Eugenia Kielland (1878–1969)

Faksimile fra Nationen 8. juli 1969; utsnitt av omtale av Eugenia Kielland ved hennes bortgang.

Eguenia Marie Kielland (født 23. april 1878 på Skedsmo, død 7. juli 1969 i Oslo) var litteraturkritiker, konsulent og forfatter. Hun ble en av de ledende norske kritikerne i mellomkrigstida. Kielland sto tydelig på den kulturkonservative fløyen, men var samtidig alltid villig til å sette litterære kvaliteter foran sine egne moralske innvendinger mot dikternes verk.

Slekt og familie

Hun var datter av utskiftningsformann Hjalmar Christian Kielland (1834–1927) og Fredrikke Gleerup Klem. Faren tilhørte slekta Kielland, mens mora tilhørte slekta Klem. Eugenia Kielland var sønnedatter av Gabriel Kirsebom Kielland (1796–1854) og Gustava Kielland (1800–1889).

Hun ble ikke gift.

Liv

Hartmanns pensjonatskole i Asker: Her bodde og jobba Eugenia Kielland i 1900.

Foto: Anders Beer Wilse

Etter å ha utdanna seg som lærer arbeida Eugenia Kielland ved flere skoler. I folketellinga 1900 finner vi henne i Asker, der hun bodde på Øvre Solstad og er oppført som lærer ved kostskole. Det var på Øvre Solstad at Hartmanns pensjonatskole ble oppretta i 1899, så det må ha vært der hun jobba. Hun var på Olaf Bergs pikeskole i Kristiania fra 1902 til 1914, og så på Hegdehaugens skole i samme by fra 1915 til 1930. Strengt tatt var hun knapt utdanna som lærer da hun var ved de første skolene, for først i 1914 tok hun examen artium, i en alder av 36 år. Både i folketellinga 1910 og den kommunale tellinga fra 1923 finner vi henne bosatt i Holtegata 12 i Kristiania.

Hennes debut som forfatter kom med diktsamlinga Vildskud i 1918. I 1920 tok hun opp denne tråden igjen, og året etter kom novellesamlinga Vor lykke. Ingen av dem ble noen suksess, og det er lite talent som skjønnlitterær forfatter å spore i tekstene.

Karrieren som kritiker gikk det bedre med. Hun ble ansatt som anmelder i Morgenposten i 1927, og var der helt fram til 1963, med bare et kort avbrudd da hun var vikar i Dagbladet i 1930. Som kritiker markerte hun seg som streng og grundig, og hun ble kjent for sine lange, resonnerende artikler der hun kunne ta for seg et forfatterskap i sin fulle bredde. Gjennombruddet som kritiker kom med en atikkel om Johan Bojer i Samtiden i 1928, der hun var sterkt kritisk mot hans forfatterskap. Allerede året etter ble fem av hennes artikler utgitt i Fem essays om moderne norsk litteratur. Dette var den første essaysamlinga av en kvinnelig, norsk kritiker, og et tydelig tegn på den dominerende rolle hun skulle få på feltet. Hennes kritikk mot kulturradikalismen nådde et høydepunkt med et essay om Sigurd Hoel, publisert i Samtiden i 1934.

I 1934 ble hun også hovedkonsulent i Aschehoug forlag. Ved siden av anmelder- og konsulentjobbene var hun også lærer fram til 1939. Hun jobba som forlagskonsulent fram til 1960. Kielland hadde også litterære kronikker i radio fra 1930, og hun var den norske redaktøren for Ord och Bild fra 1938 til 1950. Hun ble formann i Den norske forfatterforenings litterære råd i 1940. På grunn av krigen oppsto det en strid om tildeling av stipendmidler, da disse ble forsøkt brukt til nazifisering. Hun gikk da av som formann, men kom tilbake etter krigen og var aktiv i forfatterforeninga til hun var nesten nitti år gammel. I 1955 ble hun æresmedlem av Norges Litteraturkritikerlag.

Ved siden av essays og artikler skrev hun også biografiske monografier over Nini Roll Anker, Kristian Elster og Sigurd Christiansen.

Litteratur og kilder

• Eugenia Kielland i Historisk befolkningsregister.
• Rottem, Øystein: Eugenia Kielland i Norsk biografisk leksikon.
• Aftenposten 22. april 1968: hyllest til Eugenia Kielland i anledning hennes 90-årsdag av Max Tau.