Storgata (Oslo)

Mal:Thumb høyre Storgata er ei gate i det sentrale Oslo, i bydelene Oslo sentrum, St. Hanshaugen og Grünerløkka. Den går i dag fra Dronningens gate ved Kirkeristen til Nybrua, og er en av byens eldste gater.

Da Storgata ble anlagt, antagelig kort tid etter at byen ble flyttet i 1624, lå den i sin helhet utenfor vollene og den egentlige by. Den var en hovedinnfartsåre fra Vaterlands bru gjennom forstadsbebyggelsen inn til Store Voldport. Gata fulgte et annet løp enn i dag. Den gikk fra Kirkeristen til krysset med dagens Brugata, og fulgte i hvert fall fra 1700-tallet så det som nå er Brugata til Vaterlands bru. I denne perioden ble gata gjerne kalt Vaterlands Storgade.

Det nåværende gateløpet videre fra krysset med Brugata ble anlagt på 1700-tallet. Den var da en tilførselsvei til løkkeeiendommene i området, fram til omtrent der Hausmanns gate nå ligger. I 1827 ble den opparbeidet helt fram til Akerselva, i forbindelse med at Nybrua sto ferdig dette året. Selskabet for Oslo Byes Vel deltok i denne prosessen, både veibyggingen og beplantning langs den siste delen av veien. På dette tidspunktet fikk Brugata sitt nåværende navn og Storgata sitt nåværende løp. I 1784 hadde forøvrig området fram til Brugata blitt innlemma i byen, og området langs Storgata nord for Brugata ble innlemma i 1839.

Helt fra trikken kom til Oslo har Storgata vært en viktig sporveisgate, og fortsatt har flere trikke- og busslinjer hovedtrasé gjennom gata. Tidligere svingte en del trikker ned Brugata, men der er det ikke lenger trikkespor.

Forstadsbebyggelsen langs Storgata ble tidlig preget av handel og håndverk. Fortsatt i dag er gata, og spesielt den sørlige delen, først og fremst en forretningsgate.

Eiendommer i Storgata

Nr.	Navn/beskrivelse	Oppført	Historie	Bilde
1	Doblouggården, femetasjes forretningsgård	1899–1902	Oppført for grosserer Christian Larsen. Navn etter Brødrene Dobloug, manufakturforretning fra 1901. Nå annen næringsvirksomhet.
2-4-6	1973	Moderne forretningsbygg	Oppr. tre bondehandelsgårder, ca. 1700. Nr. 4 revet, men eksisterer ikke lenger. Nybygg 1973 til kontor og forretninger. Norges Automobilforbunds kontorer 1973–2010.
3	1700-tallet	To og en halv etasjes forretningsgård	Ombygd flere ganger. Da justisråd Paul Thrane eide gården var den sentrum for Oslos musikkliv. Waldemar Thrane vokste opp her. Norsk Speidermuseum.
5	1955	Seksetasjes forretningsgård	Postmoderne fasade fra 1991.
7	1901	Femetasjes forretningsgård	Konfeksjonsfabrikken og -butikken Stor-Ko-Fa 1929–1988.
9	Ca. 1848	Bygård	Reist for kjøpmann Thomas Gjørstad
10a-12	1933–1934	Forretningsgårder	Tidligere håndverkergård, Schougården, oppført 1818 for garvermester Hans Helge Schou. Nå to funksjonalistiske forretningsgårder, ark. Ole Sverre
13a			Buddhistorgansisasjonen Karma Tashi Lings samlingssenter
15	1886	Gilbogården, treetasjes gård	Navn etter børstefabrikant Ole Gilbo, forretningen i drift ca. 1900–1987, senere McDonald's
17	1870-åra	Bolighus med forretninger
18	1881	Treetasjes bolig- og forretningsbygg	Carlings Magasin for herrer fra 1920-åra, jeansbutikk fra [[1980
18	Ca. 1900	Gresviggården, forretningsgård	Kontor- og forretningsbygg, navn etter Gresvig sykkelfabrikk som holdt til der fra 1910-åra
22	1898–1900	Forretningsbygg	Dekker hele kvartalet til Stenersgata. Dovrehallen lå tidligere her.
21-23			Nå del av Folketeaterbygningen (Youngs gate 2). Tidligere Basarhallene, apoteket Løwen, posthus 1813–1832.
24	1700-tallet	Oppført som stall og driftsbygninger	Stallen er bevart
25	1916	Seksetasjes forretningsgård	Jugendstil, ark. Rudolf Jacobsen. Først Olympia kino, senere Konfektionshuset og kinoen Scala Teater.
26	1898–1899	Femetasjes forretningsgård	Tidl. kjeglebane, trykkeri og konfeksjonsfabrikk. En rekke serveringssteder i andre etasje, først Mercur avholdskafé.
27	1837		Fasade fra 1931. Tidligere overrettsprokurator Schjødts hus, med det katolske Olavskapellet, første katolske kapell etter reformasjonen. Deretter boktrykkere. Rivningsdiskusjoner i 2010. En av Oslos eldste murgårder.
28	1895	Fireetasjes leiegård	Kaffistova fra 1930-åra, Follestad & Co fra 1923, nå andre butikker.
31	Ca. 2000	Forretningsbygg	Tidl. forretningsgård fra 1859, Fortuna Bryggeris ølhaller fra 1891, Arbeiderforeningen av 1894 fra 1890-åra. Revet 1990-åra, nybygg for Sparebank1.
33	1938	Nietasjes kontorbygg	Tidl. Christiania tukthus, revet 1938. Nybygget under okkupasjonen 1940–1945 det tyske Stadtkommandantur. Etter krigen Norges statsbaners hovedadm., nå i Prinsens gate.
34	1971	Gunerius kjøpesenter	Kjøpesenter fra 1971, erstattet tidl. handelsbygg fra 1879 som erstattet eldre driftsbygninger
34b	Tidlig 1800-tall?	Toetasjes gård	En av gatas eldste bygninger. I andre halvdel av 1800-tallet eid av garver Charles Borgen. Gullsmed Paul Bjerke hadde forretning fra 1960-åra.
36a	1932	Salgshallen, basarbygning	Erstattet Basarhallene ved Youngstorget da disse ble revet.
36		Mangelsgården	Tidl. Prins Christian Augusts Minde, senere Christiania Gassverks adm.bygg, Arbeidsformidlingen og Arbeidsløses kafé
37	1860-åra	Kontorbygg
38	1940	Blå Kors-huset, nietasjes forretnings- og kontorbygg	Forsamlingssal (600 plasser), Blå Kors-klinikk for rusavhengige. MiRa-senteret.
40			Oslo kommunale legevakt
42		Krohgstøtten	Monument for statsråd Christian Krohg.
45			Tidl. Restaurant Cordial, gammel Oslorestaurant fra ca. 1900.
51	1937	Åtteetasjes kontor- og industribygg	Funksjonalistisk stil.
53			Tidl. Christiania Gassverk
55			Stiftelsen Anker Studentbolig og Hotel

Kilder

• «Storgata» i: Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
• Arkitektur og historie i Oslo på artemisia.no (se oppføringer for Storgata)