Forside:Venstre

Sideversjon per 15. okt. 2009 kl. 20:08 av Olve Utne (samtale | bidrag) (Ny side: {{Forside Politiske parti}} {{Forside underside|Om forsida|tittel=Om forsida|bilde=}}<br clear="all"/> <!-- Høyre kolonne --> <div style="width: 34%; float: right;"> {{Forside underside|Ek...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

Mal:Forside Politiske parti

Om forsida
Venstres valgbod på Karl Johans gate i Oslo under valgkampen før stortingsvalget 2009.
Foto: Olve Utne (2009)
Venstre er et sosialliberalt parti. Det ble stiftet 28. januar 1884, og er dermed Norges eldste politiske parti.


Smakebiter fra artikler
Utsikt frå Heggjabottsetra i Billingsdalen i Skjåkålmenninga. Det viser mange sider ved ressursar og verksemd i ålmenninga: seterbruk, høgfjell, produktiv furuskog. I dalbotnen lengst borte kan skimtast tre småbruk i Brumillomsgrenda. I dalbotnen nærast: Heggjabottvatnet, som er ei utviding av Otta-elva. Vatnet vart oppdemt som del av kraftutbygginga i Øvre Otta 2002-2005. Foto: Hans P. Hosar.
Skjåk Almennings historie kan delast inn i fem hovudbolkar:

1. Tida fram til 1726, da kongen selde eigedomen til private. Før 1726 kan ein definere Skjåk-ålmenninga som statsålmenning.

2. Perioden 1726-1798, da eigedomen var privatålmenning ått av enkeltpersonar som dreiv ålmenninga med kommersielt føremål.

3. Tida 1798-1930. Skjåk Almenning vart bygdeålmenning da gardbrukarane i fellesskap kjøpte eigedomen i 1798. Fram til 1930 var lite og ingenting av salshogsten foredla innanbygds. Avhending ut over det som gjekk til bruksretten, galdt mest rundtømmer.

4. Tida 1930-1995. I 1930 sette ålmenninga i gang eit større foredlingsanlegg ved Bismo, med sagbruk og høvleri. Frå da av har foredlinga av tømmeret i all hovudsak foregått der.

5. Året 1995 kan brukast som periodeskilje fordi bruksretts- og eigarinteressene det året kom fram til ei ordning som båe partar har funne seg til rette med. Elles har det både før og etter 1995 gradvis skjedd ei vektforskyving i verksemda frå tømmer og trelast til andre type utmarksnæringar.

  Les mer…


Torgrim Mathiassen Kleppen
Foto: Ludwik Szacinski/Hjartdalsoga b.2
Torgrim Mathiassen Kleppen (fødd 6. oktober 1849 på Kleppen i Sauland, død 12. juni 1920) var politikar og stortingsmann for venstre, lensmann, bonde, gründer og føregangsmann i bygdesamfunnet i Hjartdal kommune.   Les mer…
Engabreen sett fra nordsiden av Holandsfjorden i sørøstlig retning.
Foto: Aurora Revå Olsen
(2023)

Svartisen er Norges nest største isbre og ligger i kommunene Meløy, Rødøy, Beiarn og Rana i Nordland fylke.

Navnet kommer fra at i Nordland har det vært vanlig å kalle breis for «svartis» da den har en mørkere blåfarge enn den hvite fonnisen.

Breen ligger mellom Glomfjorden, Holandsfjorden og Melfjorden i vest og Blakkådalen og Beiardalen i øst. Polarsirkelen går over søndre del av breen.   Les mer…
Louise Astrup var aktiv i misjonsarbeidet, og leda kvinneforeninger både i Beiarn og Nedstrand. Her Prestegarden kvinneforening i Nedstrand i 1936, ho var formann og står først i fremste rekke.
Louise Elisabeth Astrup (fødd Eilertsen 23. august 1892 i Hvaler, død 15. mai 1982 i Nedstrand) var prestekone.   Les mer…
Stange prestegård før 1951. Petra Mowinckel flytta hit i 1913, og døydde her fem år seinare.

Petra Johanne Mowinckel (fødd Meitzner 6. januar 1861 i Kristiansund, død 31. januar 1918 i Stange) var prestekone.

Ho var dotter av Johanne Marie, fødd Erland, og Carl Odin Meitzner[1]. Faren var skipskaptein.

Ho vart gift med Jørgen Blydt Mowinckel i Nestun kyrkje i Fana 19. juli 1883. Han var teolog, og tok same år fatt på si fyrste prestegjerning, som stiftskapellan i Tromsø stift. I 1887 vart ho prestekone i Beiarn prestegjeld då han vart utnevnd til sokneprest der. Dei budde i Beiarn til 1899, og dei er såleis det presteparet som har vore lengst i Beiarn.   Les mer…
  1. Nokre slektssider oppgjev dette etternamnet som Meitzler