Ludwig Mack

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 7. mar. 2024 kl. 10:32 av Cnyborgbot (samtale | bidrag) (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Byste av Ludwig Mack ved bryggeriet i Tromsø, utført av Nina Sundbye.
Foto: Stig Rune Pedersen (2004).

Ludwig Marcus Mack (født 23. september 1842 i Tromsø, død 28. mars 1915 samme sted) bryggerieier og lokalpolitiker.

Bakgrunn

Han var den nest eldste sønnen til Georg Andreas Ludwig Mack som var en baker fra Braunschweig i Tyskland, og hvor hans far var ølbrygger. Han slo seg ned i Tromsø i 1833/1834. Han startet bakeri i Storgata 93b, der Verdensteateret kino senere skulle bli bygd (i 1916).

Ludwig Mack Ludwig avsluttet skolegangen som 14-åring og begynte som læregutt i bakeriet. Han ble også utdannet som baker og bakerlære først i Bremen og deretter i Braunschweig, og arbeidet som konditor i Hamburg. Da han kom hjem i 1865, overtok han farens bakeri. I 1870 giftet han seg med Maren Christine Normann, hun var datter av handelsmannen Søren B. Normann, en av to innehavere av skjenkerett for brennevin i Tromsø. Mack overtok svigerfarens forretning i Grønnegata 97 og det ga ham kanskje inspirasjonen til sitt videre virke.

Bryggeriet

Macks bryggeri og administrasjonbygningen fra 1890.
Foto: Ukjent (Ca. 1900).

Utdypende artikkel: Macks Ølbryggeri

Han grunnla L. Macks Bryggeri i Storgata 4 i Tromsø i 1877, og dette har vært en av hjørnesteinsbedriftene i Tromsø siden grunnleggelsen. På nasjonaldagen 17. mai året etter grunnleggelsen startet salget av det første Mack-ølet.

Dette var et dristig prosjekt i en landsdel med få tradisjoner knyttet til storindustri, og hvor økonomien var preget av konjunkturene og fangsten i fiskeriene. Investeringer på over 75 000 kroner var et stort løft, og et sviktende sildefiske satte flere av byens handelshus i fare. I tillegg var byens avholdsbevegelse var i sterk framgang. Under krisen i 1881/82, med mange konkurser i byen ble også Mack sterkt berørt, og mistet hele formuen og med voksende gjeld. Norges Bank i Trondheim berget bedriften, men avholdsbevegelsen skulle han også slite lenge med. De gikk inn for å begrense alt salg av alkoholholdige drikker og utøvde et sterkt politisk press. Tre ganger var det avstemninger om Samlagets avskaffelse, i 1897, 1907 og 1913. Avholdsfolket tapte alle, men i den siste var det bare 9 stemmer som skilte. Fra 1908 var bryggeriet det eneste utsalgsstedet for øl i byen.

Mack var en dyktig forretningsmann og bygde bedriften gradvis opp. I 1890 sto nytt administrasjonsbygg ferdig i Storgata 4. I 1895 ble vareutvalget utvidet med brus og mineralvann og dette ga virksomheten flere ben å stå på. De hadde til å begynne med ikke eget utsalg, men leide lokaler til dette i Grønnegata 97 fra cirka 1880 til 1898.

Rundt 1900 var L. Macks Bryggeri og Mineralvandfabrik en av de største industribedriftene i Tromsø med 25 ansatte.

I 1910 omdannet han selskapet til aksjeselskap under navnet «L. Macks Bryggeri og Minderalvandfabrik», og da Mack døde i 1915 tok svigersønnen Lauritz Bredrup over ledelsen av selskapet.

Offentlige verv

Fra 1877 var han medlem av direksjonen i Tromsø Samlag for Brændevinshandel, og i 1884 ble Ludwig Mack valgt inn i Tromsø bystyre for Høyre, hvor han satt til 1908. I to perioder, årene 1886–94 og 1898–1901, satt han også i formannskapet. Som en del av hans kommunalpolitiske virke satt han som medlem av fattigstyret, ligningsnemnden og en rekke andre kommunale komiteer og utvalg.

Han var medlem av forstanderskapet i Tromsø Sparebank, og i 1899 var han en av sitifterne av Tromsø Privatbank. Han ble valgt inn i styret i Tromsøysund Meieri da dette ble stiftet i 1907.

Ettermæle

Mack blir beskrevet som en vidsynt og generøs forretningsmann med interesse for samfunnet og med stor omsorg for bedriftens ansatte. Tromsø Stiftstidende skrev ved hans død at: «Vi vil specielt nævne Ludwig Mack som den hjælpsomme, varmt følende og vennesæle mand, altid parat til å bistå med raad og daad, en god og trofast kamerat, en omsorgsfull og kjærlig støtte for sin familie».

Kilder