Kjølset (Østre Toten gnr. 53)
| Kjølset | |
|---|---|
| |
| Hovedbygningen på østre Kjølset. Foto: Sigurd Røisli (1930-åra).
| |
| Alt. navn: | Kjølseth |
| Først nevnt: | Ca. 1390 (Raudeboka) |
| Sted: | Skreia |
| Sokn: | Balke |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Østre Toten |
| Gnr.: | 53 |
Kjølset er en matrikkelgard (gnr. 53) i Østre Toten. Hovedbølet (bnr. 7 mfl.) ligger rett sør for tettstedet Skreia, og utmarka strekker seg oppover mot Totenåsen. I 1904 var det sju bruksnummer, men i første halvdel av 1900-tallet økte oppdelinga kraftig, slik at Matrikkelutkastet av 1950 har 46 bruksnummer på Kjølset. Mesteparten av de fradelte eiendommene lå i stasjonsbyen Skreia, som vokste fram etter ca. 1900, men i mellomkrigsåra ble det også delt fra noen bureisingsbruk opp mot åsen. Pr. 2020 er det 114 bruksnummer under Kjølset, som har gitt navn til Kjølsetvegen.
Hovedbølet består av ca. 327 mål dyrka jord, 386 mål skau og 21 mål annet areal. Garden har lenge vært i samme slekt. Av eierne kan nevnes oberstløytnant Paul Kjølseth (1853-1905), som var gift med Julie f. Schjøll. Paul Kjølseth hadde også to veslesøstre som ble kjente kvinnepionerer. Aasta (1867-1942) ble bestyrer for Østre Toten middelskole og den første kvinnelige kommunestyrerepresentanten i Østre Toten, mens Marie (1870-1923) var en av Norges første kvinnelige leger. Seinere staudeprodusent og gardbruker på Skaugerud, Gudbrand Kjølseth (1875–1955), var yngst i søskenflokken.
Under andre verdenskrig holdt Arbeidstjenesten til på Kjølset. På den tida var det to garder (søndre og østre Kjølset), men Tove Taralrud (f. Kjølseth) fikk i 1966 kjøpt den østre garden (bnr. 44 og 46) av farbroren Paul, etter at hun i 1961 hadde overtatt den søndre (bnr. 7 mfl.) etter faren Carl.
Kjølseth brenneri ble grunnlagt i 1847 på eiendommen Kjølsetholmen, som tidligere hadde ligget under nabogarden Dulsrud. Etter nedlegginga av brenneriet i 1959 ble bedriften Opplandchips etablert her; dette var forløperen til den nåværende snacksprodusenten KiMs.
Gardsnavnet går ifølge Norske Gaardnavne tilbake på norrønt *Kjalarsetr, en sammensetning «med kjǫlr, Kjøl i Fartøier, og overført: Fjeldryg, især en saadan, hvorover der gaar Færselsvei mellem to ved den adskilte Bygder [...]. Gaarden ligger, hvor Veien over "Kjølen" mellem Hurdalen og Toten kommer ned.»
Uttalen er /ᶄø:'łset/.
Bruk
| Bnr. | Navn | Fradelt | Merknader | |
|---|---|---|---|---|
| 3 | ? | Skogeiendom på ca. 194 mål. | ||
| 5 | ? | Skog som tilhører Øvre Rognstad (gnr. 57/40). | ||
| 6 | Kjølsetbrenna | Småbruk | ||
| 7 | Kjølset | Eiendommen består også av bnr. 44 og 46 («Østre Kjølset»), som i 1966 ble kjøpt innåt. Bnr. 1, 2, 4, 43 og 78 ser ut til å ha være sammenslått med bnr. 7. | ||
| 8 | Lausenga | Eiendommen består også av bnr. 29 (Kjølsetsvea). | ||
| 10 | Julsrud | Småbruk/herskapelig boligeiendom. Eier i 1950: Bjørn Schjøll Kjølseth, seinere Kai Taralrud. Firmaet Peter Aas kjøpte eiendommen i 1976. | ||
| 11 | Lausenga | Småbruk. | ||
| 28 | Sørås | Småbruk (bureisingsbruk). | ||
| 30 | Nordås | Gard, opprinnelig bureisingsbruk. Ei lang rekke eiendommer er kjøpt innåt: Grøna (gnr. 37/1 og 2), Brustuggua (gnr. 54/2), Elvesveen (gnr. 59/6) og Håkenstad med Balkeenga (gnr. 93/19, 94/26 og 59/4) . Nordås gårdsmeieri ble etablert i 1995, som en av de første konkurrentene til Tine. Nåværende virksomhet kalles Nordås gårdskjøtt. | ||
| 31 | Solås | Gardsbruk (bureisingsbruk). |
Kilder og litteratur
- 1838-matrikkelen for Østre Toten tinglag.
- 1886-matrikkelen.
- Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 januar 1904 i Kristians amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 254-255.
- Matrikkelutkastet av 1950.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 1251-1252.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 487, 589 mfl.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne.
- Ødegaard, Svein-Erik: Totens bygdebok IV : Totenvika - Folk og liv i hus, gard og grend, Toten museum, 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket, søk på «Kjølset».
Se også
- Fjørkenstad, Kirsten: «A-T – Arbeidstjenesten : Myter og virkelighet», i årboka Totn, 1985, se særlig s. 140.
- Matrikkelgarder i Østre Toten