Olav Gjørvad

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 4. nov. 2024 kl. 09:04 av TorolHaug (samtale | bidrag) (Tilleggsopplysning om hans ekteskap)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Olav Gjørvad.
Foto: Totens bygdebok II

Olav Larsson Gjørvad (født 16. mai 1860 i Geiranger, død 29. april 1951) var lærer, kirkesanger og lokalpolitiker. Han virka lengst i Vestre Toten, der han var ordfører 1908-16.

Lærer

Han tok eksamen ved Stord seminar i 1880 og var som nyutdanna ei kort tid lærer i folkeskolen. I 1881 ble han ansatt som lærer ved Kviteseid seminar, der han var til 1889. I perioden 1889-91 var Gjørvad lærer og bestyrer ved Vang høire almueskoleHedmarken.

I 1891 ble han ansatt som lærer ved Rud skole i Vestre Toten, da Ole Skattum slutta. I likhet med forgjengeren ble Gjørvad også kirkesanger i Ås kirke. Gjørvad var ansatt i den kombinert lærer- og klokkerstillinga fram til han pensjonerte seg i 1930.

Politiker

Han var svært engasjert i lokalpolitikken i Vestre Toten. Gjørvad var medlem av herredsstyret i periodene 1903-16 og 1926-31, totalt i 21 år, og hele tida var han medlem av formannskapet. Olav Gjørvad var Vestre Totens ordfører 1908-16 og varaordfører i periodene 1903-05 og 1926-28. I hans ordførertid ble Kolbu og Eina utskilt fra Vestre Toten, og Gjørvad var formann i avviklingskomiteen.

I 1909 stilte han opp i stortingsvalget som varakandidat for Alf Mjøen i enmannskretsen Toten. Duoen fra Arbeiderdemokratene kom til andre valgrunde, men tapte der mot Mathias Blilie og vara Julius Bjørnstad (FV). Marginen var ganske liten, 3 600 mot 3 403 stemmer. Det var bortimot dødt løp i Biri (Bjørnstads krets), Østre og Vestre Toten, og arbeiderdemokratene vant Vardal (Mjøens krets) stort, men tapte i Eina (Blilies krets) og Kolbu.

Han var dessuten den første styreformannen i Toten Kommunale Elektisitetsverk (1914-?), formann i byggekomiteen for Ås kirke og nye skoler i Vestre Toten, styreformann for Hunn husmorskole, nestformann i byggekomiteen for Raufoss kirke og i forstanderskapet for Totens Sparebank, i tillegg til ei rekke andre verv.

Lokalhistoriker

Ungdomsbilde av Olav Gjørvad.

Som pensjonist arbeidde han mye med lokalhistorien på Toten. Fra 1929 var han formann i bygdebokkomiteen og redaktør for bind II, som kom ut i 1937 (førsteutgaven). Arbeidet som bygdebokredaktør var ulønna. I innledningen til boka skriver komiteen at «Av sparsommelighetshensyn har komitéen ikke funnet å kunne anta noen særskilt lønnet redaktør.»

Familie

Olav Gjørvad med familien ved Rud skole.

I 1885, midtveis i hans åtte år lange virke som lærer ved Kviteseid seminar, inngikk Olav Gjørvad et livslangt ekteskap. Slik er dette skildret i hans egne nøkterne ordelag: «I 1885 vart eg gift med Birgit Bjørnsdotter Brekke, f. 1865. Ho er dotter åt Bjørn Johannessen Brekke o. k. Ingebjørg Halvorsdtr. frå Berge, båe frå Morgedal.» Birgit Bjørnsdotter levde til 1959, og paret fikk tolv barn:

  • Lars Sverre (1885-1969)
  • Inga Olava (1888-1981), gift Malterud. Hun var fotograf
  • Borghild (1891-1950), gift Lier
  • Hellbjørg (1893-1969), var fotograf
  • Bjørn (1895-1976)
  • Olav (1897-1971)
  • Signe (1899-1984), gift Evensen
  • Birgit (Bibbi) (1899-1994), gift Brandsæter
Signe og Birgit var tvillinger
  • Solveig (1901-1977), gift Holmstad
  • Synnøve (1901-1984), gift Øfstaas
Solveig og Synnøve var tvillinger
  • Ingebjørg (Bolla) (1903-1982)
  • Steffan (1905-1991). Han var lærer og organisasjonsmann.

Olav Gjørvad ble gravlagt på Ås kirkegard 8. mai 1951.

Kilder og litteratur