Vestre Skjerden (Stange gnr. 50/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Vestre Skjerden
Skjerden vestre i Sbb.JPG
Vestre Skjerden i Stange. Fra Stange bygdebok b.1 (1951)
Alt. navn: Skjerden vestre, Siæla vestre
Sted: Vestbygda
Sokn: Stange
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 50
Bnr: 1
Type: Gård

Vestre Skjerden er en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger ved ...[1] Nabogårder er Østre Skjerden, Østre Åsterud, Lille Åsterud og Sakslund.

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] ....

Eiere og brukere

Gården er fullgård. Ved skiftet 10/7 1442 mellom biskop Olav av Ber­gen og hans bror ridderen Benkt Harniktson, tilfalt både mellom Skjer­den og vestre Skjerden biskop Olav. I jordebok over Hammer Communes gods 1540 eier det 2 huder i Skerden.

1612-28 er Gulbrand oppsitter. Han ble ilagt bøter 2 dlr. fordi han 2 ganger ikke vilde gjøre skyssferd.

Skolen i Oslo råder bygselen i 1616. Kronen eier 3½ hud med bygsel over ½ hud prestebordets i 1647. 1637/38 fikk Jon Skjerden 1. feste på en ødegård Rogsvold (eier Ottestad anneks), som han bruker til en heste­hage (½ hud).

Jon var oppsitter 1628-o. 1662. Hans sønn er antagelig neste oppsitter

Embret Jonsen, f. o.1628. var oppsitter i 1664. Ved matrikuleringen 1669 er Embret oppsitter. Skyld 4 huder. 2 skpd. 2½ lispd. er Prebendegods med bygsel over 2½ lispd. Stange prestebords. Det heter da: «Engen liten. En ringe hage, særdeles sameier med de andre Skjerdens besiddere. Som­merbed i Nødsle sæter på Morskogen. En hommelhage.» I jordeboken 1688 er Embret fremdeles oppsitter. Skyld 4½ huder. Communitetet eier 3½ hud med bygsel over ½ hud tilhørende Ottestad anneks (Rogsvold). Stange prestebord eier ½ hud med bygsel. Av hans barn kjennes sønnene:

  1. Mads Embret­sen, f. o. 1655, neste oppsitter,
  2. Jon Embretsen, f. o. 1657,
  3. Anders Embretsen, f. o. 1660,
  4. Kristoffer Embretsen, f. o. 1663,
  5. Nils Embretsen, f. o. 1665.

Embret etterfølges av sønn Mads Engebretsen (f. o. 1655). 1695 er Mads (Embretsen) fritatt for odelskatt av Ottestad kirkes ½ hud, Stange prestebords ½ hud og Communets 3½ hud.

Mads Embretsen (1655-1711) var gift med Magnhild Monsdatter (1652-1737). De hadde barna:

  1. Eli Madsdatter (1683-1737), 28/3 1721 gift med Simen Gundersen mellem Skjerden (1676-1755).
  2. Mons Madsen (1685-), oppsitter 1720.
  3. Marte Madsdatter (1685-), 1737 gift med Erik Jensen Sørholte (1688-1768).
  4. Lisabet Madsdatter (1692-)
  5. Mari Madsdatter (1698-1737), 30/4 1730 gift med Ole Andersen Bus­vold på Herkestad (1680-1750).

Det er skifte etter Mads 11/5 1711, brt. 176, netto 129 rdr.

En søster av Magnhild Mogensdatter er gift med Ouden Tronsen Bye, Løten.

Bruksdeling 1720-1811 - del 1

Den 16/4 1720 fikk Mons Madsen bygsel på 1½ hud 3 skinn.

Mons Madsen (1685-1756), gift med Anne Gundersdatter (1690-1764) fra Mellem Skjer­den. De hadde barna:

  1. Marte Monsdatter (1725-), gift med neste bruker.

Ved matrikuleringen 1723 var Mads' enke Magnhild Monsdatter og sønn Mons Madsen oppsittere. De samme eiere som før.

20/7 1745 solgte Mons Madsen sin del til svigersønn Kjøstel Kristofersen Jemlie (1708-85). Ved tinget 13/11 1749 stevner Kjøstel Kristofersen Lars Skjerden for gjer­dehold. 12/7 1771 kjøpte Kjøstel Kristofersen og Lars Kjeldsen kir­kens del.

