Jemli (Stange gnr. 33/1)
Jemli | |
---|---|
Jemli i Ottestad. Fra Stange bygdebok 1 (1951) Public domain. | |
Alt. navn: | Jemblie (1801), Jemblid (1865), Jemlid (1875), Jemli (1886), Hjemli (1891), Jemlie (1900), Jemli (1910), Hjemli (1920) |
Først nevnt: | 1520-årene (Jammerlidt) |
Sted: | Ottestad |
Sokn: | Ottestad |
Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
Kommune: | Stange |
Gnr.: | 33 |
Bnr: | 1 |
Type: | Gård |
Jemli er en gård i Ottestad, Stange kommune i Innlandet. Den ligger like ved Ottestad kirke.
Jemli kommer av Jafnalid, den jevnt skrånende li, men kan også opprinnelig være Hjalmalid av hjalmr.[1] En hjalmr var en hjelm eller en stakk med bygg[2].
Av gårdsnavnet å dømme ble gården sannsynligvis ryddet rundt år 1100[3].
Arkeologiske funn
Det er gjort arkeologiske funn fra vikingtiden fra Jemli. I Digitalt museum er følgende gjenstander avbildet:
- Pilespiss av jern fra vikingtiden. Usedvanlig langt blad og kort tang. 16,5 cm langt. Inventarnummer C25955.a
- Pilespiss av jern fra vikingtiden. 17,7 cm langt. Inventarnummer C25955.b.
Tidlige eiere av gården
År | Eier | Detaljer | Oppsitter |
---|---|---|---|
Høgmiddelalderen
(ca. 1050 til 1300) |
Kronen | Ødegaard (2006)[4] har en hypotese om at en samlet gruppe gårder var i kronens eie på denne tiden. | |
Senmiddelalderen
(ca. 1300 til 1500) |
Mariakirken | Jf. Ødegaard (2006)[4] | |
1520-årene | Mariakirken | "Jammerlidt" | Oluf |
1542 | Mariakirken | Ifølge Marie kirkes prostis jordebok, Oslo 1542 skattet til denne "Jeuffuelydh" 1 pd. rugmel. | |
1612-1628 | Mariakirken | Thor | |
1628-1660 | I 1624 fikk Find en bot på 1/2 daler fordi han ikke møtte til lensmannsstevne. Finds sønn, Kristen, fikk i 1653 bot for å ikke ha møtt på Aker da obersten utskrev soldater. | Find | |
1660, 1669 | Mariakirken | Gården ble frembudt til salgs på tinget den 7. desember 1666. Skyld 1 skpd. tg. 22 mål aker, 2 hester og 10 storfe. Hågen erklærer at han ikke har råd til å kjøpe. General Reichwein bød 125 riksdaler pr. skippund. Ved matrikuleringen i 1669 het det at "Engen er skren, har en inge hommelhage, og ellers hage til gården." | Hågen Østensen (ca. 1624-) |
1688 | Kongen | Skylden var 1/2 skippund tg. | Østen (ca. 1660-) |
1697 | Kongen | Oppsitteren Hågen ble fritatt for odelsskatt av 10 lispund. | Hågen |
Eiere og brukere 1700-1920
Christen Hansen Blichfeldt (1675) fikk tak i gården en gang mellom 1697-1708. Han var kaptein for Vestre Gudbrandsdals kompani. Han var gift første gang i 1705 med Maren Christensdatter Høeg. Christen byttet bort Jemli mot Søndre Gillund i 1708, se hans familie der.
Kristoffer Tjøstelsen[5] (ca. 1656-1732) fra Søndre Gillund makeskiftet med Christen Hansen Blichfeldt på Jemli i 1708. De byttet altså gårder. Blichfeldt betalte 60 riksdaler i mellomlegg. Kristoffer var gift med Berte Olsdatter (1660-1739). De fikk barna:
- Ingeborg (ca. 1697-), gift med Kristen Olsen på Temmen.
- Jens Kristoffersen (ca. 1705-), se neste eier
- Tjøstel Kristoffersen (1708-1785), gift med Marte Mogensdatter på Vestre Skjerden.
- Anne Kristoffersdatter (ca. 1707)
- Berte Kristoffersdatter (ca. 1709-), gift 1737 med Peder Nilsen fra Ottestad/Todderud.
Ved skiftet etter Kristoffer møtte Peder Olsen fra Hexvold for barna. I skiftebrevet nevnes et sølvbeger merket C.K.S. 1688 (Christopher KjøstelsSon ?).
Jens Kristoffersen[6] (1705-1780) fikk skjøte på Jemli i 1740, ifølge Stange bygdebok[7]. Han hadde giftet seg i 1737 med Margrete Mikkelsdatter fra Todderud. De fikk barna:
- Berte Jensdatter f. 1738 på Jemlie, død før 1750.
- Kristoffer Jensen f. 1740 på Jemlie. Se neste bruker.
- Mikkel Jensen f. 1743 på Jemlie. Se neste bruker.
