Andreas Høyem
Andreas Høyem (fødd 1761 Byneset, død 1. april 1823 Aukra) var prest. Han var sønn av klokker Isak Zachariasson Høyem (f. Kirkemyr) og Ingeborg Pedersdatter Wilmann[1].
Oppvekst
I kyrkjeboka for Byneset (ved Trondheim) for år 1761, side 95, står det: «Døbt skolelærer Isak Zakariassens Søn Anders. Faddere: Jonas Vildmand, Anders Stene, Ole Mule, Elisabet Wiigen, Beritte Reitan.» Anders var døpenavnet, men selv brukte han navnet Andreas[1].
Andreas vokste opp i den travle klokkergården på Høyem, Byneset. Foreldrene var klokkeren Isak Zakariassen og hans kone Ingeborg Pedersdatter Wilmann. Han hadde en eldre bror, Zakarias Isaksen (1759-), som senere brukte navnet Marhaugen. På morssiden hadde han også en eldre halvbror, Johan Andersen Høyem (1754-1786) og en halvsøster Ingeborg Andersdatter Høyem (1757-).
Etterkommer Arnt Martin Magerøy (1879-1953) fra Eide, ga i 1947 ut boka "Anders I. Høyem - hans ætt og etterslekt"[1]. Det er mange opplysninger i boken som ikke kan etterprøves, og som derfor står uimotsagt. Her er noen historier som fortelles om Anders sin oppvekst:
- Andreas var lærenem og interessert i geografi og historie fra ung alder. Han skal ha sittet ved de gamle gravhaugene på hjemstedet sitt og fantasert om fortiden. En avgjørende hendelse skjedde da han var 11 år. Han hørte sin far og presten snakke om Johan Nordahl Brun, som også var født på Høyem. Brun hadde blitt landskjent for skuespillet «Zarine» og for å ha skrevet «For Norge, Kjæmpers Fødeland». Denne sangen, som ble forbudt av det danske riksrådet, gjorde et voldsomt inntrykk på den unge Andreas. Han lærte seg sangen og ble inspirert av budskapet[1].
- Det hevdes at Andreas' store "eventyr" skjedde da Johan Nordahl Brun kom tilbake til Høyem som prest den 29. oktober 1772. Andreas var da rundt 12 år gammel. Brun holdt opplesninger av sitt nye verk om Einar Tambarskjelve for lokalbefolkningen, og den unge Andreas var en ivrig tilhører. Disse stundene skal ha vekket en sterk nasjonalfølelse og kjærlighet for norgeshistorien i ham. Brun la merke til den begavede gutten, lånte ham bøker, og sørget for at han fikk sin første undervisning i latin og gresk. Samtalene med Brun var en stor inspirasjon for Andreas[1].
Utdanning
Etter å ha blitt uteksaminert fra Trondheim katedralskole i 1780, begynte han som nittenåring sine studier ved Københavns Universitet. Der tok han en rekke eksamener: først examen artium (studiekompetanse), deretter examen philosophicum i 1781 og en filologisk embetseksamen i 1783. Han fullførte sin teologiske utdannelse 6. april 1786 med den fremragende karakteren laudabilis (rosverdig). Også for sin avsluttende prøvepreken i 1788 fikk han samme gode skussmål. I studietiden i København var han også privatlærer (manuduktør) for andre studenter og bodde som student (alumn) ved Elers' kollegium.[2]
Prestevirke
Hans første prestestilling kom 10. oktober 1788, da han ble utnevnt til residerende kapellan i sin egen hjembygd, Byneset. Han ble formelt ordinert til prest 6. februar året etter.[2]
Etter ti år på Byneset ble han den 12. september 1798 utnevnt til sogneprest i Agerø, det vil si Aukra. Der bodde han på Aukra prestegård. Han virket som prest der i nesten 25 år, frem til han fikk avskjed i nåde 26. mars 1823. Han ble da innvilget en pensjon på 300 speciedaler.[2]
Familie
Han ble gift i 1795 med Knerke Dorothea Schive (1775-1830), datter av Jens Schive og Sophia Matheson.[3] De fikk elleve barn, blant annet disse:
- Ingeborg Elen Maria Andreasdatter Høyem (1796-)
- Jens Schive Andreassen Høyem (1797-)
- Sophia Cathrina Andreasdatter Høyem (1798-)
- Abelone Johanne Andreasdatter Høyem (1800-)
- Anne Fridrica Andreasdatter Høyem (1804-)
- Andreas Andreassen Høyem (1806-)
- Jonas Wilman Andreassen Høyem (1807-)
Andreas Høyems siste leveår var preget av alvorlig sykdom. Etter å ha vært syk i to og et halvt år, rammet av slag og med svekkede sjelsevner, døde han 1. april 1823, kun få dager etter at han formelt hadde gått av med pensjon.
Følgende står om ham i Erlandsens biografier[2]:
16. Andreas Høyem, født 1761 paa Bynæsset, hvor hans Fader Isak Zachariassen Høyem var Klokker. Hans Moders Navn var Ingeborg Pedersdtr. Wilmann. Blev 1780 dimitteret fra Throndhjems Skole, erholdt til Exam. Art. f. N., til Exam. philos. 1781, til Exam. philol. 1783 og til theol. Attestats 6 April 1786 Th. Laud., samt for Dimissprædikn 1788 samme Characteer. Var Manuducteur og Alumnus paa Clerisens Collegium og blev 10 Octbr 1788 resid. Capellan til Bynæsset, dertil ordineret 6 Febr. 1789, og 12 Septbr. 1798 Sognepræst til Agerø. Blev 26 Marts 1823 i Naade entlediget med 300 Spd. Pension af Kaldet. Døde 1 April 1823, efter 2½ Aars vedvarende Sygdom, rørt af Slag og berøvet Fornuftens Brug.
Gift 15 Marts 1795 med Kierste Dorothea Schive, Datter af Jens Schive, resid. Capellan til Ørkedalen, og Sophia Matheson. Hun var født 1775 og døde 24 Mai 1830. Deres Børn: 1) Ingeborg Elen Marie H., f. 1796, gift med Jakob Pedersen i Bodø. 2) Jens Schive H., f. 1797, gift 26 Febr. 1821 med Ingeborg Christine Mahle. Boer paa Gaarden Sæter i Agerø Præstegjeld. 3) Sophie Cathrine H., f. 1798. 4) Abelone Johanna H., f. 1799. 5) Dorothea H., f. 1801, gift med Andreas Berg paa Molde, som omkom 24 Jan. 1823 paa Søen mellem Agerøen og Molde. 6) Isak H., f. 1802, Gaardbruger i Agerøens Præstegjeld. 7) Anna Frederikke Klingenberg H., f. 1804. 8) Andreas H., f. 1805, døde 30 Octbr. 1833 paa Handelsstedet Tongehaug ved Molde. 9) Jonas Wilmann H., f. 1806, døde 26 Novbr. 1838, som Skolelærer og const. Graver til Domkirken i Throndhjem, 31½ Aar gl.
Referansar
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 Magerøy, A.M.. A.I. Høyem, hans ætt og etterslekt. Utg. Eige forl.. Aukra. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift. Utg. Guldberg & Dzwonkowski. Christiania. 1844. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Andreas Høyem i folketeljinga 1801 for Aukra prestegjeld frå Digitalarkivet