Leksikon:Avtak

Sideversjon per 3. feb. 2008 kl. 00:33 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Ny side: '''Avtak'' I. Nedsettelse av skylda på en gård, oftest som følge av flom eller ras. Avtaksforretninger, som beskrev og vurderte skaden, ble holdt av sorenskriver og [[lagrettemann|l...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

'Avtak

I. Nedsettelse av skylda på en gård, oftest som følge av flom eller ras. Avtaksforretninger, som beskrev og vurderte skaden, ble holdt av sorenskriver og lagrettemenn, før 1830 gjerne i fogdens nærvær, og måtte approberes ved kongelig resolusjon. Avtaksforretninger før 1814 finnes derfor i resolusjonsseriene i Rentekammerarkivet i Riksarkivet. Avtak ble i regelen gjort i både skatteskyld og landskyld, men ofte med noe forskjellig beløp. For skader som kunne utbedres, ble det gitt midlertidig avtak, eller også skattefrihet for noen år. Fra 1680-årene til 1814 kjenner en ca. 2500 permanente og temporære avtak (E. Øvrebø: Om avtaksforretninger, Heimen XV).

II. (Gammelnorsk aftak n. og aftaka f., i nyere tid også aftog) d. e. drap, avlivelse.

Forfatter: K.J.

<protect>Mal:NHL</protect>