Veinotater fra Fjære

Veinotater fra Fjære

Dårlig kjøretøy på dårlig vei mellom Arendal og Kristiansand (Tegning av maleren Johannes Flintoe (1786-1870))

Allmannleden

I boka "Klebersteinsindustrien i vikingetiden" (Arne Skjølsvold 1961) omtales Allmannleden. Dette forklares som leden som knyttet forbindelsen mellom kystdistriktene. Det ble brukt det gamle uttrykket Þjoðleið. Den gamle havna på Hesnesøyene lå langs denne leden.

Sverre Steen forteller at "...allmannveien likesom allmannleden er også i sagaene noe bestemt, ikke bare en tilfeldig vei gjennom dalen eller en tilfeldig kurs mellom to nes, men virkelig en ved gammel skikk og bruk hevdvunnen og ved folks bot og vøling og opmerking farbar ferdselsvei." Og videre: "Langs Sørlandskysten øst for Nesset har vi havner som Esjunesøyene, Hesnes i Fjære; Randarsund like utenfor Kristiansand og Hellesund litt lenger vest. Homboresund, i Eide sogn i Aust-Agder, nevnes også et par ganger som havn for hærskib og hyrdinger. — Men den viktigste av alle Sørlandshavnene var Seløyene like vestenfor Lindesnes. Her møttes kong Inge og kong Eystein tilfeldigvis med sine flåter og sluttet forlik istedenfor å kjempe; her lå baglerne i havn på ferden vestover i 1207; samme høst lå kong Inge og Håkon jarl her med birkebeinerhæren og ventet på bør til Bergen. Seløyhøsten kalte man den siden...."

Utskyldsgårder

Historikeren Asgaut Steinnes fant et mønster mellom gårdene på sørvestlandet som kan tyde på plassering langs gamle ferdselsårer. Se utskyld. I Fjære gjaldt dette gårdene Kroken, Tørå, Esketveit og Skotta.

Spedalen - Spor av gammel ferdsel?

Yngvar Nielsen skriver om gamle veier og ferdsel. Der peker han på spor av gammel ferdsel og losji av reisende, særlig pilegrimmer på vei mot Nidaros. Det finnes lite dokumentasjon omkring dette annet enn gjennom sagn eller stedsnavn. Spedalen er et eksempel på et stedsnavn som kan indikere dette.

"I den ældste tid var enhver rejsende, som færdedes langvejs, udelukkende henvist til den private gæstfrihed. Først sent opstod der med den mere og mere udvidede færsel trang til offentlige herberger langs landevejene. Den katolske gejstlighed var her blandt de første, som stræbte at afhjælpe denne mangel Ti ikke alene var det en pligt for klostrene at forsørge syge og fattige rejsende; men det måtte også, eftersom pilegrimsvandringer bleve mere almindelige, blive magtpåliggende for gejstligheden overhovedet, at pilegrimene skulde kunne få herberge på sine vandringer uden at ligge private til byrde. Således fremstod der efterhånden på forskellige steder, dog fornemlig langs de veje, som førte til St. Olafs helligdom i Nidaros, hospitier, der underholdtes af klostre, biskoper og domkapitler. De efterretninger, der ere bevarede om disse, ere imidlertid kun yderst sparsomme; i mange tilfælde kendes deres tilværelse kun gennem sagn eller af endnu existerende stedsnavne (Spitalen, Spedalen, Huspital,) der vise, at der på de steder, som bære disse navne, engang i fortiden har været sådanne institutioner."

Lorents Rynning skriver i Bidrag til norsk almenningsrett (1934) om gårdsnavnet "Spetalen" m.v.

