Thor Haug (1911–1944)

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Thor Haug.

Foto: Fakisimile fra Våre falne.

Thor Haug (født 30. oktober 1911 i Larvik, død 8. september 1944) var forstkandidat, disponent og motstandsmann. Han mistet livet da det tyske fangeskipet D/S «Westphalen» forliste utenfor Marstrand ved Sveriges vestkyst. Fetteren Gunnar Christian Brøvig omkom i samme forlis.

Familie og bosteder

Elligers gate 24.

Foto: Roy Olsen (2011)

Foreldrene var forstmann Hans Daniel Haug (1878–1952) og hustru Andrea Christiane «Dea» f. Brøvig (1885–1967) Faren ble født i Nord-Odal, og moren ble født i Kristiansand.

Da Thor Haug ble født, var foreldrene bosatt i Nedre Fritzøegate 2 på Langestrand.

Folketellingen 1920 angir at familien bodde i «Løkka» (Fredriksværnsgaten 19A, nåværende Elligers gate 24), som hadde blitt oppført i 1919 for Hans Daniel Haug.

Thor Haug giftet seg aldri.

Utdannelse

Haug tok eksamen artium på reallinjen ved Farsund private gymnasium i 1931 og eksamen ved Norges Landbrukshøgskole (skogbruksavdelingen) i 1936. Haug fikk karakteren 2.09 (godt) i sistnevnte eksamen.

Yrkeskarriere

Han var i 1938 ansatt som ekstrassistent ved Kongsberg skogskole og i 1939 som midlertidig lærer ved Statens skogskole i Steinkjer.

Haug ble blant 22 søkere tilsatt i nye stillingen som disponent for Agder Skogeigarkontor og tiltrådte 22. mai 1942. Haug ble også sekretær i arbeidsutvalget, som ble dannet 15. juni.

Krigen og tortur

Haug startet med illegalt arbeid allerede i krigens første dager. Han ble Landbruksdepartementets tolk hos forstmester Stahlmann, som var sjef for Reichskommisariatets landbruksavdeling. Haug samlet under sine mange reiser opplysninger om tyskernes disposisjoner.

Stahlmann næret mistanke til Haug og sørget for at han ble omplassert til Kristiansand. Haug fortsatte likevel med sin illegale virksomhet og ble til slutt grepet på fersk gjerning 15. november 1943, mens han distribuerte illegale aviser. Haug hadde medvirket i produksjonen og distribusjonen av den lokale utgaven av Fri Fagbevegelse, som ble trykt på Eidet Kafe i Justvik utenfor Kristiansand. Haug hadde også utdelt illegale aviser på skogeierkontorets styremøter.

Etter arrestasjonen satt han først som fange på Aussendienststelle Kristiansand («Arkivet»), deretter i Kristiansand Kretsfengsel og fra 8. januar til 6. september 1944 på Grini.

På «Arkivet» måtte han gjennomgå skjerpet forhør, noe som i virkeligheten innebar grov tortur og rå mishandling. Da Haug nektet å innrømme noe som helst, hentet man inn statspolitibetjent Ole Wehus. Kristen Taraldsen har i sin bok Arkivet – torturens høyborg (2003) skrevet følgende om den torturen Haug ble utsatt for: «Haug ble deretter systematisk behandlet i seks timer med forskjellige torturinstrumenter. Så ble han kommandert til å stå bøyd over en taburett eller et bord. Mens han stod slik, hoppet Wehus opp på nakken hans med hele sin tyngde. Utrolig klarte Haug å vippe statspolitibetjenten av seg. Det uventede utspillet av fangen førte til at Wehus fôr opp i sinne.»'

Haug ble så lagt i jern og banket av de tre tilstedeværende torturistene Kerner, Gromann og Wehus. Førstnevnte slo Haug med en linjal. Det ble også anvendt spanskrør og gummikøller. Haug ble mishandlet til han mistet bevisstheten. Deretter ble han tatt ut på gangen, hvor han ble liggende til han kom litt til krefter igjen. Så ble Haug brakt inn på nytt. Mishandlingen fortsatte med samme intensitet, men uten Kerner. Haug ble også nå slått med spanskrør og køller, samtidig som han ble kommandert til å foreta gymnastiske øvelser. Taraldsen skrev at slagene falt fra skulderpartiet, nedover ryggen og helt ned til knærne, men at Haug denne gang klarte å holde seg bevisst og etterhvert ble temmelig avkreftet.

Deretter ble Haug sendt ut på gangen for å stå rett, men der besvimte han av utmattelse. Senere, da han fikk tilbake bevisstheten, ble han halt inn på kontoret på nytt. Denne gang ble Haug lagt i jern. I tillegg fikk han en knebel i munnen. Haug var så utkjørt etter en tid med ytterligere mishandling at han valgte å tilstå for å slippe enda flere pinsler. Hauge vedgikk da at styret til Agder Skogeigarkontor hadde drevet med illegalt arbeid. Hele styret ble arrestert noen dager senere. «Me var klar over risikoen, så arrestasjonen kom ikkje uvventa,», fortalte styremedlem Andreas Høigilt til Agderskog i desember 1968. Haug hadde sittet i harde forhør og måtte gi opplysninger om noen for at andre, som satt vanskeligere i det, skulle gå fri. Styremedlemmene hadde jo ikke gjort noe annet enn å ta imot avisene. «Då me fikk vite sammenhengen, godtok me det,» sa Høigilt.

Haug opplyste at han i de første 14 dagene hadde hatt så store smerter at han ikke kunne ligge.

Styremedlemmene ble løslatt 21. desember 1943, men ikke disponent Haug. Da fylkesskogkontoret ba om at Haug måtte bli satt fri, fikk Sølve Mjaaland et kort svar fra den tyske forstmesteren Viereck like over nyttår 1944: Haug forblir i arresten og regn heller ikke med en snarlig løslatelse.

Han fortalte

Annet

Haug skrev avsnittet i Tømmerprisene gjennem 25 år i boka Det norske gjensidige skogbrandforsikringsselskap, som kom ut i 1937.

Han skrev avsnittene om Centralkontoret for Skogbruk og Virkeshusholdning og om Norges Skogeierforbund i skriften Gårdsskogbruket, som ble utgitt av Det Norske Skogselskap i 1942.

Kilder

• Thor Haug i Historisk befolkningsregister