- Ole Jensen f. 1746 på Jemlie.
- Berte Jensen f. 1750 på Jemlie, gift med Jakob Olsen Blårud på Jevanord i Furnes.
- Marte Jensen f. 1753 på Jemlie, gift med Jørgen Gulbrandsen Sollerud i Furnes.
- Ingeborg Jensen f. 1757 på Jemlie.
Kristoffer Jensen[8] (1740-) kjøpte gården av sin far i 1772, men drev den bare i seks år før han solgte til sin bror. Kristoffer kjøpte gården Sveen og flyttet dit.
Mikkel Jensen[9] (1743-1794) kjøpte gården for 400 riksdaler av sin bror, Kristoffer Jensen, i 1778[10]. Mikkel giftet seg 1780 med Anne Toresdatter (f. ca 1750) fra Vestre Dælin. De fikk barna:
- Jens Mikkelsen f. 1781 d. 1782.
- Jens Mikkelsen[11] f. ca. 1782. På Jemblie i 1801.
- Guri Mikkelsdatter f. 1784, død før 1790?
- Margrete Mikkelsdatter[12] f. ca. 1786. På Jemblie i 1801.
- Tor Mikkelsen[13] f. ca. 1787. På Jemblie i 1801.
- Guri Mikkelsdatter f. ca. 1790. På Jemblie i 1801.
- Mikkel Mikkelsen f. ca. 1794
Ved folketellingen 1801 for Jemblie[14] var Anne Toresdatter (ca. 1750-1829) enke etter sitt første ekteskap og gårdbeboerske på Jemblie. Ifølge Stange bygdebok[15], brukte hun gården frem til 20.12.1816, da hun solgte gården til sønnen.
Jens Mikkelsen[16] (1782-1861) kjøpte Jemli med Råseter av sin mor i 1816. Han ga 100 spesidaler og føderåd.[17] Han var gift i 1832 med enken Guri Tomasdatter på nordre Dælin. Guri var født c. 1792. Da Jens døde, solgte Guri gården til sønnen Mikkel Jensen for 3500 spesidaler og føderåd.
Mikkel Jensen[18] (f. ca. 1833?) kjøpte gården av sin mor for 3500 spesidaler og føderåd i 1861. I 1861 fikk han et barn utenom ekteskap med piken Marie Mikkelsdatter på Lønbekken:
- Inge Mathea f. 1861. Se Nersvea og Hestnesstøen.
Mikkel ble gift i 1863 med Johanne Kristoffersdatter[19] (f. 1834 Vang). De hadde barna:
- Jens Mikkelsen f. ca. 1864. Hjemme i 1865, 1875 (midlertidig) og 1891. Se neste bruker.
- Gina Mikkelsdatter f. ca. 1865. Hjemme i 1865, 1875 og 1891.
- Kristoffer Mikkelsen f. ca. 1870. Hjemme i 1875 og 1891.
- Lars Mikkelsen f. ca. 1871. Hjemme i 1875 og 1891.
I 1865 dyrket de rug, bygg, blandkorn, erter og poteter. De hadde hester, kyr, får og svin.
I 1865 bodde Mikkel Jensens mor, Guri, i føderåd. Mikkel Jensens bror, Andreas Jensen (f. ca. 1837) bodde hos henne. I 1875 var Guri borte. Andreas bodde fortsatt på Jemli og hjalp til med gårdsbruket både ved tellingene i 1875 og 1891.
I 1891 bodde Johannes foreldre, Kristoffer Kristoffersen f. ca. 1803 og Lisbet Jakobsdatter Hoel f. ca. 1809 også hos dem. En Anders Andersen Hoel f. 1832 Vang, bodde også der.
I 1900 var Johanne død, og enkemann Mikkel drev gården. Sønnen Jens var utpekt som gårdsfullmektig. Mikkels bror, Andreas, var rentenist på gården.
Jens Mikkelsen[20] (f. ca. 1864) tok over gården i 1901. Han var gift før 1910 med Anne (f. ca. 2.4.1876 i Vang). Faren var enkemann og føderådsmann. De hadde barna:
- Johanne Elisabet Guthus f. Jembli f. ca. 23.7.1906 Stange. Gift med Halvdan Guthus. Johanne død 1.8.1987. Hamar.
- Gunvor Martea Westgaard f. Jembli f. ca. 25.4.1908 Stange. Gift med Aage Petter Westgaard f. 1902 Stor-Elvdal. Fra Koppang. Død 10.5.1998. De var bosatt Skedsmo / Lørenskog.
- Mikkel Jembli f. 1909 gift med Johanen Marie «Duste» f. 1918 d. 1998 Finsal.
- Halvor Jembli f. 1910 gift med Mimi Evarda f. 1906 d. 1985 Oslo.
- Arne Johan Jembli f. 1916 gm Erna f. 1914 d. 2015.
Jens og Anne solgte Jemli i 1918 og kjøpte hennes fødegård, Hoel i Vang.
Reidar Thorkildsen kjøpte gården i 1918, men solgte etter to år til sin svoger Einar Holm.