"Endelig har vi i Fjære herred nord for Grimstad et gårdsnavn av denne type. Det er det nuværende stoppested på Grimstad-Frolandsbanen, Spedalen gn. 23, én km nordvest for Vigkilen, som går op fra havet forbi Grimstad til Viggårdene. Gården, som nu har 8 bruksnummer, har antagelig været herberge både for dem som kom sjøveien, og for dem som reiste over land eller over Roverud (Rorevann??) til det 15 km nedenfor liggende neste hvilested gn. 74 i Landvik, Skiftenes, hvor første ledd kan være forkortet av skjótskipti, det gamle norske navn på skysstasjon, eller iallfall kan bety at vannveien endte her. Spedalen ligger midtveis mellem Knardalsvann i øst og den store Roresjø i vest, som deler mellem Hommedal i vest, Fjære i øst og Øyestad i nord. Nærmeste gården innenfor er Bringsvær (Bringsfjǫrđr), som tillike har gitt skibredet og bygdens ting sitt navn, og hvortil i 1668 lå vestre Knardal som underbruk. Herredet har i alt 52,3 km- skog, utmark, snaufjell, innsjøer og myr mot 7.7 km aker og eng. Mulig inneholder Bringsfjǫrđr det eldre navn på Vigfjorden, idet sjøen tidligere har gått høiere op enn nu, og den nordenfor liggende del av herredet har da kanskje dannet et enn mere avsondret utmarksområde for sig. Om hvorvidt dette har været almenning i den tid Spedalen blev bygget, tør dog intet sikkert sies. Kun skal nevnes at hele dette område nord for Spedalen nu er 5 km bredt og noget over 5 km langt og består av myr, skog og fjell. Ca. 1850 fantes her adskillig tømmerskog, som er nedhugget under den tids sterkt drevne skibsbygging. På kartet sees for øvrig navn som Fjæreheia (157 m), Finskog, Taule (= vanskelig adkomst), åsen Ulvekula, seteren eller plassen Skrubdalen samt gn. 42 Bjørnetrå. Første ledd i dette navn avleder Rygh av mannsnavnet Bjǫrn eller Bjarni, annet ledd er trǫđ, optråkket plass. Men første ledd kan også komme av dyrenavnet bjǫrn som motsetning til de to foran nevnte stedsnavn1.

Gammel ferdsel over Rorevann

Arnt Stensvands bygdehistorie fra Landvik forteller oss mye om Fjæres historie:

"Skiftenes har altid ligget bekvemt for båttrafikk. Man kunde komme vandveien over Søndlevand i syd og vest og over Rorevand syd og øst. Man kan ro helt til Lintveit, og derfra har man i århundrer hatt en trafikert vei til Helle, og derfra ned elven med båt til Arendal. Det var altså en gammel handelsvei gjennem denne linje helt fra Håbbeslandshei i Birkenes."

Kleine veier på 1700-tallet

I tiden 1731 til 1742 var Jacob Jersin Undall sorenskriver med bosted Kolbjørnsvik. Han betjente et stort distrikt. I 1735 skriver han høytidelig brev til kong Christian VI i København. I brevet beklager Undall seg over veiene i distriktet. Han beskriver dem som forferdelige, uframkommelige og tidkrevende. Han ber derfor om lov til å tilsette en fullmektig som kan avlaste ham i arbeidet. Sorenskriveren fikk lov til dette.

Hovedveien gjennom Fjære forbi Bjørnetrø

"Den gamle hovedvei gjennem Fjære gikk like forbi husene på Bjørnetrø. Langs denne vei, som blev nedlagt i 1885, er en vakker gammel allé av lønn."

1752-54: Postturene i Norge

I Digitalarkivet kan man bla i en protokoll som viser postrutene innen riket; fra Christiania til Trondheim, Bergen-Christiania, Stavanger-Kristiansand-Christiania m.v. Sannsynligvis er oversikten satt opp i anledning vurdering av kostnader og lønn for postbudene. Protokollen kan leses på denne lenken.

