Militære grader

Militære grader er grunnlaget for rangordninga av militært personell. De deles gjerne inn i tre hovedgrupper: Menige, befal/underoffiserer og offiserer. Skillet mellom de tre gruppene har endra seg noe gjennom tida, og det har vært en rekke grader som har blitt fjerna eller som har fått nye navn. De tre våpengrenene – Hæren, Luftforsvaret og Sjøforsvaret – har noe ulike gradsbetegnelser, men lik oppbygning i rangordninga.

Rangordninga av 2016

Spesialistkorpset

Distinksjoner spesialistbefal

Foto: Forsvaret

Utdypende artikkel: Spesialistbefal

I dagens ordning, som ble innført fra 2016, deles de ni laveste gradene inn i tre undergrupper: Vernepliktige, grenaderer (hær og luft)/konstabler (sjø) og spesialistbefal. Tabellen viser de tolv gradene fra laveste til høyeste, med gradbetegnelse for de tre våpengrenene.

Grader spesialistkorpset

Nivå	NATO	Hæren	Luftforsvaret	Sjøforsvaret
Vernepliktige	OR1	Menig	Flysoldat	Menig
		Ledende menig	Ledende flysoldat	Ledende menig
Grenaderer/konstabler	OR2	Visekorporal	Visespesialist	Visekonstabel
	OR3	Visekorporal 1. klasse	Spesialist	Ledende visekonstabel
	OR4	Korporal	Ledende spesialist	Konstabel
		Korporal 1. klasse	Seniorspesialist	Ledende konstabel
Spesialistbefal	OR5	Sersjant	Sersjant	Kvartermester
		Sersjant 1. klasse	Vingsersjant	Senior kvartermester
	OR5	Oversersjant	Oversersjant	Skvadronsmester
	OR7	Stabssersjant	Stabssersjant	Flotiljemester
	OR8	Kommandersersjant	Kommandersersjant	Orlogsmester
	OR9	Sersjantmajor	Sersjantmajor	Flaggmester

Den nye ordningen innførte en egen funksjon utenfor den ordinære rangordningen for spesialister, nemlig sjefsersjant (Hæren og Luftforsvaret)/sjefsmester (Sjøforsvaret). Denne graden tildeles den sersjanten på nivå OR6-OR9 (oversersjant til sersjantmajor) som har lengst ansiennitet i sin enhet (forsvarsgren, avdeling, forband, fartøy, stasjon og lignende), og bare et befal pr enhet kan ha denne overordnede, koordinerende funksjonen.

• 

  Gradstegn sjefsersjant/sjefsmester.

  Foto: Forsvaret

Offiserer

Distinksjoner offiserer

Foto: Forsvaret

Offiserskorpset, bestående av personnel med krigsskoleutdannelse eller annen relevant akademisk utdannelse og med et påbyggende kvalifiseringskurs, er delt inn i ti grader, delt inn i de tre gruppene offiserer, stabsoffiserer og generalitet/admiralitet.

Grader

Kategori	NATO	Hæren	Luftforsvaret	Sjøforsvaret
Subaltern offiserer	OF1	Fenrik	Fenrik	Fenrik
		Løytnant	Løytnant	Løytnant
	OF2	Kaptein/rittmester	Kaptein	Kapteinløytnant
Stabsoffiserer	OF3	Major	Major	Orlogskaptein
	OF4	Oberstløytnant	Oberstløytnant	Kommandørkaptein
	OF5	Oberst	Oberst	Kommandør
	OF6	Brigader	Brigader	Flaggkommandør
Flaggoffiserer	OF7	Generalmajor	Generalmajor	Kontreadmiral
	OF8	Generalløytnant	Generalløytnant	Viseadmiral
	OF9	General	General	Admiral

Historisk rangordning i Hæren

Fra opprettelsen av Hæren og fram til slutten av 1800-tallet var rangordninga nokså stabil. Den hadde tre grader som lå over dagens høyeste grad. Med mindre variasjoner var ordninga som følger, fra laveste til høyeste rang:

Nivå	Grad
Menige	Menig/Gemen Under- og overkonstabel (Artilleriet)
Underoffiserer	Korporal Bombarder (Artilleriet)
	Sersjant Fyrverker (Artilleriet)
	Furér
	Kommandersersjant
	Fanejunker Stykkjunker (Artilleriet, tidvis også laveste offisersgrad) Standartjunker (Kavaleriet)
Offiserer	Fenrik Kornett (Kavaleriet) Stykkjunker (Artilleriet, tidvis også høyeste underoffisersgrad)
	Sekondløytnant
	Premierløytnant
	Kaptein Rittmester (Kavaleriet) Stykkhauptmann (Artilleriet)
	Major
	Oberstløytnant
	Oberst
	Generalmajor
	Generalløytnant
	General
	Feltmarskalkløytnant
	Feltmarskalk
	Generalfeltmarskalk

I denne perioden kommer man jevnlig over personer som omtales som «karakterisert [grad]», eventuelt «[grad] (kar.)». Dette vil si at man har fått tildelt graden midlertidig, og ikke har verken den lønn eller myndighet som graden tilsier. Etter en tid kunne man enten få bekrefta den som virkelig grad, eller man kunne gå tilbake til tidligere grad. Karakteriserte grader ble ofte brukt i forbindelse med at man fikk en embetsstilling som tilsa en viss rang.

