Hjelp:Hvordan skrive om garder, bruk og plasser?
Tipsene og rådene her er ment å kunne anvendes mer eller mindre for alle typer landbrukseiendommer: garder, småbruk, (tidligere) husmannsplasser, herregarder, adelige setegarder, hovedgarder osv.
Artikkelen får til vanlig samme navn som den garden det skrives om. Sett gjerne kommunenavnet i parentes, særlig når det samme gardsnavn forekommer flere steder i landet. Ikke sjelden er det garder med samme navn også i ei og samme bygd. Da føres også gardsnummer (gnr.) og om nødvendig bruksnummer (bnr.) opp i artikkeltittelen.
Gardsnavnet skrives i samsvar med offisiell navneform. I artikkelen er det ofte ønskelig å gjøre rede for alternative former, så som daglignavn, familienavn etc.
Hvilke enheter skal vi skrive om?
Det kan skrives selvstendige artikler på ulike nivåer for bruksdelte garder. Ha følgende hierarki i bakhodet:
- Navnegard. Aktuelt når to eller flere nabogarder med samme navn har ulike gardsnummer. Eksempel: Venjer (navnegarden består av gnr. 140 Venjer østre, 141 Venjer søndre, 142 Venjer vestre – som alle omfatter mange utskilte eiendommer med andre navn). I navnegardsartikkelen gjøres det greie for hvilke matrikkelgarder navnegarden er blitt inndelt i.
- Matrikkelgard. Eksempel: Venjer vestre (gnr. 142 Eidsvoll). I matrikkelgardsartikkelen gjøres greie for hovedtrekk i bruksdelinga.
- Gardsbruk (drifts- og boenheten). Eksempel fra Venjer vestre: Venjerbakken (Eidsvoll).
- Husmannsplasser omtales under de gardene de hørte inn under, og får eventuelt også egne artikler. Plasser som ble sjøleiende enheter, er det mest nærliggende å skrive artikler om ut fra dagens status, evt. det tidspunktet garden opphørte å eksistere. Eksempel: Marlostrædet.
Innledningen
Innledningen (ingressen) bør i tillegg til gardsnavnet plassere garden geografisk (kommune, eventuelt også sokn og grend eller lignende). Gardsnummer og bruksnummer bør tas med i ingressen, iallfall hvis dette ikke framgår direkte av artikkelnavn og/eller i infoboksen. Ellers kan en ta med spesielle ting garden er kjent for, for eksempel historiske begivenheter, interessante bygninger eller kjente personer som har bodd der.
Infoboks
Bruk {{Infoboks gard}} for å oppgi noen basisfakta. Dette vil gjøre det lettere for lesere å hente ut grunnleggende informasjon, og å forsikre seg om at de har kommet til rett artikkel.
For å bruke malen, kopier inn den malen som ligger i det grå feltet på {{Infoboks gard}} og fyll inn informasjonen etter =-tegnene. Det er kun navn som må fylles inn, om du ikke legger inn informasjon i andre felt vises de ikke.
Hvor finner vi gards- og bruksnummer?
Gards- og bruksnummer og eldre matrikkelnummer finnes i trykte matrikler. En del av disse er nå tilgjengelig på nettet, se nedenfor under Eksterne lenker.
Konferer også med bygdebøker (gards- og slektshistoriske bind). Disse gjør nøyere greie for bruksdelingen gjennom tidene. Norske Gardsbruk oppgir også gards- og bruksnummer på gardene som er omtalt.
Hva skriver vi om gardene og plassene?
Aktuelle emner er beliggenhet og grenser, når garden eller plassen ble rydda eller utskilt fra en annen, brukere og eiere, ressurser og driftsforhold gjennom tidene og forskjellige virksomheter som er blitt drevet der, kulturminner (derunder arkeologiske funn og bygninger).
Driftsform
(Dette bør være obligatorisk i artikkelen om den ikke er skrevet som et rent kulturminne)
En enkel grei forklaring om dagens drift, her bør det taes med om det er økologisk drift også. Eksempel: I dag dyrkes det korn og bær, alt er økologisk. Gården brukes også som besøksgård av lokale barnehager og skoler.
Historie
(Dette bør være obligatorisk i artikkelen)
Her bør det komme frem gårdens historie samt dens betydning i lokalsamfunnet.
Forklaring om betydning av navnet samt tidligere navn, skrivemåter og uttale.
Legg gjerne inn lenke til omtale i Norske gaardnavne, som er tilgjengelig i søkbar nettversjon.
Kulturminner
Arkeologiske funn med mer. (se også bygninger)
Arealinformasjon
(Dette bør være obligatorisk i artikkelen om den ikke er skrevet som et rent kulturminne) Gårdens totale størrelse fordelt på dyrket mark, utmark og skog. Her kan man også legge inn historiske data om dette.
Skifter
Her kan navn på skifter oppføres hvis de er interessante i språklig eller historisk sammenheng. Eksempel: ”Mærrasprenget”, ”Møllelia” og "Kjerkejordsfløtten"
Bygninger
Eventuelle verneverdige bygninger og spesiell arkitektur. I noen tilfeller kan en artikkel være skrevet ut fra dette kriteriet f. eks.Damsgård hovedgård
Eiere og brukere
Hele listen over brukere kan legges inn, men legg bare lenker på navnene til de som i seg selv kvalifiserer til en artikkel. (jfr. Lokalhistoriewiki er ikke slektshistorisk wiki).
Referanser
Om det er spesielle forhold som krever en referanse til en kilde må dette legges inn. Opplysninger som ikke kan verifiseres kan bli slettet eller flyttet til diskusjonssiden inntil de blir belagt med kilde.
Litteratur
(Dette bør være obligatorisk i artikkelen om de finnes)
Gjerne til historiske dokumenter og litteratur
Eksterne lenker
(Dette bør være obligatorisk i artikkelen om de finnes)
Lenker til sider relatert til gården.
Kategori
(Kategori:matrikkelgårder i kommune) eventuelt (Kategori: Fredete gårder og tun) og Kategori:Herregårder
Eksterne lenker
Konferer også med bygdebøker (gards- og slektshistoriske bind). Disse gjør nøyere greie for bruksdelingen gjennom tidene. Norske Gardsbruk oppgir også gards- og bruksnummer på gardene som er omtalt.