Fra Kristiansand til Arendal var følgende gårder ansvarlige:

12. Lister og Mandal fogderi:

• 22. Ytre Strømme
• 23. Hamre

13. Nedenes fogderi

• 1. Birkenæs
• 2. Tvede
• 3. Lofthus
• 4. Birkestøl
• 5. Kalvild
• 6. Dolholt
• 7. Haabestad
• 8. Store Omholt
• 9. Lille Omholt

For gården Haabestad i Fjære er det bøndene Bent og Kiedel (og én til?) som er nevnt som beboere.

Se mer i Anne Tone Aanbys "Fjære bygdebok: Håbbestad krets".

1827: Klassifisering av hovedvei forbi og ned til Grimstad

I lov om Veivæsenet av 28. juli 1824 heter det at alle offentlige veier i Norge skal klassifiseres som hovedveier eller bygdeveier. I "Den Norske rigstidende" finner vi kunngjøringer om dette. Det var amtmannen som skulle foreslå dette og så skulle klassikasjonen stadfestes ved kongelig resolusjon.

I Nedenes og Råbyggelagets amt ble bl.a. følgende veier klassifisert som hovedveier:

• Landeveien fra grensen mellom Akershus og Kristiansands stift gjennom Nedenes fogderi forbi Arendal til Mandals fogderis grense
• Den vei som fører til Grimstad (fra hovedveien gjennom amtet)

Rorechausseen til Grimstad

1856: Aftenbladet forteller om åpning av Rorechausseen

I Stortingsmøtet 28/7/1854 vedtas i punkt 28: «Anlæg af en ny Vei mellem Rorevandet i Nedenæs Amt samt Kjøbstaden Grimstad, under Betingelse af, at der til Anlæggets Udførelse af vedkommende Distrikter bidrages en Halvdel af Overslagssummen.»

I 1857 er veianlegget ferdig. Samlet kom anlegget mellom Roresanden og Grimstad på 16.470 spd. Dette er 6.370 spd mer enn kalkulert.

1875: Forbud mot smalfelgede hjul

På et amtsmøte i 1875 ble det vedtatt forbud mot "smalfælgede Hjul" på flere veistrekninger i Nedenes amt, blant annet "De under Anlæg værende Hovedveie mellem Arendal og Grimstad" og "den gamle Hovedvei i Fjære."

1880: Carl Anton Boes andragende til Stortinget

I "Dokument No. 50. 1881. Fra Veikomiteen" er gjengitt C. A. Boes forslag om bevilgning til den indre linje mellom Arendal og Grimstad. I sitt dokument gjennomgår Boe forutsetningene for beslutningen om trasévalget for veien mellom de to byene. Man hadde både en indre linje, via Strubru, og den ytre via Fevik. Boe peker tydelig på forutsetninger som han mener er brutt. Distriktets kommuner og private ville skyte inn midler til veianlegget, men dette forutsatte parallell utbygging av begge traseer. Boe har selv lovet kr 4.000.-, og det henger vel bl.a. sammen med hans interesser i Lunde gård og Rygenefossen. Veimyndighetene og departementet hadde vært meget klare på denne forutsetningen, men da saken kom til vedtak i Stortinget ble den ytre linje prioritert. Dette skjedde bl.a. på grunn av innspill fra Formannskapet i Grimstad, i aller siste øyeblikk. Det skinner i gjennom at Boe er meget frustrert over dette. Han ber nå om at ubalansen rettes opp og beskriver et kostnadsbilde der det bevilges kr 58.000.- til Asdal-Strubru, og det samme til strekningen Strubru-Vik. Konkret formulerer Boe følgende forslag til vedtak i Stortinget: "Jeg tillader mig ærbødigen i henhold det Anførte at indstille til Storthinget at fatte Beslutning om, at førnævnte Beløb 114.000 Kroner til Veianlægget "Arendal-Grimstad", sammes indre Linie fra Asdal-Vig, bevilges som Forskud paa Bevilgning i næste Veibudgettermin til dette Veianlæg." Boes forslag undertegnes av O. T. Lindstøl, L. liestøl, Ole Lilleholt og andr. Holm. Disse var vel stortingsrepresentanter fra regionen.