Tidligere grader fram til 1930

Det vil føre for langt av sted å sette opp fullstendige oversikter over tidligere rangordninger her. Vi skal i stedet nevne noen tidligere grader.

Hæren, Artilleriet og Kavaleriet

Noen av de gradene som har eksistert tidligere i Hæren samt i Artilleriet og Kavaleriet som i perioder har vært egne våpengrener, er:

• Furer, mellom kommandersersjant og sersjant fram til 1930.
• Kommandersersjant til 1930 en grad mellom fanejunker og furer. Innført på annet sted i rangordninga i 2016.
• Junkergradene var høyeste underoffisersgrader til 1930:
  • Fanejunker (Hæren).
  • Standartjunker (Kavaleriet).
  • Stykkjunker (Artilleriet).
  • Stabsfanejunker (Generalitetet).
• Sekondløytnant, i 1930 erstatta av fenrik.
• Premierløytnant, i 1930 erstatta av løytnant.

Sjøforsvaret

I Sjøforsvaret har det vært et stort antall spesialistgrader, hvorav noen er:

• Konstabel 3. klasse
• Konstabel 2. klasse
• Konstabel 1. klasse
• Underoffiser 5. grad
• Underoffiser 4. grad
• Underoffiser 3. grad
• Underoffiser 2. grad
  • Overkanoner
  • Høybåtsmann
  • Musikunderoffiser av 2. grad
  • Kompanisersjant
  • Sanitetsunderoffiser av 2. grad
  • Overfurer
  • Overminør
  • Overmaskinist
  • Våpenhåndverker av 1. kl.
  • Skipbygningshåndverker av 1. kl.
  • Overfyrverker
  • Overmekaniker
• Underoffiser 1. grad (ble løytnanter i 1916).
  • Stabssersjant/Korpssersjant
  • Artilleriassistent
  • Mineassistent
  • Takkelassistent
  • Skipsbygningsassistent
  • Sanitetsassistent
  • Intendanturassistent

Grader mellom 1930 og 1977

Krigsskolen

• Kadettfenrik, grad gitt til elevene på Krigsskolen.

Hæren

• Menig i særklasse, gitt etter å ha fullført bransjeutdanning etter rekruttskolen.
• Oversersjant, nest høyeste sersjantgrad. Gitt til teknisk befal uten krigskole. De som hadde graden i 1977 ble gitt fenriks grad.
• Stabssersjant/artillerisersjant, høyeste sersjantgrad. Gitt til teknisk befal uten krigskole. De som hadde graden i 1977 ble gitt løytnants grad, mens noen med svært lang ansiennitet fikk kapteins grad.

Sjøforsvaret

• Menig i særklasse, gitt etter å ha fullført bransjeutdanning etter rekruttskolen.
• Kvartermester 1. klasse, tilsvarte Hærens oversersjant. Gitt til teknisk befal uten krigskole. De som hadde graden i 1977 ble gitt fenriks grad.
• Flaggkvartermester, tilsvarte Hærens stabssersjant. Gitt til teknisk befal uten krigskole. De som hadde graden i 1977 ble gitt løytnants grad, mens noen med svært lang ansiennitet fikk kapteinløytnants grad.

Luftforsvaret

• Vingsersjant, tilsvarte Hærens oversersjant. Gitt til teknisk befal uten krigskole. De som hadde graden i 1977 ble gitt fenriks grad.
• Stabssersjant, høyeste sersjantgrad. Gitt til teknisk befal uten krigskole. De som hadde graden i 1977 ble gitt løytnants grad, mens noen med svært lang ansiennitet fikk kapteins grad.
• Vingløytnant, oppretta 1962. Gitt til teknisk befal uten krigskole. Ingen tilsvarende grad i andre våpengrener. Avskaffa i 1972.
• Vingkaptein, oppretta 1962. Gitt til teknisk befal uten krigskole. Ingen tilsvarende grad i andre våpengrener. Avskaffa i 1972.

Litteratur og kilder

• Militære grader, Forsvaret