Døde 1951–2014

Døde 1951–2014 er en kilde som ligger i Digitalarkivet, og som har oversikt over nær sagt alle som døde i Norge mellom 1951 og 2014, samt mange nordmenn som døde i utlandet. Det dreier seg om en konstruert kilde, da den er laget ut fra arkivuttrekk fra Folkehelseinstituttet (FHI). Lista inneholder over 2,5 millioner personer.

Lyrikeren Gunvor Hofmos oppføring i registeret over dødsfall 1951–2014, Klikk på bildet for å se det i lesbart format og for å finne direkte lenke til kilden i Digitalarkivet.

Bakgrunnen for at kilden ble konstruert var FHIs deltakelse i Historisk befolkningsregister. For å kunne avslutte livsløp for personer i registeret måtte det inn en kilde som hadde denne informasjon. Utgangspunktet var Dødsårsakregisteret hos FHI. Dette kunne ikke legges ut som det var, ettersom dødsårsaker er sensitiv informasjon og dermed klausulert.

Registeret finnes kun som søkbart materiale; det finnes ikke noe originalmateriale på papir, og dermed heller ikke noe som kan skannes. I og med at materialet ikke er transkribert, men trukket direkte ut fra digitale registre, vil det ikke være avvik mellom de publiserte materialet og selve kildematerialet.

Innhold

Opplysningene som er med er navn, kjønn, fødselsdato, dødsdato, alder ved død, bostedskommune eller -land ved dødsfallet samt kommunen eller landet dødsfallet skjedde i. Navnet skal i utgangspunktet stemme med skrivemåten i Folkeregisteret, men dette er ikke alltid tilfelle. Særlig innføringer fra før 1964, da vi fikk et sentralt folkeregister, kan ha annen skrivemåte på navnet enn den offisielle, men senere skal det være den offisielt registrerte navneformen som er brukt uten at man helt kan garantere avvik.

Det finnes 2 526 906 personer i materialet. Dette har blitt sammenlikna med antall dødsfall registrert av SSB. I perioden 1951–1996 ser det ut til at materialet er så og si komplett - det er svært få som mangler. I perioden 1997–2014 er det omkring 8000 personer som mangler. Det er uklart hvorfor disse mangler, men trolig henger det mest sammen med uregistrert migrasjon som har ført til at dødsfall ikke er fanga opp i Dødsårsakregisteret.

Det er ingen planer om å forlenge kilden etter 2014. Årsaken til dette er at dødsfall etter 2014 stort sett er under kontroll når det gjelder Folkeregisterets oppføringer, slik at det ikke kan forsvares å bruke ressurser på dette. En eventuell utvidelse er dermed avhengig av annen finansiering og ligger nok i så fall et stykke fram i tid.

Bruk

Den mest åpenbare bruken av registeret er det å finne dødsdato. Men det er også andre viktige opplysninger man kan trekke ut, som kan være svært interessante i slekts- og personalhistorisk sammenheng:

• Bostedskommune eller -land ved dødstidspunktet forteller hvor personen var bosatt. Dette er det mest åpenbare stedet å lete etter en grav, og det gir en pekepinn om andre kilder som bygdebøker, lokalaviser og så videre.
• Kommune eller land der dødsfallet skjedde gir innsikt i hvor man skal lete etter nærmere opplysninger. Det er spesielt aktuelt der det kan ha vært noe dramatisk omkring dødsfallet (ulykke, kriminell handling eller annet) som kan ha funnet veien inn i lokalavisene.
• Fødselsdatoene kan være ukjent for den som leter. Men dersom man vet den fra før, er dette en ekstra sikkerhet for at man har funnet rett person.