Ved behandling i Stortinget 16. februar 1881 vedtas enstemmig at Boes forslag oversendes Veikomiteen.

I en innstilling fra Regjeringen av 7. juni 1881 ber statsråd Vogt om at Stortinget går inn for et vedtak som viser at strekningen Asdal-Strubru prioriteres og iverksettes så snart det er sannsynliggjort at allerede igangsatte veiprosjekter gir et underforbruk slik at man finner rom for denne delen av den indre linje. Dette er i tråd med Stortingets forutsetninger i vedtak av 16. mai 1881.

1900: "...da Færdselen paa Bygdeveiene inden Herredet er forholdsmæssig liden".

Våren 1900 drøfter herredsstyret i Fjære behovet for veivoktere i herredet. Amtets veikomite innstiller på at det må være to veivoktere i Fjære. Amtet skal da dekke 1/5 av lønnen, begrenset til kr 100 for hver. Det antydes også at man kan forvente bidrag fra staten. Men Fjære herredsstyre var ikke enige i dette. Kanskje var økonomien medvirkende til beslutningen? Men enstemmig vedtar herredstyret at det er nok med én veivikter i Fjære, "...da Færdselen paa Bygdeveiene inden Herredet er forholdsmæssig liden."

Amtsbidrag

Fjæres veier var nøye knyttet mot regionale og nasjonale samferdselsløsninger. Det var naturlig å forvente at herred, amt og storting sammen bidro til drift og utvikling. Men dette var en stadig kamp om å fordele de knappe midler.

I 1905 vedtok herredsstyret enstemmig å be om et årlig bidrag på kr 200.- fra amtet til vedlikehold av herredets hovedveier..

Fra "Aust-Agder fylke gjenom 100 år. 1837-1937", Jens Vevstad 1943:

"Arbeidet med å få lagt om den Sørlandske hovudveg vestanfor Arendal tok lang tid. Ein stubb av den indre lina gjenom Øyestad, Arendal—Asdal, blei lagt om 1866—68 og så fylgde Asdal—Strubru —Vik 1881—86. Den ytre lina, Arendal—Hisøy—Fevik Grimstad, blei bygd 1874—81. Spørsmålet om hovudvegen Grimstad Lillesand var framme mange gonger. Det galdt om ein skulle velje den indre lina gjenom Landvik eller den ytre gjenom Eide. Amtstinget valde i 1888 Eidelina. Stortinget gav i 1890 den fyrste løyvinga til denne vegen som blei bygd i 1890—1901. Ein liten stubb frå Lillesand til Vestre Moland kyrkje blei bygd i 1905—7. — Der var for med statstilskot bygd vegar frå Roresanden til Åmlid i Herefoss (1879—89) og fra Skiftenes ved denne vegen til Koveland (1886—90), som før hadde vegsamband med Mjåvatn i Froland. Ved desse vegane kom den Sørlandske hovudveg i samband med både vegen Birkeland—Hynnekleiv og Arendal- Evjevegen."

Sømsveien

I 1904 gjør Herredsstyret endelig vedtak om opparbeidelse av veien fra Fevik til Søm. I herredsstyremøtet 24/11 1904 vurderes to innkomne anbud. Alfred Andersen, Klepp tilbyr å bygge veien, uten steingjerder, for kroner 2270. Adin Eriksen, Grosvold har levert et anbud på kr 1900.- Eriksens tilbud inkluderer steingjerder. Et forslag om å utsette avgjørelsen falt. Det ble så bestemt å godta Eriksens anbud. Herredsstyret bevilger så kr 1100 til veiprosjektet, og setter enkelte forutsetninger. Veien skal være 10 fot bred. Det forutsettes også private bidrag på kroner 800.- samt fri grunn, fyll, stein og grus. Det forelå en skriftlig erklæring om disse bidrag fra "Komiteen for Veianlægget".