Einar Holm (1878-1942) kjøpte gården i 1920. Han var lærer på Arstad skole hvor de bodde i 1910. Han var gift med Gudrun Thorkildsen (1881-1962) fra Kongsvinger. De hadde barna:
- Thora Ingeborg Holm (1908-2002). Skoleelev i 1920. Cand. philol. Gift med kunsthistoriker Leif Jørgen Østby (1906-1988). Bærum.
- Johan Holm (1910-1972)
- Bergliot Holm (1913-2000)
Bildegalleri
Tjenestefolk og andre beboere 1801-1920
Disse var ifølge folketellingene i tjeneste eller bosatt på Jemli i årene 1801-1920:
- Christian Thoresen f. ca. 1772. Tjenestekar og dragon i 1801.
- Lars Olsen f. ca. 1776. Tjenestekar i 1801.
- Jørgen Olsen f. ca. 1778. Tjenestekar i 1801.
- Berthe Johannesdatter f. ca. 1778. Tjenestekar i 1801.
- Anne Rasmusdatter f. ca. 1789 Stange, legdslem i 1865.
- Marte Mortensdatter f. ca. 1824 Stange, tjenestepike i 1865.
- Ingebor Johansdatter f. ca. 1849 Stange, tjenestepike i 1865.
- Gina Jensdatter f. ca. 1855 Stange, tjenestepike i 1865.
- Kari Børesdatter f. ca. 1847 Ottestad. Budeie i 1875.
- Even Andreasen f. ca. 1860 Ottestad. Stallkar i 1875.
- Ingeborg f. ca. 1859 Stange. Tjenesteytende i 1891.
- Lovise Kristiansdatter f. ca. 1872 Vang. Tjenesteytende i 1891.
- Mathea Martinusdatter f. ca 1864 Stange. Husbestyrerinne år 1900.
- Ingeborg Syverinsen f. ca. 1873 Stange. Budeie år 1900.
- Martine Kristoffersdatter f. ca. 1880. Kokkepike år 1900.
- Emilie Holter f. ca. 8.2.1891 Vang. Stuepike i 1910.
- Borghild Ophus f. ca. 25.6.1893 Vang. Barnepike i 1910.
- Marta Pettersen f. ca. 14.4.1884 Stange. Budeie i 1910.
- Elise Hansen f. ca. 16.9.1896 Kristiania. Barnepike i 1910.
- Albert Martinussen[21] f. ca. 1.1.1892 Stange. Stallkar i 1910.
- Gønner Hol f. ca. 3.6.1837 Vang, en forhenværende gårdbruker. Bosatt her i 1910.
- Julie Karlsen f. ca. 18.11.1888 Stange. Tjenestepike i 1920. Se Nybak under Jemli.
- Reidar Th. Thorkildsen f. ca. 18.11.1892. Gårdsbestyrer i 1920.
- Anne F. Thorkildsen f. ca. 29.1.1893 Vågå. Konen til gårdsbestyreren i 1920.
- Thorbjørn Jørgen Thorkildsen f. ca. 19.8.1919 Stange. Barn av gårdsbestyreren i 1920.
- Signe Storvik f. ca. 14.11.1903 Vågå. Skolebarn og legdslem i 1920.
- Petra Antonsen f. ca. 20.9.1906. Tjenestepike og enepike i 1920.
Husmannsplasser og utskilte bruk 1801-1920
Disse husmannsplassene og utskilte brukene nevnes i folketellingene 1801-1920:
- Espen (Espen nordre)
- Elverhøi
- Flatby
- Li
- Løvstad
- Nybak under Jemli (JemliEie)
- Nybruget (JemliEie)
- Raasæteren (Jemlivangen, Gulnebben, Guldnæbben)
- Skogly
- Tandalen (Jemlitandalen)
Litteratur og lenker videre
- Arkeologisk funn av pilspiss fra vikingetida (Jemli)
- Anders Gyrudbakkens sagn om nisser på Jemli i Hamar Stiftstidende i 1937
Kilder
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok. Utg. Historielaget. 1951. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Heggstad, Leiv: Gamalnorsk ordbok. Utg. Samlaget. 1930. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Ødegaard, Svein-Erik: Under konge og kirke. Utg. Stange historielag. no. 2006. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 4,0 4,1 Ødegaard, Svein-Erik: Under konge og kirke. Utg. Stange historielag. no. 2006. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Kristoffer Kjøstelsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Jens Kristoffersen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Kristoffer Jensen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Mikkel Jensen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Jens Michelsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Margrethe Michelsdatter Jemlie hos Historisk befolkningsregister
- ↑ Thord Michelsen Jemlie hos Historisk befolkningsregister
- ↑ Folketellingen 1801 for Jemblie i Stange
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Jens Mikkelsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Mikkel Jensen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Johanne Christoffersdatter i Historisk befolkningsregister
- ↑ Jens Mikkelsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Albert Martiniussen i Historisk befolkningsregister
Jemli (Stange gnr. 33/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder |