lokalhistoriewiki.no

Lillehammer-utstillingen 1937

Sideversjon per 9. feb. 2026 kl. 20:37 av Simen1995 (samtale | bidrag) (<onlyinclude>)

Lillehammer-utstillingen 1937 var en regional utstilling som ble arrangert på Lurhaugen på Øvre Busmoen i Lillehammer fra 23. juli til 15. august 1937.

Inne i Cirkelplassen med inngangspartiet.
Foto: Maihaugen
Kong Haakon VII. ankommer Lillehammer-utsillingen 1937 i Cirkelplassen under regnvær.
Foto: Maihaugen
Lillehammerutstillingen 1937 med Cirkelplassen på Øvre Busmoen, bru over jernbanen mot Brubakken.
Foto: Maihaugen
Boder, folk og flagg i Brubakken.
Foto: Maihaugen

Utstillingen samlet over 100 000 besøkende og omfattet blant annet kunst- og husflidsutstillinger, faglige foredrag, musikk, temadager og kulturarrangementer. Den ble åpnet av kong Haakon VII.

Historie

Den 12. juli 1937 nærmet bygningene til Lillehammer-utstillingen seg ferdigstillelse, og utstillerne begynte montering av sine stands. Utstillingens sentrale punkt var en stor sirkelbygning med bru over jernbanen. Festplassen innenfor sirkelen hadde et areal på omkring 3000 m², her var det også restaurant.

Det var også «Kunsthallen», hvor rundt 35 kjente malere stilte ut arbeider, særlig med motiver fra Lillehammer og Gudbrandsdalen. Ved siden av lå «Husflidshallen», som skulle romme en av de største husflidsutstillingene. Begge disse bygningene hadde et areal på om lag 350 m² hver.[1] Langs hele Brobakken opp mot Liletorget var det fult med stands.

I anledning til Lillehammerutstillingen hadde NSB organisert billigreiser til Lillehammer,[2] og Biri Bilselskap satte opp ekstrabusser.[3]

Åpningen

Lillehammer-utstillingen ble åpnet ved en offisiell seremoni etter at kongen var blitt mottatt på stasjonen av fungerende fylkesmann Snilsberg, Lillehammers ordfører, arkitekt Jensen, og redaktør Lødrup, som ledet utstillingens arbeidsutvalg.

Redaktør Hans P. Lødrup holdt åpningstalen, hvor han særlig framhevet samhørigheten mellom by og bygd og betydningen av å bevare lokal egenart. Han pekte på samtidens sentraliseringstendenser mot storbyene, samtidig som han framholdt interessen for bygdehistorie, museer og tradisjonelle drakter som uttrykk for lokal tilknytning. I talen ble også arkitekt Slåtto, som hadde utformet utstillingens rammer, og byggmester Olsen, som hadde ledet byggearbeidet, særlig takket. Lødrup understreket videre at utstillingen fant sted i jubileumsåret for De Sandvigske samlinger og viste til Gudbrandsdalens kulturtradisjoner. Husflidsarbeidene ble trukket fram som uttrykk for tradisjonelle stilformer, blant annet med røtter i middelalder og barokk.[4]

Deretter ble Reidar Brøggers «Lillehammermarsj» framført av Musikkforeningen under ledelse av Edv. Dahlsveen. Mannskoret Klang framførte så Madsens «No ljósnar Gudbrandsdalen», dirigert av tannlege Olsen.[5] Etter åpningen ble første og siste vers av «Ja, vi elsker» sunget unisont.

I forbindelse med åpningen arrangerte kommunen lunsj for kongen på Lillehammer Turisthotell.

Arangemantet var det største som hadde blit arrangert i Lillehammer til da.

Program

Progamet under er ikke fullstendig da det kan mangle kilder som nevner alle arrangementene.

Dato Arrangement Program / omtale
24. juli «Bygdenes dag»

Søndagen etter åpningen var det arrangert «Bygdenes dag», som var den første av flere spesielle temadager under utstillingen. Programmet omfattet blant annet konsert med Lillehammer Musikkforening ved middagstid. Senere ønsket ordføreren bygdefolket velkommen til utstillingen, før Biri Mannskor opptrådte. Ola Lunde holdt deretter foredrag med tittelen «Kultur og arbeidsliv her i dalen».