1914: Veiskilt i Fjære

På møte i Fjære herredsstyre 14/2 1913 blir flere rundskriv fra amtmann, arbeidsdepartemenet, veidirektør og amtsingeniør referert. Veidirektøren opplyser at det nå er vedtatt fire internasjonale merker for å varsle 1) skarp kurve, 2) veikryss, 3) jernbaneovergang i plan, og 4) åpen rende tvers over veien. Merkene skal plasseres ca 250 meter fra det vanskelige sted. Slike skilt koster kr 2.-/2.25 pr stk. Herredsstyret vedtar enstemmig at man ikke kjøper noen av disse.

1940: Dybedalsveien tas i bruk

I august 1940 tas veien fra Vassbekken og Dybedal og opp til Dømmesmoen i bruk. Veien ble bygget som såkalt "ungdomsarbeide". Kostnaden dekkes av staten. Det er avtalt at hagebruksskolen skal holde den ved like, unntatt ekstraordinære forhold. Grunneierne har gitt fri grunn. Faglig ledelse av arbeidet hadde oppsynsmann Lien og bestyrer Ola Nordal var anleggsleder. Aust-Agder landbruksselskap bidro med oppstikning og kalkyler. Agderposten forteller at syv gutter fra Fjære, fire fra Landvik, fire fra Øyestad, to fra Gjerstad og en fra Grimstad deltok i arbeidet. Veistykket er 1100 meter og minstrebredden er 3,2 meter. Kostnaden ble samlet kr 14 160.-

Snøbrøyting

1899/1900

I herredsstyremøtet i april 1900 gikk man gjennom regningene for snøbrøyting sist vinter. Noen av regningene ble sendt tilbake for utfyllende informasjon, men lista gir en oversikt over hvem som gjorde jobben og hvilke volum arbeidet hadde:

• Salve Olsen Hodnebrog - kr 126.-
• Niels Halvorsen Eskedal - kr 120.-
• Peder Pedersen Tørvoldt - kr 206.25
• Nils R. Aanonsen - kr 312.-
• O. T. Tønnevold - kr 230.-
• Joh. Terjesen, Vig - kr 364.-
• Ole Danielsen, Sæveli - kr 220.50
• Edv. Andersen, Grimstad - kr 364.-

1900: Kommunal brøyting "Rødnes til Breivik"?

Før jul 1900 behandler heredsstyret en søknad fra Anders Tellefsen Brevik "paa egne og naboers vegne" om at kommunen overtar snebrøytingen på veien fra langbryggen på Rønnes til Breivik. Med femten mot én stemme ble søknaden avvist.

1912-1914

I herredsstyrets møte i desember 1911 valgte man hvem som skulle utføre brøytingen på ulike veistykker og til hvilken pris:

Veistykke	Ansvarlig	Kroner
Grimstad - Sævelid	Oskar Larsen	14
Grimstad - sognebyttet (Rorechausseen)	M. G. Norli	14
Trydes verft - Hesnes	Johan Knutsen	8
Hesnes - Rønnes	Jens Jahnsen	8
Sævelid - Salverød	Johannes Eriksen	14
Salverød - Fevik	Kristian Huseland	14
Fevik - sognebytte	Jens Clementsen	14
Vik - Lien	D. Linnestad	14
Lien - Strubo	K. Lien	14
Trydes - Aarstallet	Ole Ribe	14
Fjære kirke - Vik	Lars Lih	6
Fevik - Søm	fattiggaarden	8

1952

Haslaveien: I februar 1952 behandlet Fjære herredsstyre en oppfordring fra oppsitterne på Hasla - og blant annet Harald Thaulow - om at kommunen skulle holde veien åpen om vinteren. I formannskapets drøfting ble det vist til at om man forpliktet seg på å holde oppe veien Søm-Hasla, ville man måtte gjøre det samme andre steder. Herredsstyret bestemte enstemmig at spørsmålet er veivesenets ansvar.