Marte Monsdatter (1725-1799), 14/1 1745 gift med Kjøstel Kristo­ffersen (1708-1785) fra Jemlie , skifte 10/5 1785) De hadde barna:

  1. Kristoffer Kjøstelsen (1744-), urmaker, ugift i 1801 på Nordre Hestnes.
  2. Anne Kjøstelsdatter (1746-), d. ung.
  3. Anne Kjøstelsdatter (1750-), gift med Morten Larsen Svenskerud (se Nordre Hestnes).
  4. Mons Kjøstelsen, (1753-1772).
  5. Ole Kjøstelsen (1755-1812), neste eier.
  6. Ingeborg Kjøstelsdatter (1759-)
  7. Peder Kjøstelsen (1760-)
  8. Jens Kjøstelsen (1762-1770)
  9. Iver Kjøstelsen (1766-1772)


Den 19/10 1780 solgte Kjøstel sin halvdel (1 hud 9 skinn), til sønn Ole Kjøs­telsen (1755-1812) og tilkommende hustru. Hans bror Kristoffer Kjøstel­sen fikk 150 rdr. for odelsretten.

Ole Kjøstelsen[3] (1755-1812), 1785 gift med Anne Alfsdatter (1753-1811) fra Hos­mestad. De hadde barna:

  1. Kjøstel Olsen (1785-1785) Skjerden.
  2. Marte Olsdatter (1786-1833) Skjerden, den 17/12 1819 gift med enkemann Jon Kjeldsen Gillund (1770-1846).
  3. Ales Olsdatter (1789-) Skjerden, den 4/4 1812 gift med 1. Jørgen Olsen, ø. Skjerden, f. 1786. 1829 gift med 2. Gunder Svendsen, f. 1797. (Se Musstuen).
  4. Anne Olsdatter (1791-) Skjerden.
  5. Pernille Olsdatter (1791-) Skjerden. (død før 1801)
  6. Berte Olsdatter (1797-1797) Skjerden.
  7. Alf Olsen (1798-1798) Skjerden.
  8. Mons Olsen (1794-) Skjerden, kjøpte i 1835 Østre Kynberget i Elverum. Den er siden kalt Mons­gården.

Ved folketellingen i 1801[4] var Ole Kjøstelsen bonde og gårdbeboer på den ene delen. 1/10 1802 var Ole Kjøstelsen oppsitter på den ene del. Skyld 2 huder 3 skinn, hvorav Stange prestebord eier 3 skinn, Ottestad anneks 3 skinn, oppsitteren resten. Takst 1350 rdr.

Anne døde tidlig i 1811, og like etter solgte Ole sin del av Skjerden til Lars Johansen. Nå hadde hele Vestre Skjerden bare en bruker. Året etter salget døde Ole.

Bruksdeling - fra 1720

11/4 1733 fikk Mads Embretsens svigersønn, Simen Gundersen, bygsel på 2 huder. 30/12 1735 fikk Simen Gundersen og Mons Madsen skjøte fra Kristi­ania Communitet på 3½ hud.

Simen Gundersen og Eli Madsdatter hadde barna:

  1. Marte Simensdatter (1721-)
  2. Gunder Simensen (1725-)
  3. Mads Simensen (1731-)

6/4 1737 var det skifte etter Eli Madsdatter, brt. 312, netto 45 rdr., her tatt med jord 1 hud 9 skinn i v. Skjerden, takst 200 rdr.

Ved skjøte 6/4 1743 solgte Simen Gundersen sin del til soldat Lars Kjeldsen (1714-1772) fra Østre Skjerden, for 600 rdr.


Lars Kjeldsen (1714-1772), 1743 gift med enken Guri Pedersdatter Ottestad (1712-1773). Hun var gift med 1. Jon Christofersen, Ottestad (1717-1742). De hadde barna:

  1. Johan Larsen (1744-1803), neste eier,
  2. Kjeld Larsen (1746-), gift med Anne Olsdatter (1766-), se Bredsvoll.
  3. Ole Larsen (1750-)
  4. Anders Larsen (1753-)

Etter Lars Kjeldsens død i 1772 overtok hans sønn, Johan Larsen, (1744 -1803, skifte 16/7 1808).

