Fredfoss Uldvarefabrikk
Fredfoss Uldvarefabrikk var en tekstilindustribedrift på Hedenstad utenfor Vestfossen i Øvre Eiker. Fabrikken var i drift i perioden 1895 til 1966, med unntak av årene fra 1924 til 1935, da ledelsen valgte å la bedriften stå på grunn av dårlige konjunkturer. Ullvarefabrikken ble anlagt av svensken Johan Albert Larsson, og mange av hans landsmenn tok seg arbeid her og bosatte seg i nærheten. Området rundt fabrikken fikk derfor navnet «Vesle-Sverige». Fra 1916 og fram til nedleggelsen var Fredfoss en del av konsernet De Forenede Uldvarefabrikker.
Grunnleggelse og ekspansjon, 1895-1916
Fabrikken ble startet i 1895 av svenskene Johan Albert Larsson og J.L. Tidstrand, som kjøpte en del eldre trebygninger som hadde vært i bruk av Ekers Papirfabrik og Ekers Chemiske Fabrik, samt rørledning, turbin og vannrettighetene i Møllabekken. Eiendommen ble gitt navnet Fredfoss.
Driften startet som et ullspinneri med 6 arbeidere og et svært beskjedent maskineri, men alt etter to år ble fabrikken utvidet med et veveri, samt farveri og appreturavdeling. Arbeidsstokken økte raskt til omkring 30. Larsson var daglig leder fra starten, og han overtok som ene-eier i 1898.
Fabrikken ble utvidet på nytt i 1902-03, blant annet med en utbygging av vannfallet og innsetting av en ny vannturbin på 100 hk, samtidig som både spinneri og veveri ble utvidet. Fabrikken produserte dress-og kjoletøyer og ulltepper, samt garn til spinning og veving. I 1906 startet fabrikken et lokalt utsalg på «Vidar» i Vestfossen. Dette ble etter hvert til Auestad manufakturforretning.
Kort etter åpnet tilgangen på elektrisk kraft muligheten for ny ekspansjon. Fabrikken fikk sin første kraftstasjon på 150 hk i 1909, og i 1911 ble det satt inn et nytt aggregat på 34 hk. Dessuten var J.A. Larsson en av drivkreftene bak Haugsund Elektricitetsverk, som ble etablert i 1912. I årene 1910-12 ble også selve fabrikken utvidet med en større murbygning. Da utvidelsen var fullført i 1912, hadde fabrikken 8 «selfactor» samt 50 vevstoler, og bedriften sysselsatte omkring 125 arbeidere. To år seinere ble de gamle trebygningene revet, mens murbygningen ble forlenget for å gi plass til utvidelsene i farveriet og appreturavdelingen. Fabrikkbygningen hadde dermed fått den formen den har i dag. Mange fagarbeidere og annet nøkkelpersonale hentet Larsson fra sitt fødeland, og området rundt fabriken ble på folkemunne kjent som «Vesle-Sverige». Her bygde fabrikken flere større gårder som arbeiderboliger: Arken, Langgården og Uglebo.
De forenede Uldvarefabriker (DFU),1916-1924
Tallet på arbeidere var en periode oppe i 200, men råvaremangel førte til innskrenkninger under 1. verdenskrig. I 1916 solgte J.A. Larsson fabrikken til det nystartede aksjeselskapet De Forenede Uldvarefabrikker (DFU), der han selv ble administrerende direktør. Hans bror, Axel Larsson, rykket opp som bestyrer ved Fredfoss. I hans tid ble det oppført en ny murbygning med kontorer og lager. Selskapet sto dessuten bak byggingen av en ny vei til Vestfossen sentrum, Fredfossveien. Larsson ble etterfulgt av G. Frenzel i 1922, mens C. Schwigk overtok bestyrerstillingen året etter.
Samme år som bedriften gikk inn i DFU, ble Fredfoss Tekstilarbeiderforening startet, og perioden som fulgte var preget av konflikter mellom bedriften og fagforeningen, blant annet med en langvarig streik i 1918.
Ny drift og modernisering under DFU, 1935-1966
Omkring midten av 1920-tallet ble tekstilindustrien rammet av fallende priser og sviktende avsetning. Da DFU besluttet å innskrenke produksjonen innenfor konsernet, førte det til at Fredfoss inntil videre ble nedlagt. Først i 1935 kom fabrikken i gang igjen, da den overtok produksjonen av ulltepper og møbelstoff, som tidligere hadde foregått ved Skauger Fabrikker. I årene som fulgte, spesialiserte Fredfoss seg på framstilling av bomullstepper og pledd. Rett før krigen ble det dessuten satt i gang produksjon av kunstsilke, med 40 vevstoler og egen appreturavdeling. Henrik Hole var driftsbestyrer fra 1935 til begynnelsen av 1960-tallet.
Rett etter krigen ble det foretatt en ny utvidelse, ved at den tre-etasjes fabrikkbygningen ble påbygd en fjerde etasje. Utover på 50-tallet ble også driften rasjonalisert ved å installere nytt maskineri.
Nedleggelsen
DFU-konsernet ble imidlertid rammet av krisen i tekstilindustrien, og på midten av 1960-tallet ble det besluttet å avvikle produksjonen ved Fredfoss. Bygningene ble deretter solgt til Vestfossen Vaskeri, og deretter til Follo Vaskeri. DFUs fabrikkutsalg ved Fredfoss var imidlertid i virksomhet fram til 1981. De gamle industribygningene ble i 2000 kjøpt av «Den Kristne Menighet» (DKM-Eiker) og drives nå som Fredfoss Kulturpark.
Kilder
- Erichsen, Egil Werner: 75 år i norsk tekstil. Aalgaards Uldvarefabrikker - A/S De Forenede Ullvarefabrikker D.F.U. 1870-1945. (Oslo 1947)
- Johnsen, Nils: Eker, Træk av en storbygds saga. (1914)
- Muntlig informasjon fra Tom Ramberg