Konghelle

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Konghelle var i middelalderen en betydningsfull norsk by. Den lå i Båhuslen, et område som i 1658 ble avstått til Sverige, tre-fire km vest for dagens Kungälv. Stedet hadde strategisk betydning ved grensen mellom Norge, Sverige og Danmark, og var åsted for flere viktige forhandlinger mellom de tre landene. Den var også i perioder på 1100-tallet kongelig residensby, og dermed de facto Norges hovedstad.

De tidligste funnene man har gjort er fra 1100-tallet. Dette sammenfaller med den første samtidige skriftlige omtalen; Orderic Vitalis nevner den i 1140 som en av seks viktige byer i Norge. Det er grunn til å tro at bosetningen er eldre enn dette, muligens fra 900-tallet, og at dette var en viktig handelsplass. Det kan også ha vært kongsgård der allerede fra den tid.

Snorre Sturlasson nevner byen tidligere enn Orderic Vitalis, men skrev noe senere, så hans opplysninger er noe mer usikre. Han forteller at Olav Tryggvasson møtte dronning Sigrid Storråde i Konghelle for å drøfte ekteskap i 998. Det ble ikke noe av den planen, da hun nektet å la seg kristne. Rundt 1020 var det så, fortsatt ifølge Snorre, forhandlinger om en fredsavtale mellom Olav Haraldsson Digre og Olof Skötkonung. Olav Digre sluttet også forbund med svenskekongen Anund Jakob i 1025. Samme saga hevder også at det viktige trekongemøtet i 1101 skal ha skjedd i Konghelle. Da møttes Magnus Berrføtt, Inge Stenkilsson den eldre av Sverige og Erik Eiegod av Danmark for å forhandle fram en fredsavtale. Margareta Ingesdotter ble da gift med Magnus Berrføtt for å besegle freden. Snorre nevner videre Konghelle som kongelig residensby, da han forteller at Sigurd Jorsalfare bosatte seg der og befestet byen. Han skal også ha gitt en dyrebar relikvie, en splint av Kristi kors, til kirken han lot bygge. Bare noen år etter hans død, i 1136, herjet og brant venderne byen, og stjal blant annet relikvieskrinet. Ifølge Snorre kom byen seg aldri helt etter dette, og Bergen ble i stedet den viktigste byen i Norge. Det ser ut til at Kastelle kloster ble reist noe før 1181, så en del aktivitet må det ha vært også etter herjingen. Forøvrig falt Gregorius Dagsson i kamp med Håkon Herdebrei på isen utenfor Konghelle i 1161.

På midten av 1200-tallet blomstret så byen opp igjen. Håkon IV Håkonsson lot oppføre en borg på Ragnhildsholmen. Før 1272 ble det også opprettet et fransiskanerkloster i Konghelle. Noe senere på 1200-tallet anla Håkon V Magnusson en ny festning nær byen, Båhus festning. Hans svigersønn Erik Magnusson, hertug av Södermanland, gjorde byen til sentrum i sitt hertugdømme tidlig på 1300-tallet.

I 1612 ble byen brent under et svensk angrep og befolkningen flyttet til et sikrere sted, Festningsholmen under Båhus festning. Denne bebyggelsen ble til dagens Kungälv; navnet er en forvanskning av Konghelle gjennom uttalen kongell og deretter skrivemåten Kongelf.

Ruiner fra det opprinnelige Konghelle er synlige i landskapet, etter utgravninger på 1800-tallet.

Kilder