Johan Larsen (1744-1803), gift i 1775 med Kirsti Nilsdatter Sten­berg, Romedal, datter av Nils og Eli Stenberg. De hadde barna:

  1. Lars Johansen (1776-), neste eier.
  2. Nils Johansen (1779-1859), Sande, gift med Marte Kjeldsdatter (1791-1868) på Sande i Romedal, .
  3. Peder Johansen (1782-1846), gift med 1. Mari Larsdatter Sande, enke etter lensmann Ole Olsen Hoff (Melby). 22/6 1814 gift med 2. enke Mari Jensdatter Sørbryn (Stenberg).
  4. Ole Johansen (1785-1848), 11/11 1830 gift med enken Mari Olsdatter Alm (fra Hemstad), d. 2/6 1875.
  5. Gunder Johansen (1788-1796).
  6. Mari Johansdatter (1792-), 24/3 1812 gift med Lars Olsen Nøkleholm (1790-)
  7. Guri Johansdatter (1794-)

1802 var Johan Larsen oppsitter for den annen del. Skyld og takst som for Ole Kjøstelsens del. Eieren som odelsmann viste brorens avkall av 21/10 1774 for 650 rdr. Johan Larsen var meget virksom. Drev adskillig handel med kvernsten (fra Selbu), med korn, mel og brennevin.

Ved skjøte 3/4 1807 solgte Johan Larsens enke, Kirsti Nilsdatter, denne halvdel til sønn Lars Johansen (1776-1848). for 2500 rdr. med føderåd til Kirsti, 3 skinn. Ved skjøte 31/8 1812 kjøpte Lars Johansen også Stange kirkes del for 800 rdr. 1816 var Lars Johansen eier av hele gården, gårdens takst 4800 spd., løsørets 200 spd., han eier dessuten 450 spd. og betaler i sølvskatt 106 spd. 33 skill. 1818/19 er skylden 2 skpd. tg. 5 lispd. og den får sammenlignings­tall 42. 1838 var Lars Johansen fremdeles eier, skyld 16 dlr. 3 ort.

Lars Johansen (1776-1848), 1803 gift med 1. Lisbeth Gul­brandsdatter (1783-1815) fra Østby, Romedal, (datter av Gudbrand Andersen Norderhaug og Kari Olsdatter Østby). De hadde barna:

  1. Johan Larsen (1803-1902), født på Lille Skjelve, ugift. Eier av Skjerden fra 1847 til o. 1875.
  2. Kari Larsdatter (1806-), født på Røne i Romedal
  3. Gudbrand Larsen (1807-1885), født på Røne i Romedal, 24/4 1835 gift med Eli Mikkelsdatter Saxlund (1816-1859). Han hadde et garveri i Kristiania, var senere feierinspektør og byggmester i Kristiania. Han bygde 8 større går­der og hadde eget teglverk. Stor etterslekt.
  4. Kristian Larsen (1809-1880), 28/12 1833, gift med enken Berte Mikkelsdatter. (Se Østre Skjerden).
  5. Anders Larsen (1813-1814)


Lars Johansen gift med 2. Lisbeth Katrine Embretsdatter (1786-) Stor­moen, Odal. De hadde barna:

  1. Lisbeth Larsdatter (1817-1894), ugift. Hun var en tid husholder hos assessor Saxlund, senere i 34 år hos Christen Grimerud. Skifte 13/9 1894.
  2. Eli Larsdatter (1819-1891), gift med enkemann Kjeld Sande (1812-1872).
  3. Kjersti Larsdatter (1821-1889), ugift
  4. Engebret Larsen (1823-1897), ugift

Lars Johansen, (f. 1776), hadde først Lille Skjelve, hadde så Vestre Røne i Romedal i 3 år og kjøpte så Skjerden i 1807.

Ved skjøte 30/12 1847 solgte Lars Johansen til sønn Johan Larsen (1803 -1902) for 3500 spd.

Johan Larsen (1803-1902) var i 1865[5] ugift, gårdbruker og selveier. Hans stedmor Lisbet Embretsdatter var da føderådskone. Johan Larsen må på et tidspunkt før 1875 ha solgt til yngste halvbror, Engebret Larsen.

Engebret Larsen (1823-1897) var gårdbruker og selveier i 1875[6]. Han var ugift. Sammen med ham bodde eldste bror Johan Larsen og søsteren Kjersti Larsdatter (1821-) som da var husholderske på gården. Even var bryggermester ved Odals Verk, senere hos Styrmo i Drammen. Han var eier av Vestre Skjerden fra o. 1875 til 1887. Eide senere lille Åsterud. 1886 var Engebret Larsen eier, skyld mk. 26,45. 1939 skyld mk. 26,45. 20/4 1887 er det skifte i Engebret Larsens konkursbo. Det ble avholdt skifte etter Engebret den 5/5 1897.

