Høgsveen (Vang gnr. 58)
Høgsveen | |
---|---|
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Hamar |
Gnr.: | 58 |
Type: | Matrikkelgård |
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.
Teksten her er ikke en ferdig gjennomarbeidet gardshistorie, men kun et forarbeid/en råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd. |
Høgsveen er en matrikkelgård (gnr. 58) i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.
Eiendommens beliggenhet og grenser
Eiendommen ligger langs Gåsbuvegen og grenser til Mangerud i øst, Palerud i nord og Enerødegården i vest
Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne
58. Høgsveen. Udt. hø:`gsvéa. |
Sevald Skaare skriver:
Den eldre skrivemåten var Hauksveen – til dels også skrevet Hauk-Sveen i to ord – som f.eks.i matrikkelen for 1838. Enda lenger tilbake var bokstaveringen Hauchsveen eller Tangen. Så bruket hadde da to navn, dette siste – Tangen – kan ikke sees å være brukt i større utstrekning. Det er f.eks. ikke nevnt i Rygh Norske gardsnavn under Høgsveen. Sveen-navnet viser hen på dyrkings- eller ryddingsmåten som er startet opp ved at skogen er svidd av, og selve bruket er ikke gammelt.
Gardshistorie
Høgsveen er kommet unna gardene Nashoug og Kjøs.
Oppsittere
1794
Peder Larsen Akershagen (Husmann under Nashoug 1801) fikk skjøte 13/12-1794 mot 299 rdr (riksdaler) til Jens Andersen (Denne må altså ha hatt bruket før)
Gift med Berthe Christophersdtr. (Ingersrud)
Barn: Marthe f. 1794
Etter Berthe var det skifte datert 3/2 tgl. 28/8 – 1795
Formue brutto 233 rdr Løsøre for 33 ½ rdr
netto 52 rdr Til deling 52 ½ rdr
Heri medregnet plassen Houchsveen 200 rdr
Berthe var søster til Halvor Ingersrud
?? - 1815
Ole Pedersen
Antagelig, men ikke sikkert, sønn til førnevnte Peder Larsen.
Han solgte plassen til sønnen Ole i 1815
Ole Pedersen var gift med Kari Olsdatter slik som det framgår av føderådsforskrivelse dat. 4/4 – 1815 tgl. 3/5 samme år.
1815
Ole Olsen (mellom (?) Dufset) født 1771
Han fikk skjøte dat. 4/4 – 1815 tgl. 2/5 – samme år mot 50 rdr. I handelen fulgte det med noe innbo.
Foreldrene ble sikret føderåd.
Ole var gift med Anne Pedersdtr. f. 1777
Barn:
Kari f. 1797
Pernille f. 1798
Alle bodde på Dufset i 1802
???? -1830
Lars Christophersen solgte plassen i 1830 til sin svoger.
1830 – 38
Anders Thommesen Tronhuseie fikk skj. 10/11 – 1829 tgl. 4/5 – 1830 mot 180 spdr. Anders solgte igjen i 1838, men kjøpte så eiendommen tilbake 7 år senere.
Anders var g.m. Marte Christophersdtr.
1838 - 1845
Børre Christiansen
fikk skj. 15/11 – 1838 tgl. 12/12 – 1838 mot 265 spdr. Børre solgte igjen i 1845 til foregående eier.
1845 -1850
Anders Thommesen fikk 2. gangs skj. 6/9 – 1845 tgl. 3/10 samme år mot 200 spd.
Det var skifte etter Anders 18/12 – 1849
Plassen ble tatt til inntekt for 180 spd og utlagt til en svigersønn.
Barn: Anne g.m. Lars Pedersen
Christine
Datter gift med Johannes sønn Mikkel (?)
1850 - 1891
Anders Eriksen
tok over plassen etter svigerfaren. Svigermoren (Marte Christophersdatter) fikk føderåd etter kontrakt av 27/12 – 1850
Denne føderådsforskrivelse var datert 27/12 – 1850, tgl. 2/1 – 1851.
Det er nevnt at denne Anders drev på Sælid brenneri.
