Olaf Broch (1867–1961)
Olaf Broch (født 4. august 1867 i Horten, død 28. januar 1961 i Oslo) var språkforsker, professor i slaviske språk 1900-1937, gjerne regnet som grunnlegger av slaviske studier i Norge, og en av de første som brukte moderne metoder for å beskrive slavisk fonetikk. Broch var også opptatt av allmenn språkvitenskap, og drev forskning om blant annet norsk språk. Han var dessuten oversetter av litteratur fra russisk til norsk.
Familie
Olaf Broch var sønn av kjøpmann og bryggerieier Johan Anthony Zincke Broch (1827–1923) og Fanny Harriet Caroline Gamborg (1838–1926), og ble gift i 1896 med Ninni Henriette Trampe (1868–1955). Han var bror av blant andre forfatter, illustratør og kvinnesaksforkjemper Lagertha Broch (1864-1952), høyesterettsdommer Erling Broch (1875-1941), boligkontrollør Nanna Broch (1879–1971) og zoolog Hjalmar Broch (1882–1969).
Liv og virke
Olaf Broch vokste opp i Horten. Han tok examen artium i 1885 ved Kristiania katedralskole, og ble som 20-åring sendt til Russland av faren for å lære språket.
Broch tok filologisk embetseksamen i 1893 med fagene norsk, tysk og historie. Han bestemte seg samme år for vie seg til studiet av slaviske språk, og hadde han et studieopphold i Leipzig under professor Leskien. I 1894 studerte han hos den kroatiske slavistprofessoren Vatroslav Jagić i Wien. Mellom 1895 og 1902 foretok Broch flere forskningsreiser til slaviske land, og det var særlig slavisk fonetikk og dialekter som ble hans forskningsfelt.
Brochs første arbeid om slovakiske og hviterussiske dialekter i Øst-Ungarn ble trykt i mellom 1895 og 1899. På oppdrag fra vitenskapsakademiet i Wien besøkte han i 1899 Serbia, og utgav deretter en studie over sørserbiske dialekter. I 1902 ble han invitert av Det russiske vitenskapsakademi til å studere russiske dialekter, som førte til to utgivelser i Russland. Broch studerte også hviterussiske og baltiske dialekter i Vilnius-området.
Olaf Broch ble universitetsstipendiat i 1895 og dosent i slaviske språk ved universitetet i Kristiania i 1896. Dette var den første stillingen i slaviske språk i Norge. I 1900 ble han professor i slaviske språk, særlig russisk, en stilling han hadde helt til han gikk av med pensjon i 1937.
I 1911 utga Broch Slavische Phonetik, som gjerne regnes som hans hovedverk. Han utgav også en russisk grammatikk (1936) og en lærebok i russisk (1945), og skrev også flere artikler om norsk språk. Sammen med E. W. Selmer utgav han Håndbok i elementær fonetik i 1921, som kom i flere utgaver.
Broch var opptatt av de historiske kontaktene mellom Norge og Russland, og skrev artikler om dette temaet. Han skrev også om “russenorsk”, et blandingsspråket brukt av russere og nordmenn i pomorhandelen. Broch var dessuten oversetter fra russisk til norsk, blant annet oversatte han Tolstojs Anna Karenina i 1911 og Dostojevskijs Brødrene Karamasov i 1915.
Olaf Broch ble medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (Det Norske Videnskaps-Akademi) i 1896 og var akademiets generalsekretær 1924-1945. Han var dessuten æresmedlem av flere utenlandske vitenskapsakademier. Broch ble kommandør av St. Olavs Orden i 1946 og innehadde også flere utenlandske ordener.
Bosteder
Ved folketellingen i 1875 et Olaf Broch oppført sammen med foreldrene og fem søsken på Karljohansvern i Horten. Her er han også oppført ved folketellingen i 1885. Ved folketellingen i 1900 er Broch oppført som professor på adressen Fagerborggata 11 i Kristiania. Ved folketellingen for 1910 samme sted er han oppført på adressen Dybwads gate 8. Her bodde han i en årrekke, han er også oppført på denne adressen i adresseboka for Oslo for 1949. I adresseboka samme sted for 1950 er han oppført i Balders gate 18a, og den samme adressen hadde han i adresseboka for 1960/61.
Ettermæle
I et minneord over Olaf Broch i Aftenposten 30. januar 1961 ble han beskrevet slik av sin etterfølger som professor, Christian Schweigaard Stang (utdrag):
| Blant forskere fikk han hurtig et navn. Dette fikk hans elever senere erfare, hvor som helst de kom i den slaviske verden. ... Han overførte i sine studier den moderne fonetikks metoder på det slaviske område. Men dette var hos ham paret med en ganske sjelden, genuin følelse for og fornemmelse av sproglivet i dets intimeste trekk., og samtidig en utpreget evne til å skille ut det vesentlige, det som var de bærende trekk i et sprog. I det små var han en fin iakttager av sprogets enkeltfenomener i deres flokete samspill.I sin teori var han i meget en forløper for hva som skulle utfolde seg flere årtier senere i den moderne strukturelle sprogvidenskap. | ||
Olaf Broch er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Professor er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Adressebok for Oslo 1949
- Adressebok for Oslo 1950
- Adressebok for Oslo 1960/61
- Aftenposten 30. januar 1961: minneord over Broch av hans etterfølger som professor, Christian Schweigaard Stang
- Svein Mønnesland om Olaf Broch i Norsk biografisk leksikon
- Christian Schweigaard Stang m. fl. (red.): Festskrift til professor Olaf Broch på hans 80-årsdag : fra venner og elever . Dybwad, 1947
- Om Olaf Broch i Hvem er Hvem 1948
- Folketellingen for Horten 1875
- Folketellingen for Horten 1885
- Folketellingen for Kristiania 1900
- Folketellingen for Kristiania 1910
- Olaf Broch i Historisk befolkningsregister.