Gården ble kjøpt av Severin Pedersen Røhne i 1887.

Severin Pedersen Røhne[7] (1863-1937) fra Romedal, (sønn av Peder Kristofersen Lund på ø. Røne og Randi Simensdatter Håkenrud). Han var familiens overhode i 1891[8]. 14/9 1886 gift med Mina Karoline Nøttestad (1861-1916) fra Hov, Tangen. De hadde barna:

  1. Asbjørn Severinsen Røhne[9] (1887-1948), født på Hov i Tangen, kjøpmann i Elverum, gift med Ellen Mohn Røhne (1893-1980), fra Gjøvik.
  2. Marte Marie Fossum (1889-1953), gift med Anders Fossum (1881-1940), gårdbruker på Nes, Hedmarken. Gravlagt i Hamar.
  3. Per Ragnvald Røhne (1890-1943), kjøpmann på Kongsberg, gift med Gudrun Larsen (1893-)
  4. Trygve Røhne (1891-1920), skips­kaptein, døde i Mobile, USA
  5. Leif Røhne (1893-1947), pølsemaker, Bergen.
  6. Erling Røhne (1895-1922), styrmann, døde i Paris.
  7. Sverre Røhne (1896-1966), født på Torødegården, han­delsbetjent for sin bror i Elverum i 1920, gift med Olga Harriet Løberg (1896-1992)
  8. Dagny Røhne, f. 10/8 1899, gift med Eivind Evensen, f. 29/7 1904, gårdsbestyrer, Løten.

Den 9/7 1894 ble det avholdt skifte i Severin Røhnes konkursbo.

Daniel Otto Kristian Isachsen[10] (1871-) fra Kristiansand, hadde gården 1896 til 1899. Han var gift med Betty Antonette Dreyer (1874-), fra Romedal. De hadde barna:

  1. Erling (1898-), født på Skjerden

Johan A. Øian (1861-) fra Tynset, født i Rendalen var gårdbruker og selveier i 1900[11]. Han var gift med Anne B. Øian (1875-) fra Tynset. De hadde barna:

  1. Johan Øian (1885-)
  2. Jørgen Øian (1887-)
  3. Maria Øian (1889-)
  4. Sigrid Øian (1890-)
  5. Signe Øian (1896-)
  6. Bergsvein Øian (1898-), født i Tynset
  7. (Datter) Øian (1900-), født i Stange

Han hadde gården til 1902.


Fredrik Heuch (1872-1935) født i Vestre Aker, (sønn av biskop Johan Chri­stian Heuch og Kirsten Anne Jonette, f. Elieson) kjøpte gården i 1902. Han var gårdbruker i 1910[12] og i 1920[13]. Han ble 1898 gift med Henriette Theodora van der Reche Koller (1872-1936) også kalt Henny Heuch, datter av di­rektør Theodor Koller og Henriette van der Recke. De hadde barna:

  1. Theodor Heuch (1899-1991), neste eier.
  2. Kirsten Heuch (1905-) gift med lege Gunvald Sundgård, Lillehammer.
  3. Johan Kristian Heuch (1907-), cand. jur. gift med Siri Bordoe Arnesen, Hamar.

Fredrik Heuch var formann i Norske Melkeprodusenters landsforbund siden opprettelsen i 1920, formann i Melkeforsyningen siden 1924, i Hamar Slakteri fra 1914 og i Stan­ge Meieribolag fra 1904, og han var meget benyttet i det kom­munale liv, en kraft i alt han fo­retok seg.

Theodor Heuch (1899-1991) overtok bruken av gården fra farens død i 1935. Han ble gift med Gudrun Thorkildsen (1904-1982) fra Skjerve i Løten. De hadde barna:

  1. Fredrik, f. 29/12 1932.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

  • Mikkel Jensen (1782-) tjenestefolk i 1801
  • Marte Olsdatter (1756-) tjenestefolk i 1801
  • Anne Olsdatter (1780-) tjenestefolk i 1801
  • Berte Hansdatter (1783-) tjenestefolk i 1801
  • Berte Larsdatter (1798-) ugift tjenestepike i 1865
  • Berte Andersdatter (1821-) ugift tjenestepike i 1865
  • Karen Pedersdatter (1844-) ugift tjenestepike i 1865
  • Johanna Pedersdatter (1846-) ugift tjenestepike i 1865
  • Ingebor Pedersdatter (1848-) ugift tjenestepike i 1865
  • Julie Hansdatter (1863-) datter til en av tjenestepikene i 1865
  • Ole Kristiansen (1850-) lægdslem i 1865
  • Marte Monsdatter (1848-) budeie i 1875
  • Matea Martiniusdatter (1857-) budeie i 1875
  • Elie Evensdatter (1857-) tjenestepike i 1875
  • Nikolai Olsen (1857-) gårdsgutt i 1875
  • August Andersen (1860-) dagleier, almindelig gårdsarbeide i 1875
  • Eli Jensdatter (1798-) lægdslem i 1875
  • Anders Andersen (1833-) stallkar i 1875
  • Ole Pedersen Røhne (1865) fra Romedal, arbeidsformand i 1891
  • Anne Olsdatter (1876-), fra Romedal, tjenestetyende i 1891
  • Olaf Olsen (1873-) tjenestetyende i 1891
  • Severin Kristiansen (1863-) tjenestetyende i 1891
  • Ole Kristiansen (1875-) tjenestetyende i 1891
  • Kristian Iversen (1873-) tjenestetyende i 1891
  • Henrik Henriksen (1809), lægdslem i 1891
  • Ottilie Eriksdatter (1865-) tjenestetyende i 1891
  • Gina Larsen (1848-) tjenestetyende i 1891
  • Lina Eriksdatter (1873-) tjenestetyende i 1891
  • Olaus Pedersen (1862-) tjenestetyende i 1891
  • Martinus Andersen Løchen (1865-), besøkende i 1891
  • Oline Ingvaldsen (1881-) fra Tynset, stuepike i 1900
  • Inga Larsen (1873-) kokkepike i 1900
  • Kristian Iversen (1873-) fra Romedal, landbruksarbeider i 1900
  • Peter Martinsen (1881-) tjenestegutt kreaturstel i 1900
  • Kirsten Heuch (1839-) enke, bispinde med pensjon, bodde hos sin sønn i 1910
  • Karen Olsdatter (1880-) kokke i 1910
  • Emma Emilsdatter (1891-) stuepike i 1910
  • Aksel Tangnes (1892-) kvægrøgter i 1910
  • Martin Pedersen (1893-) kvægrøgter i 1910

Husmannsplasser og utskilte bruk

I 1645 hadde Jon 1 husmann, 1 mann og 4 kvinner til hjelp. I 1723 var det også 1 husmann,

I 1801 har Ole Kjøstelsen 1 jordløs husmann og Johan Larsen 1 jordløs husmann og 2 inderster.

I 1875 var det 1 husmannsplass:

Søstuen, med 2 kuer og 2 sauer og med utsæd 2 t. korn og 1 t. poteter.

I 1939 er det følgende inderstboliger:

Rogs­vold

Sørstuen

Nordstuen

Øststuen

Solbakken (bygd 1937).

Gården hadde tidligere veiforbin­delse om Åsterud til Sakslund.

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[14][15] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. ↑ Ole Kjøstelsen i Historisk befolkningsregister
  4. ↑ Schjerden Vestre i folketelling 1801 for Stange prestegjeld fra Digitalarkivet
  5. ↑ Skjerden vestre i folketelling 1865 for Stange herred fra Digitalarkivet
  6. ↑ Vestre Schjerden i folketelling 1875 for Stange herred fra Digitalarkivet
  7. ↑ Severin Pedersen Røhne i Historisk befolkningsregister
  8. ↑ Skjerden vestre i folketelling 1891 for Stange herred fra Digitalarkivet
  9. ↑ Asbjørn Røhne i Historisk befolkningsregister
  10. ↑ Daniel Otto Christian Isachsen i Historisk befolkningsregister
  11. ↑ Skjerden vestre i folketelling 1900 for Stange herred fra Digitalarkivet
  12. ↑ Skjerden vestre i folketelling 1910 for Stange herred fra Digitalarkivet
  13. ↑ Schjerden i folketelling 1920 for Stange herred fra Digitalarkivet
  14. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  15. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Vestre Skjerden (Stange gnr. 50/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Koordinater: 60.735918° N 11.154404° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Vestre_Skjerden_(Stange_gnr._50/1)&oldid=2095183»