Marie Jørstad (1833–1923)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 30. aug. 2021 kl. 17:10 av Marianne Wiig (samtale | bidrag) (utvidet)
Hopp til navigering Hopp til søk

(Birgitte) Marie Jørstad (født 4. september 1833, Fåberg, død 31. mai 1923, Kristiania) var journalist, oversetter, redaktør og skolehagepioner. Hun etablerte den første skolehagen i Kristiania i 1905 og var redaktør for blant annet Husmoderen .

Familie

Marie var datter av Berthe Marie Hansen (1796–1891) fra Bærum og fogd Østen Jørstad (1793–1882) fra Gausdal. Hun hadde en eldre bror, Enevold Andreas (f. 1831) og en yngre søster, Caroline Antonie (1844–1924). Da Marie var ni år flyttet familien til Balestrand, der de bodde i fogdegården Askelund med stort anlagt hage. Hun beskrev senere årene i Sogn som det som uten tvil hadde påvirket hennes ytre liv mest.[1]

I 1846 flyttet familien til Drammen, der Marie gjennomgikk en ettermiddagsskole. I følge Illustrert biografisk leksikon hadde hun dessuten utdanning som huslærer, noe Oldfux, alias Harald Hals, i 1965 beskrev som "(...) rene ingenting, men ble ennå den gangen holdt for tilstrekkelig for unge damer av pen familie. Livets hensikt og mål for dem innskrenket seg jo også til ekteskap, subsidiært stell av aldrende foreldre. Det siste falt i Marie Jørstads lodd."[2] Om livet hennes fram til 1883 skriver Illustrert biografisk leksikon "Datter, hushjælp, havedyrker".[3] I 1865 og 1875 bodde hun i følge folketellingene med foreldrene på gården Eidareng i Askim. Søsteren Caroline giftet seg i 1872 og flyttet fra Askim.

Etter at faren døde, flyttet Marie med moren til Kristiania, der de i 1885 bodde i Industrigaten 34. I 1891 drev broren Enevold gården Eidareng, men i 1900 hadde også han flyttet til Kristiania. Johanne Larsen Sandbækken (f. 1842) fra Spydeberg var tjenestejente for moren og Marie i Industrigaten og også for Marie i Balders gate 15, der hun i følge folketellingene bodde i 1900 og 1910.

Oversettelse og oppdragelse

Fra 1883, året etter at faren døde, virket Jørstad som journalist i blant annet Morgenbladet og Dagen. Fra begynnelsen av 1890-tallet begynte hun i tillegg å oversette bøker. Den første kom ut det året hun fylte 60. Det var barneboken Vesle-Svarten (1893), som i følge reklamen var en fri bearbeiding av Henning Wendells svenske bearbeiding av Anna Sewells Black Beauty[4] (senere oversatt under tittelen Silkesvarten). Også Trofast, en Hund, som fortæller sine Oplevelser (1895) var en gjenfortelling i fri og forkortet form av Margaret Marshall Saunders' Beautiful Joe. Begge bøkene ble tilegnet Foreningen til Dyrenes Beskyttelse i Kristiania. For den første ble hun tildelt foreningens medalje i bronse.[5] Bøkene var populære og ble trykket i nye opplag etter Jørstads død i 1923. Joe. En engelsk viserguts historie (1893) ser ut til å være en mer direkte oversettelse av Emma Gellibrands J. Cole. The story of a boy. Hun var også redaktør for Den vesle skøieren : fortælling fra Australien (1903) av Ethel Turner.

Jørstad oversatte også bøker for voksne. Hvorledes børn ikke bør oppdrages (1894) var en fritt bearbeidet versjon, tilpasset norske forhold, av den franske advokaten Fernand Nicolaÿs (1848-1922) Les Enfants mal élevés : étude psychologique, anecdotique et pratique. Nicolaÿ blir i fransk Wikipedia beskrevet som en militant katolikk med antimoderne og patriarkalske holdninger.[6] Også Ved 17-20Aars Alderen (1895) bygger på skrifter av Nicolaÿ, i tillegg til Carl Hilty, professor Weitbrecht m.fl.[7] Av bøkenes forord går det fram at sognepresten i Uranienborg menighet, Harald August Arnesen, hadde gått god for innholdet. Jørstad oversatte også biografien Charles Gordon som kristen og som Soldat.

Redaktør for Husmoderen

Fra 1896 til 1913, det året hun fylte 80, var Jørstad redaktør for Husmoderen. Tidsskrift for hus og hjem, som utkom med tre nummer i måneden. Bladet startet som et tillegg til Norsk Landmandsblad i 1887, og Jørstad videreførte tradisjonen med et praktisk orientert innhold. I tråd med denne redaksjonelle linjen fikk abonnentene fra 1897 hvert år Husmoderens håndbøker med på kjøpet. Disse hadde temaer som ernæring, kjøkkenstell, husets økonomi, rettslige forhold i hjemmet osv.

I et intervju med Morgenbladet i forbindelse med 80-årsdagen uttalte hun at hennes tanke hele tiden hadde vært at Husmoderen og Nylænde skulle arbeide trofast side om side. "Det ene mere i agitatorisk Retning for at faa Kvindernes Retigheter anerkjendt. Det andet formidlende ved at holde sine Læsere a jour med Utviklingen."[8]

Jørstad var også redaktør for Norsk Dame-Almanak fra 1903 og til sin død i 1923.

Skolehagesaken

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.


Medvirkning og redaksjon

Fotnoter

  1. ↑ Illustrert biografisk leksikon: s. 457
  2. ↑ Byminner, 1965: s. 25-27
  3. ↑ Illustrert biografisk leksikon: s. 457
  4. ↑ Aftenposten 1893.12.07. Digital versjon på Nettbiblioteket: s. 2
  5. ↑ Nordre Trondhjems Amtstidende 1894.03.31. 18940331. Digital versjon på Nettbiblioteket: s. 1
  6. ↑ Fernand Nicolay på
  7. ↑ Fornavn ikke oppgitt på tittelbladet.
  8. ↑ Morgenbladet 1913: s. 2

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Marie_Jørstad_(1833–1923)&oldid=1658030»