Ris (gård i Oslo)
| Ris | |
|---|---|
| |
| Hovedbygningen med Ris kirke (under oppføring?) til venstre. Foto: Anders Beer Wilse (1930).
| |
| Alt. navn: | Riis |
| Kommune: | Oslo |
| Gnr.: | 41 |
| Adresse: | Risveien 9 |
Ris (gnr. 41) er en matrikkelgård i Oslo, før 1948 i Aker herred. Villastrøket Ris og Ris kirke er bygd på gammel Ris-grunn. Gården har også gitt navn til veiene Risalléen, Risbakken, Risveien og Risstubben.
Historie
Ris er en av de eldste gårdene i Bydel Vestre Aker. Navnet kommer av ordet «ris» for krattskog. Kronen solgte Ris i 1665 til sorenskriver i Aker, Laurits Boyesen. Han bodde på gården, men slekten solgte den videre. En av disse eierne, stiftsprost Otto Holmboe (1710–1773), drev gården som mønsterbruk fra 1749. Han bodde på gården Vinderen, men anla på Ris marmorbrudd, frukthage og fiskedammer. Hans enke solgte gården i 1783 til Halvor Torgersen, som eide Sollerud.
Halvor Torgersen drev gårdsbruk på Sollerud og Ris, og teglverk og trelasthandel. Han drev begge gårdene, men bodde på Sollerud. Ris har siden gått videre til flere etterkommere som har hett Halvor Torgersen. Den første Halvor døde 35 år gammel og sønnen var bare i seks-årsalderen da faren døde og en periode ble gården drevet av hans morfar, Halvor Blinderen på Nedre Blindern. Halvor II ble 47 år, og enken drev gården til eldste sønn Halvor (III) overtok i 1837. Han forbedret husene og bygde nytt fjøs av gråstein. I 1854 innløste han gårdparten Enger, som hadde vært benefisert garnisonspresten i Kristiania. Husmann Ole Nilsen på Slemdal fikk i 1887 rett til å ha to kuer og til å ta raskeved til brensel i skogen.
Halvor Torgersen (IV) overtok gården i 1897 og sluttet avtale med Holmenkollbanen om tomtesalg langs banen. I et gavebrev 29. desember 1913 skjenket han Nedre Slemdals myr på i alt 54 dekar til «distriktets innvånere». Formelt var gaven til «Gråkammen Idrettsplass A/S». Hvis denne ble oppløst, skulle gaven gå over til Slemdals Vel. Dette er Hemingbanen i dag. Halvor Torgersen (IV) ønsket å bevare gårdstunet med husene for ettertiden. I 1921 solgte han Risskogen til Aker og Kristiania kommuner.
Hovedbygningen fra første kvartal av 1800-tallet ble fredet 27. februar 1924i henhold til den daværende Bygningsfredningsloven av 1920. Drengestua og det toetasjes llaftede stabburet, begge fra 1853, samt gårdveien opp til tunet er kommunalt listeført for bevaring
Husmannsplasser
Ris hadde husmannsplassene Trosterud, Øvre (Nordre) Slemdal og Nedre (Søndre) Slemdal og Bakken.
Kilde
- Holden, Finn: Vestre Aker - en bygd blir by, Oslo 2018.
Eksterne lenker og videre lesing
- Ris (gård i Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Riis i folketelling 1865 for Vestre Aker prestegjeld fra Digitalarkivet
- Riis i folketelling 1900 for Aker herred fra Digitalarkivet
- Riis i folketelling 1910 for Aker herred fra Digitalarkivet
- Mal:Akersgårder 1947