1940-1970: Debatter om Fjæreveier

Lokalavisene er en spennende kilde til vår lokale historie. Her er noen notater fra Agderpostens arkiv, knyttet til veier i Fjære:

• 2. april 1940 drøfter Aust-Agder fylkesting en veiplan for perioden 1940-47. I drøftingen markerer Fjæres ordfører Tønnevold, at han opplever at herredet blir tilsidesatt i forhold til andre herreder, og særlig innlandskommuner. Tønnevold peker på ønsket om å få vei Espenes – Bødkerhaven. Fjæres ordfører blir imøtegått av andre, og bl.a. sies det at ”Fjære var ferdig med sin veibygging før mange av innlandsbygdene fikk begynt.” (Agderposten 3/4/1940)

• Det er en del av samferdselsutviklingen at de enkelte gårdsbruk i kommunen har tjenlige veier. Fjære kommune yter noe støtte til opparbeidelse av gårdsveier. I 1948 drøftet herredsstyret søknader fra atten oppsittere. Debatten viste at det var vilje til å støtte, men ulike vurderinger av om støtten skal være fast 2/3-støtte, eller om for eksempel veinemnda skulle vurdere den enkelte søknad.

• Naudenes-svingen: I Agderposten 7/7/1955 kalles svingen nede ved jernbanelinja for ”dødssvingen”. Det fortelles at veien til Roresand ”visstnok” er 101 år, anlagt ”for bedagelig og trygg hestetrafikk og utelukkende for å bringe hestene frem til Rorevannet der tømmeret lå. Da var man nødt til å legge svingen så nær vannet som mulig. Men tømmertrafikken fra Rore på vogn og slede er for lengst en saga. Nå kjører gigantiske tømmerbiler og brede busser på veien som før var Blakkens og Brunens tumleplass”. Det er i et leserbrev til Agderposten at dette kommer frem. Det er undertegnet ”flere”. Innlegget av sluttes med en sterk appell til veisjefen om å utbedre svingen, før ulykken er ute.

• I desember 1959 bevilger herredsstyret 10.000 til utbedring av bygdeveiene. Fylkets veikontor yter tilsvarende. Midlene er tiltenkt brukt til snuplass helt nede i bukta på Rønnesveien, til utbedring av en veistubb i Grautholla og utbedring av veien fra Fjæresvingen til Fjære kirke. Etter innspill fra Tørvolt skulle man også utbedre en ødelagt veimur i nærheten av Lunde. (Agderposten 24/12/1959)

• I 1961 planlegger veivesenet vei fra Håbestad. Der er noe skepsis i herredsstyret over trasévalget, bl.a. fordi den foreslåtte veien vil ødelegge en brønn, flere frukttrær og samsidig skjære av 3 mål jord. I samme debatt peker Einar Steensohn på at man burde kunne få til en rimeligere vei, eksempelvis slik man gjorde i Kleppekjærveien der det hele ble utført av et privat firma. Prisen er viktig, også fordi herredet selv må dekke 2/3 av omkostningene. Mot slutten av debatten minner Johs. Sandkjær om at det trenges vei mange steder i Fjære. Denne aktuelle Håbestad-veien vil kun komme fire fem bruk til gode. Og så nevner han ”For øvrig var det ofte slik at når det kom god vei til gårds, så var det første folk gjorde å benytte den til å flytte i fra”. (Agderposten 29/9/1961)

• I november 1964 får fylkestinget fremlagt et forslag om å nedgradere ca 85 meter av veien Lunde – Kroken fra fylkesvei. Dette kalles ”å nedlegge offentlig vei”. Det åpnes også for å drøfte om veien Tønnevold – Løvåsvollen – Landvik grense skal oppgraderes til fylkesvei. (Agderposten 26/11/1964)

Arendal-Grimstad

1874: I Stortingsmøte 16. februar 1874 presenteres et privat forslag fra "Nedenæs Amts Representanter m.fl." om bevilgning fra statskassen til veinalegget fra Arendal til Grimstad. Forslaget behandles i veikomiteen.