Kveldsprogrammet bestod ellers av sang ved Gunnar Bergseng, opplesning ved Alfred Maurstad, oppvisning i folkeviseleik ved dansarringen fra Gausdal, sang ved visesangeren Øivind Lunde samt musikk av Storviks trio.

31. juli «Landbruket- og Skogbrukets dag»

Organisert av Opland skogselskap i samarbeid med Lillehammerutstillingen. Programmet skulle blant annet omfatte foredrag og omvisninger, og det ble ventet at skogdirektør Sørhuus ville være til stede. Denne dagen hadde blitt besøkt av over 5.000 mennesker.[6]

1. august «Handelens- og Håndverkets dag» —
7. august «Hagebrukets, Biavl og Småbrukernes dag»

Arrangert foredrag på festplassen klokken 16, blant annet ved fylkesgartner Olstad om hagebruk, lærer Tvindesæter, som var formann i Norges Birøkterlag, om biavl, samt ved fylkesagronom Lyngstad.

Programmet omfattet også musikk ved restaurantens orkester og sang ved Strangstad. Senere på kvelden ble det arrangert et større kabaretprogram.

Det var dessuten anledning til å besøke Maihaugen om formiddagen, med rabatt for grupper på minst 25 personer.[7]

8. august «Sportens dag»

Det ble blant annet arrangert sundsvømming mellom Vingerom og Lillehammer samt friidrettsstevne. Premieutdelingen fant sted på festplassen. Programmet omfattet også underholdning og dans.

11. august «Bondekvinnenens dag»

Programmet omfattet blant annet omvisning på De Sandvigske samlinger om formiddagen. Etter fellesmiddag marsjerte deltakerne til utstillingsplassen med musikk i spissen. Her ønsket arrangementskomiteens formann, fru Margit Haslund, deltakerne velkommen.

Videre bestod programmet av musikk, sang, prolog og tale ved formannen i Oppland bondekvinnelag, fru Ruth Herberg. Det var også foredrag ved statsråd Johan E. Mellbye, kåseri om utstillingens betydning, foredrag ved Olga Bjoner samt oppvisning i gamle turdanser.

Arrangementet ble omtalt som et større bondekvinnestevne, og det ble oppfordret til bred deltakelse fra bondekvinnelagene i Hedmark.[8]

14. august Trekkspillmesterskapet —
15. august Avslutningsfest —

Galleri

  • Kristen Holbø ved sine malerier i Kunsthallen

  • Mann ved trearbeider i utstillingshallen.

  • Husflidsarbeider i Utstillingshallen.

  • Husflidsarbeider i Utstillingshallen. Åkle og andre vevde produkter.

  • Standen til Fagstad Kolonialforretning A/S, kjøpmann Birger Kildal poserer.

  • Standen til A/S Fjeldhammer Brug.

  • Standen til Thor Bergseng & Co. A/S

  • Standen til Vormens Forenede Teglværker.

  • Her er det passasje over jernbanen til Lurhaugen med Cirkelplassen.

  • Inne i Cirkelplassen med inngangspartiet.

  • Oversiktsbilde på kvelden med terrassen, utstillingshallen ved Brubakken og Cirkelplassen i bakgrunn.

Kilder og litteratur

Referanser

  1. ↑ Hamar Arbeiderblad 1937.07.12. 19370712. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Hamar Arbeiderblad 1937.07.21. 19370721. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Velgeren 1937.07.23. 19370723. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 4-5
  4. ↑ Arbeiderbladet (Oslo) 1937.07.23. 19370723. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ Nationen 1937.07.16. 19370716. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  6. ↑ Hadeland 1937.07.15. 19370715. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 2
  7. ↑ Hamar Arbeiderblad 1937.08.05. 19370805. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  8. ↑ Østlendingen 1937.07.22. 19370722. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Koordinater: 61.11815° N 10.45897° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lillehammer-utstillingen_1937&oldid=2797120»