1891 - 1897
Kristian Kylstad Ved skj. fra Anders E. Hougsveen til K.K.
av 23/4 – 1891 tgl. 25/4 – s.å. på denne eiendom for kroner 2300,-.
1897 - 1909
Mikkel Martinussen Sveum
Skjøte dat. 20/2 tgl. 3/3 – 1897 fra Kristian Kristiansen Dalby (?) (må vel være foregående bruker?)
til Mikkel Martinussen Sveum for kr. 2600,-. Per dags dato unntages føderådsbygningen og noget løsøre. Derhos overtager kjøperen føderådsprestasjoner til en årlig verdi av 47 kroner.
Mikkel forpaktet bort eiendommen fra 1/1 – 1897 til Martin Mikkelsen på 7 år for kr. 50,- i årlig avgift. Hus og skog fulgte da ikke med i forpaktningen.
Tidligere hadde Anders Eriksen Haugsveen bortforpaktet til Vang fattigkommisjon ½ mål jord av denne eiendom på nærmere vilkår årlig avgift kr. 8.00,- datert 16/3 – 1878.
Med påtegning av 12 juli 1900 hvoretter kontrakten gjelder 99 år, tgl. 19/7 – 1900.
1909 - 1925
Johannes Thomassen 1849 i Kjøseie
Foreldre: Thomas Jensen og
Kari Jacobsdatter (i Ålerudrødningen)
Gift med: Gønner Eriksdatter født 1804 i Imerslundeie
Gønners foreldre: E. Johnsen og
Karen Knudsdatter i Imerslundeie
Skj. av 5/5 – 1909 tg. 8/5 samme år fra M. M. Sveum til Johs Thomassen for kr. 4300,- herunder noe løsøre. Marie Andersdatter, selgerens mor, er berettiget bruksrett til et jordstykke for sin levetid mot årlig avgift 1 krone. Etter hennes død går retten over til selgeren og arvinger mot samme avgift for en tid av 99 år fra 11/4 – 1923.
10/1 – 1925 Påtegning hvoretter Mikkel Haugsveen som eneste og myndige arving etter Marie Andersdatter overdrar til Johannes Thommesen den i nevnte skjøte omhandlede forpaktningsrett
for kjøpesum kr. 50,-
1925
Emil J. Høgsveen født 9/1 – 1894 ugift tok over garden 1/1 – 1925 etter sin far Johannes Thommasen
Skyld
År | Skyld |
1830 | 30 skl (skilling) |
1838 | 1 ort 6 skl |
1886 | 1,03 skm (skyldmark) |
1888 | 1,03 skm |
1903 | 1,03 skm |
I dag | 0,72 skm |
Fradelte eiendommer
G.nr. 58 Høgsveen
1 | Høgsveen | Georg Eriksen | 0,72 | |
2 | Nerhagen | Borghild Schultz | 0,13 | 1 |
3 | Høgli | Kåre Olsen Høgli | 0,14 | 1 |
4 | Skogly | Olaf J. Sørli | 0,01 | 2 |
5 | Midtheim | Mikal J. Sørli | 0,03 | 2 |
Jord, skog og husdyr
Solgt unna 20 mål (skog?) til Johs Andersen Sørli i 1933
Avling:
Høyet bæres inn av en stor del
200 sneser ble til 15 sekker korn
Poteter vel 1 mål.
Litt turnips og rot.
Have:
Ca. ½ mål 7 apaler (epletrær)
Jordsmonn: Mye berg – kalkfjell. God jord – men kan lide av tørke.
Besetning 1934 1 hest
2 kuer
2 griser
1795 1 ku
4 sauer
Bygninger
- Hovedbygning, antagelig fra 1780
- Stabbur gammelt
- Fjøs med tilbygget treskelåve og senere skåle
Fjøs opprinnelig stall
Gammelt, muret fjøs revet
Brukere/eiere
Foreløpig se under gardshistorie
Anno Domkirkeoddens bildebase
I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Høgsveen: DigitaltMuseum
Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum
Husmannsplasser
Sæter
Diverse
Litteratur og kilder
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag. Se også: Om prosjektet • Matrikkelgarder |