Reidar Brøgger
Reidar Brøgger (født 11. juni 1886, Ålesund, død 16. april 1956, Lillehammer) var komponist og en sentral skikkelse i musikklivet på Lillehammer.
Han studerte med Johan Svendsen og Karl Nissen og virket fra 1914 som klaverlærer og kordirigent på Lillehammer. Han hadde en egen komposisjonsaften i Oslo i 1924. Før sin død bodde han i Mathiesens gate. Reidar Brøggers veg i Lillehammer er oppkalt etter han.
Utdanning og tidlige år
Som ung ble Brøgger sendt til teknisk skole i København, en forskole til akademiet, der han oppholdt seg i to år. Han fortalte selv at han ofte sov i tegnetimene, mens interessen særlig lå i musikken.
Etter hjemkomsten arbeidet han i to år som kontorist på Løken sorenskrivergård, samtidig som han interesserte seg for gårdsstell. Etter farens død flyttet familien tilbake til landstedet Kringsjå utenfor Ålesund. Han tilbrakte også to vintrer i København sammen med mor og søstre, hvor han ble elev av komponisten Johan Svendsen. Brøgger var til stede ved Svendsens avskjedskonsert som dirigent for Det kgl. kapel kort før komponistens død i 1911.
Virke som musiker
Etter tiden i København arbeidet Brøgger et par år som musikklærer i Ålesund. På grunn av helseproblemer ble han anbefalt av lege å flytte til bedre luft, og kom da til Lillehammer.
Han ble del av kunstnermiljøet rundt Breiset hotell, hvor han møtte blant andre malerne Thorvald Erichsen, Henrik Sørensen, Per Deberitz og Jean Heiberg. Han traff også den danske komponisten Carl Nielsen under dennes ferie i Norge; ifølge Brøgger kjente Nielsen allerede til hans komposisjoner.
De fleste av Brøggers komposisjoner ble senere til på Lillehammer. Han kjøpte Thorvald Erichsens tidligere bolig, den gamle hovedbygningen på Faugstad gård, hvor blant annet Aukrust-sangene og flere klaverkomposisjoner ble skrevet.
Pianisten Mary Barratt Due uttalte i 1931:
«Blant annet har jeg tenkt å spille etpar ting av Reidar Brøgger, han er i grunnen altfor lite kjent. Og han hører til de komponister som gjør seg i radioen — som klinger godt.»[1]
Arbeid i Lillehammers musikkliv
Brøgger var aktiv i byens musikkliv gjennom en årrekke. Han ledet et guttekor, arrangerte elevsoareer med pianospill og holdt egne komposisjonsaftener. For guttekoret skrev han blant annet to julekantater, hvorav den ene ble fremført i kringkastingen.
Han vant også en konkurranse om en ny Lillehammer-sang. Lillehammer-marsjen ble senere særlig kjent, og under Lillehammer-utstillingen 1937 ble denne sangen framført av Musikkforeningen under ledelse av Edv. Dahlsveen. I tillegg skrev han kirkemusikk, blant annet verket Meditasjon for kor, orgel, strykeorkester og solo, som var oppført i Lillehammer og som han håpet skulle fremføres i Oslo. Ved 60-årsalderen uttrykte Brøgger ønske om fortsatt å skrive «nye og gode ting», og håpet at flere av arbeidene skulle bli utgitt, blant annet i forbindelse med jubileet.
Utvalgte verk
- Meditiation, suite for blandet kor, solo, strykeorkester og orgel
- Konsertetyde, for 2 klaver
- Ballade
- Pastorale
- Veslemøy
- Håbalsvake, til Maihaugens 50-årsjubileum
- 2 julekantater
- 4 religiøse sanger
- Seinhaustes, tekst av Olav Aukrust
- Østenfor sol og vestenfor måne, musikk til Sigrid Undsets eventyrkomedie
Kilder og litteratur
- Reidar Brøgger-program Intervjue med komponisten ved Kristian Lange (Innslag i program der Asta Jørgensen Dalseng synger og Rolf Holger spiller klaver). NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation). 19460511. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Andersen, Rune J.: Reidar Brøgger i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 8. februar 2026 fra https://snl.no/Reidar_Br%C3%B8gger
- Slaatto, Anine Wollebæk. Lillehammer-profiler : artikkelsamling. Lillehammer. 1976. Digital versjon på Nettbiblioteket. side 123-126
- Erichsen, Thorvald. Thorvald Erichsen på Lillehammer. Utg. Lillehammer bys malerisamling. Lillehammer. 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gate og gutu. Utg. I samarbeid med Thorsrud, Lokalhistorisk forl.. Lillehammer. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Tvo songar op. 14. Oslo. 1929. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Referanser
- ↑ Hallo! Hallo!. Oslo. 1931. Digital versjon på Nettbiblioteket. side 5.