiko for småprodusenter. Først i 2009 ble det satt i gang produksjon igjen, og da som et såkalt nomadebrygg - et øl som kan brygges forskjellige steder etter original oppskrift. Berentsen Brygghus i Egersund grep muligheten, og har i tillegg til mossepilsen også produsert en rekke spesialbrygg. Blant annet lagde de Moss Konventionsøl til grunnlovsjubileet i 2014.

Moss Bryggeris Museum holder til i Møllebyen, i en av de gamle produksjonsbygningene.

Litteratur og kilder