Valborg Platou (1839–1928)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Valborg Platou i 1894.
Foto: Brødr. Larm

Valborg Platou, eg. Karen Valborg Elise Platou (født 28. august 1839 i Christiania, død 29. desember 1928 i Bergen) var bibliotekar, journalist, forfatter og kritiker. I 1883 ble hun landets første kvinnelige sjefsbibliotekar da hun i konkurranse med tretten mannlige søkere fikk stillinga ved Bergen Offentlige Bibliotek.

Slekt og familie

Hun var datter av borgermester Carl Nicolai Stoud Platou (1809–1888) og Dorothea Christine Plade Nielsen (1817–1889). Hun var deres første barn, født året etter at de gifta seg. Blant hennes fem søsken finner vi overrettssakfører Carl Ludvig Stoud Platou (1841–1898) og fylkesmann Theodor Christian Stoud Platou (1858–1942). Hun var kusine av juristene Oscar Platou (1845–1929) og Carl Ludvig Stoud Platou (1841–1898). Se forøvrig artikkel om slekta Platou.

Valborg Platou ble ikke gift.

Liv og virke

Hun ble født i Christiania, der faren i 1839 ble fullmektig i Justisdepartementet etter noen år som kopist der. I 1844 flytta familien til Kristiansand, der de ble i bare to år i første omgang. I 1846 bar det videre til Bergen, der faren var assessor ved Bergen stiftsoverrett. I 1853 flytta de igjen til Kristiansand, der faren var borgermester fra 1853 til 1860. Valborg Platou ble også med tilbake til Bergen, der faren var borgermester fra 1860 til 1888. Som vi ser av dette var det en del flytting, men alltid til minst like gode kår.

Fra 1849 til 1853 gikk Valborg Platou på Sophie Wevers pikeinstitutt i Bergen. Hun lærte seg flere språk, og senere foretok hun flere språkreiser for å lære mer, blant annet til København i 1863 og til Paris i 1881. Hun reiste også til England og Tyskland. Ved folketellinga 1865 finner vi henne sammen med foreldrene og flere brødre i Bergen.[1]

Hun ga i 1868 ut diktsamligna Digte, der savn, lengsel og tvil står i fokus – og antas å ha et sterkt innslag av hennes egen opplevelse av tilværelsen. Når man ser hva hun oppnådde i åra etter utgivelsen, er det ikke vanskelig å forestille seg at et liv som hjemmeværende embetsmannsdatter kan ha vært frustrerende. Det ser ut til at hun ble sammen med foreldrene til de gikk bort i 1888 og 1889; vi finner henne i hvert fall hos broren Carl Ludvig Stoud Platou med foreldrene og annen familie i Småstrandgaten 13 i folketellinga 1885.[2] I folketellinga 1891 var hun losjerende i Kaigaten 4.[3]

I 1869 begynte hun som kulturjournalist i De bergenske Adresssecontoirs-Efterretninger. Der var hun ansatt til 1883, det året da hun ble sjefsbibliotekar i Bergen. Ved siden av bibliotekarjobben var hun også medarbeider i Bergens Aftenblad fra 1883 til 1909. Da hun slutta der mente en journalist i Morgenavisen at hun hadde lengst ansiennitet av noen daværende journalist i landet. Hun hadde et allsidig virke i avisene, både som oversetter av føljetonger, teater-, litteratur og kunstkritiker og kulturjournalist.

Ansettelsesprosessen ved Bergen Offentlige Bibliotek var ikke enkel, og Bergen magistrat og formannskapet var gjennom fire avstemninger før de ble enige om å ansette Platou. Hun leda biblioteket fram til 1909. I løpet av disse 27 årene kom hun langt med å få institusjonen inn i et nytt og moderne nygg, en prosess som hennes etterfølger Arne Kildal fullførte. Artiktektkonkurransen var avgjort i Platous tid, menselv om hun klarte å samle inn omkring 100 000 kroner til nybygget ble det ikke byggestart før i 1917. Å få på plass nynygget var tvingende nødvendig, for i løpet av Platous tid som biblioteksjef hadde samlinga økt fra omkring 28 000 til omkring 100 000 bind. Utlånet økte også til over 100 000 i året. Platou gjorde biblioteket i Bergen til et av de aller fremste i landet, godt i forkant av utviklinga i hovedstaden der Deichmanske bibliotek helt til 1933 var i provisoriske lokaler.

En gang mellom 1891 og 1900 kjøpte hun en leilighet i Vestre Torvgate 11, og der bodde hun helt til sin død.[4]

Da hun gikk av med pensjon i 1909 mottok hun Kongens fortjenstmedalje i gull.

Hun døde den 29. desember 1928, og ble gravlagt fra Bergen domkirke den 3. januar 1929.

Referanser

  1. ↑ Karen Valborg Elise Platou i folketelling 1865 for Bergen kjøpstad fra Digitalarkivet.
  2. ↑ Karen Valborg Elise Platou i folketelling 1885 for Bergen kjøpstad fra Digitalarkivet.
  3. ↑ Karen Valborg Elise Platou i folketelling 1891 for Bergen kjøpstad fra Digitalarkivet.
  4. ↑ Jf. Valborg Platou i Historisk befolkningsregister.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Valborg_Platou_(1839–1928)&oldid=1900049»