1877: Stortinget bevilger kr 144.000 til hovedveianlegg fra Arendal til Grimstad. Samtidig bevilges kr 80.000.- til vei fra Rorevannet i Landvik til Omlid i Herefoss sogn.

1879: I oktober blir broen ved Vippa, veistrekningen fra Vippa til Trålum og fra Fevik til Bie overlevert. Det var veibestyreren, kaptein Conradi, som stod for dette. Amtmann Bonnevie tok i mot den nye veistrekningen. Kommunebestyrelsene i Arendal, Hisøy, Øyestad, Fjære og grimstad var representert. De lokale lensmenn og amtsveimester Grønn var også til stede.

1881: Høsten 1881 flyttes postruten fra den indre vei til den nye ytre. "Postdepartementet har, skriver "Vestl. Tid." bestemt, at Posten i Ruten mellem Christiania og Christianssand fra indeværende Aars Høst bliver at befordre direkte fra Arendal til Grimstad og omvendt, og Nersten fra samme Tid bliver at nedlægge som Poststation. Posten vil altsaa komme til at kjøre den nye Vei mellem Arendal og Grimstad, hvilket synes hensigtsmæssigst, da noegen Tid antagelig vindes derved, og al Gjennemgangstrafik forøvrigt gaar ad den ydre Linie."

1883: I kongelig proposisjon nr 10/1883 foreslås:

• 1) "Fuldførelse af Hovedvei fra Arendal til Grimstad, Strækningen Strubru til Vik (57,300 - 1/2 Distriktsbidrag);
• 2) Fortsatt Hovedvei fra rorevand i Landvik til Omland i Heirefos (40.000 - 1/2)"

• 

  1882: Grimstads valgmenn skal til Arendal, i snøføyke, og må gjøre vendereis.

1910: Automobilen

Automobilen bliver vistnok Fremtidens Befordringsmiddel; hurtig og let kan man komme frem og naar det som nu vistnok overalt er Tilfælde, at kun dygtige og paalidelige Chauffører faar Lov at kjøre, behøver man ikke som mange tror, at nære nogen Frygt for at benytte dem.

Igaar havde vi Anledning til at tage en Tur til Grimstad med den Prøvevogn, som det bekjendte Necharsulmers Fahrradswerk har sendt hertil. Turen var meget behagelig og forløb i alle Dele udmærket. Vistnok var der endel Heste, som viste sig ængstelige for det dem uvante Syn, men som Regel er det Kjørekarlene, som er mest nervøse.

I hvert Tilfælde, hvor det viste sig, at disse havde ondt for at klare Hestene (som de forresten bare gjør yderligere nervøse ved Slag og Rykning i Tømmerne), steg Vognstyreren ud og ledede altid uden mindste Vanskelighed Hesterne forbi Maskinen.

Denne Maskine er på 6-14 H. K. 4 Sylindret og i Forhold til sin Styrke af stor Ydeevne, ligesom den er lety at behandle og styre, den kan saaledes kjørende i fuld Fart standses helt paa 3-5 Meter.

Generalagenten for Norge Hr. E. Enderlé er her paa Stedet nu og kan for Interesserede træffes i Arendals Motorforretning, som repræsenterer Fabriken her paa Stedet.

I Formiddag viste Vognen, at den kan klare noksaa store Vanskeligheder, idet den til Torvtrafikanternes store Forundring med Lethed kjørte opover den bratte Bendiksklav, svingende paa Toppen og kjørte henover Hylleveien.

