Tomra Systems

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 14. jun. 2023 kl. 11:07 av Marianne Wiig (samtale | bidrag) (kat, maler)
Hopp til navigering Hopp til søk
Tomras administrasjonsbygg på Drengsrud, som sto ferdig i 1994. Produksjonen som foregikk her frem til 2001, er nå flyttet til Lier.
Foto: Karl Braanaas

Tomra Systems ASA, Drengsrudhagen 2 i Asker, er et industriselskap grunnlagt i 1972 av brødrene Petter og Tore Planke fra Vollen.

Tomra produserer elektronisk styrte returautomater for drikkevareemballasje i glass, plast og aluminium og er verdens største produsent og leverandør av panteautomater. Selskapet har levert over 65 000 maskiner og er representert i over 45 land. Selskapet ledes av konsernsjef Stefan Ranstrand fra Sandvika, har om lag 2 000 ansatte og omsatte for 3,3 milliarder kroner i 2009.

Navnet er en forkortelse for tomflaskeregistreringsautomat.

Eldste historie

Virksomheten har sin opprinnelse i brødrene Plankes lansering av verdens første tomflaskeregistreringsautomat; den patenterte automaten var basert på fotoceller og ny teknologi funnet opp av Tore Planke. Prototypen ble produsert av Visir Produkter i Vollen i 1971, og den første Tomra ble installert i kjøpmann Åge Fremstads butikk på Økern i Oslo 2. januar 1972. 1. april samme år ble Petter Planke AS, senere Tomra Systems AS, etablert på Arnestad Bruk i Bruksveien 17 i Vollen, med brødrene Planke som hovedaksjonærer og faren Sverre Planke som medaksjonær og styreformann.

Selskapets første større salgsgjennombrudd var en bestilling på 100 automater til det svenske Systembolaget i 1974. Kontrakten gjorde det mulig å starte bygging av egen fabrikk i Drammensveien 915 på Drengsrud. Tomra SP, den første selvprogrammerbare automaten for returflasker, ble lansert i 1978. Fotocellesystemet ble her skiftet ut med mikroprosessorer, fiberoptikk og laserteknologi, og Tomra var blant de første i Norge til å benytte mikroprosessorer i serieproduksjon. I 1983 lanserte Tomra sin første boksautomat, Can-Can; pant på drikkevarebokser ble innført i Norge i 1999.

Etter flere oppkjøp og aksjeemisjoner ble Tomra børsnotert i 1985. Selskapet fikk økonomiske problemer etter at prisen på skrap-aluminium falt i 1986, men det ble reddet fra konkurs og fikk tilført ny egenkapital. Det opplevde deretter ny vekst under ledelse av Jan Chr. Opsahl. Tomra kom inn på markedet i USA via selskapet Neroc, som siden ble kjøpt opp, og gjennom ytterligere oppkjøp ble omsetningen i 1996 for første gang større i USA enn i Europa.

1990-tallet til i dag

I 1990 utvidet Tomra fokus til mer helhetlige løsninger for håndtering av alle typer drikkevareemballasje. T 210, Tomras første minimaskin for flasker, ble lansert i 1991. Innsamlingsmodellen Tomra Recycling Center ble utviklet for markeder uten pant. 1997 ble det lansert en helt ny generasjon automater, basert på videoteknologi.

I 1992 ble all norsk produksjon samlet i leide lokaler i Holmaveien 20 på Vøyenenga. Høsten 1994 sto selskapets 10 500 m2 nye produksjons- og kontorbygg klart på Drengsrud. Produksjonen i Asker ble flyttet til Lier i 2001. Tomra opplevde ny vekst etter at Tyskland, etter flere års politisk og juridisk kamp innførte en panteordning i 2005.

Tre hovedområder

Tomra har de senere år utvidet virksomheten ved å bevege seg nedover i verdikjeden for innsamling og prosessering av avfall. Som en konsekvens av dette ble «Industrial Processing Technology» etablert som nytt forretningsområde for leveranser av løsninger for gjenkjenning, sortering og komprimering av avfall. Sentralt i oppbyggingen av kompetanse på dette området var oppkjøpene av TiTech AS i 2004 og Orwac Group AB i 2005, Commodas GmbH og Ultrasort i 2008. TiTech flyttet fra Oslo til Drengsrud i 2010.

Tomras øvrige forretningsområder er «Collection Technology» og «Material Handeling». På det sistnevnte området er selskapet selv operatør og håndterer drikkevareemballasjen i de statene og områdene i USA som har innført pant.

Eksterne lenker

Koordinater: 59.82496° N 10.39956° Ø



Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Tomra Systems er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.