Landvikveier forbi Fjære

Arnt Stensvand skriver:

• "Når man kjører Sørlandsveien fra Molland til Grimstad, kommer man straks til Morholt og så op for en liten bakke i en liten dal til Morholtmoen, og straks efter henimot grænsen av Fjære herred ved Skaregrøms utmark deler veien sig fra Grimstad, og en gren går mot vest til Landvik kirke ogReddal."
• "Denne vakre jordeiendom (Havstad) med 3-4 bruksnumere ligger på nordvestsiden av Landvikvand. Huserekken ligger i sollyset med fri utsikt over våndet, men er på nordvestsiden beskyttet av en skogklædt åsrygg, og hus og haver har på sin solside liggende den gamle Sørlandsvei mellem Landvik og Lillesand. Fra denne vei går en gammel driftsvei op over Dalholtmoen og helt op til Søndle i nordlig retning. Den er til nød kjørbar med vognredskap."
• "Gårdene Torp, Midtstue, Ustrus (Østerhus) og Møretrø lå i en rad langs den gamle Sørlandsvei som gikk tvert gjennem Reddal fra Grøvene til Nærebø og videre vestover skogene. De kaldtes derfor ofte tilsammen grenden, da de lå i Reddals centrum og var noget for sig selv."
• "Lunden er den nordligste gard i Reddal og ligger lunt opmed skogen og fjellene - derav dens navn. Fra Lunden går en gammel driftsvei inn mot Søndle til Lundesanden under Rossefjell. I gamle dage da man la færdselsveiene mere over isene enn nu, har der sikkert været en færjdselsvei sammenhængende helt til Lindtveit i Øiestad og derfra videre til Arendal. Men veiens hovedbetydning var tømmervei fra Søndle til Reddal og Reddalsvand den tid Åkreelven var mere benyttet som fløtningselv, og Strandfjorden var det almindelige utskibningssted for trælast og bord. På et hollandsk landkart er tegnet en vandforbindelse her mellem Søndle og Reddalsvand."
• "Ved Helleren er overfartssted til Kålåsen i Øiestad. Fra Skiftenes eller Tønnesøl er her en snarvei til Arendal for fotgjengere, som korter avstanden omtrent til den halve længde, og hvis ikke bygdepatriotismen var så stor som den er og kunde gi plass for mere almene interesser, vilde her sikkert bli trængt i forgrunden et spørsmål om å finne et bindeledd mellem veiene i Landvik og veiene i Øiestad, således at det virkelig "innen lenge" kunde komme istand mellem Arendal og Kristianssand ved å kjøre direkte nordenom Søndle og Rore over Landvik sogns Øster- og Vesterbygd uten å berøre Grimstad og Lillesand, hvis man ikke har noe å gjøre der."

Helle i Øyestad til Lia og Temse

• I 1891 omtales dette veistykket som "postveien fra Helle i Øiestad til Temsevandet i Fjære".
• Uvær 1891: "Et voldsomt Uveir, med Regn, torden og Lyn rasede ifølge "D.v.Tid." i Torsdags omkring Arendal og afstedkom adskillig Skade. Postveien fra Helle i Øiestad til Temsevandet i Fjære er flere Steder bleven fuldstændig ufarbar, dels ved at den er bleven begraven under Jordskred, dels ved at selve Veilegemet af opsvulmede Bække er bleven undermineret og derpaa ført med ud i Dybet."

Samferdsel i Grimstad-området

Fjære - tidslinje med historiske kart | Kystruter til og fra Grimstad | Fra Arendal til Grimstad med dampskip omkring 1890 | Landeveien fra Hisøy til Grimstad omkring 1890 | Fjæreveier 1904 | Grimstadbanen | Grimstadbanen 1915 | Bilruter i Grimstadområdet | Gatenavn i Grimstad | Veinotater fra Fjære | Farende folk rundt Grimstad og Fjære |