Torødegården (Stange gnr. 148/1)
Torødegården er en gård i Tangen sogn i Stange kommune. Den ligger vest for Vardebergvegen. Gården grenser mot Temmen i nord, Opsal i øst, Vardeberg i sør, og Nøttestadmarka i vest.
I følge Stange bygdebok kommer første ledd i navnet av kvinnenavnet Tora, ikke av Tor.
Eiere og brukere 1801-1920
I følge Stange bygdebok skal samme slekt ha vært på gården helt fra begynnelsen av 1600-tallet og fram til 1855.
Gården eides av Stange kirke da den dukker opp i kildene. Skylden (skattetaksten) var da 1/2 skippund tunge.
I følge skattelister 1629-61 er Ole (Oluf) Torødegården oppsitter. Ved manntallet i 1664 var Tore Olsen (1616-) oppsitter. Vi kjenner ikke navnet på kona til Tore, men det kan være Randi Larsdatter som er den første som er nevnt fra Torødegården i Stangs kirkebøker. Hun begraves 8. november 1716 og er hele 97 år gammel. Hun ble dermed født omkring 1619, så aldersmessig kan hun jo være mor til disse tre barna:
- Åse Toresdatter f. ca. 1649, hun dør på Torødegården og blir gravlagt 5. mars 1719, 70 år gammel.
- Ole Toresen, f.ca. 1660, nevnt i 1664-manntallet, neste bruker
- Anders Toresen f.ca. 1663, nevnt i 1664-manntallet
Ole Toresen (ca 1660-1732) var trolig gift med Mari Eriksdatter (ca 1661-1742). Vi kjenner disse barna:
- Ole Olsen (1690-1772), neste bruker
- Kristen Olsen
- Marte Olsdatter (ca 1695-1725), hun begraves 29. mars 1725, 30 år gammel.
Den 18. februar 1718 ble bygsel på "1 fjerd. tg." gitt til soldat Ole Olsen. Dette betyr nok at far og sønn fra da drev gården sammen med en halvdel hver. 1. april 1730 fikk Ole Olsen bygsel på ytterligere 14 lispd. tg. Da var Ole Toresen ca 70 år gammel, så yngstemann var da i ferd med å overta hele gården.
Ole Olsen (1690-1772) giftet seg 29. november 1716 med Kari Eriksdatter (1690-1761). Det er ikke oppgitt hvor hun er fra, men forlovere var Rikvol Bjørnstad og Jacob Røne. De fikk barna:
- Erik Olsen (1717-1742)
- Anne Olsdatter (1720-)
- Siri Olsdatter (1722-)
- Ole Olsen (1724-1724) død 11 uker gammel
- Lars Olsen (1726-), konfirmert 1743, neste bruker
- Marte Olsdatter (1731-) konfirmert 1748
Den 11. april 1755 fikk Lars Olsen bygselen på gården, skyld 1/2 skpd.tg. Lars Olsen (1726-1793) giftet seg med Malene (Malin) Engebretsdatter (1733-1802) fra Østre Hommerstad. De er ikke oppført blant gifte i Stange, men den aktuelle perioden i kirkeboka er dessverre noe mangelfull. De hadde imidlertid 7 barn til dåpen i Stange:
- Kari Larsdatter (1755-1755)
- Inger Larsdatter (1757-1758)
- Inger Larsdatter (1759-) gift 1. gang i 1783 med Kristoffer Jørgensen Måsjø, 2. gang i 1790 med Erik Kristoffersen og i 1801 bosatt i Torødegårdstuen.
- Kari Larsdatter (1762-) ikke funnet døpt, men nevnt i skiftene i 1794 og 1802. I 1802 i tjeneste på Hommerstad.
- Engebret Larsen (1764-1852), neste bruker
- Mari Larsdatter (1767-1805), på gården i 1801, døde på Torødegården.
- Johannes Larsen (1769-1771)
- Johannes Larsen (1771-1836), skomaker, bodde på gården i 1801 døde som inderst på Torødegården
- Magnild Larsdatter (1773-1859), hun bodde på gården i 1801 og fikk en føderådskontrakt i forbindelse med morens død i 1802.
- Oliv Larsdatter (1777-), bodde ugift på gården i 1801
I 1801[1] var det enken Malene Engebretsdatter som var familiens "overhode" på gården. Hun hadde da 5 av sine voksne ugifte barn i alderen 24 til 37 år fortsatt boende på gården.
Det var skifte etter Lars Olsen 6. februar 1794[2] og etter Malene Engebretsdatter 8. mai 1802[3]. Sønnen Engebret Larsen fikk 13. mai 1802 bygselen på gården.
Engebret Larsen (1764-1852) giftet seg 23. mars 1804 med Anne Eriksdatter (1775-1830) fra Rotlia. De fikk barna:
- Malin Engebretsdatter (1805-), gm. Kjell Jonsen Østre Gillund (1807-1877)
- Erik Engebretsen (1809-1905), neste bruker
Stange kirke gav skjøte 9. april 1831 til Erik Engebretsen for 680 spd. og føderåd til faren Engebret Larsen. Dermed ble Torødegården en selveiergård.
Erik Engebretsen[4] (1809-1905) giftet seg i 1832 med Malin Hansdatter (1812-) fra Alm. De fikk barna:
- Anne Eriksdatter (1834-)
- Engebret Eriksen (1837-1925), bruker av Hvitberg fra 1862.
- Eline Eriksdatter (1839-)
- Nils Eriksen (1841-)
- Hans Eriksen (1843-)
- Martinus Eriksen (1843-)
- Martinus Eriksen (1846-)
- Martinus Eriksen (1848-)
- Hans Eriksen (1849-)
- Elen Mathea Eriksdatter (1856-) født på Hvitberg.
Ved skjøte 28. oktober 1855 solgte Erik gården til Tomas Olsen for 2000 spd. og overtagelse av føderåd til Magnild Larsdatter etter kontrakt av 1802. I skiftet etter Magnilds mor, Malin Engebretsdatter blir det opplyst at Magnild Larsdatter har vært sjuk i 2 1/2 år og at hun blir "garantert" å få bo på gården.
Tomas Olsen[5] (1817-1898) var gårdbruker og selveier i 1865[6] og 1875[7]. Han var født på Glemmestad, Østre Toten. Han var gift med Kari Nilsdatter (1816-1889) fra opprinnelig fra Imislund i Vang, men hun bodde i Elverum i 1848 da de giftet seg 16. februar 1848. Tomas drev i tillegg som garver. I 1891[8] var Tomas inderst og rentenist. De fikk barna:
- Nils Tomassen (1854-1874), født i Vang, døde på Torødegården
- Ole Tomassen Thorgaard (1859-), på Torødegården i 1865 og 1875. Han tok navnet Thorgaard og ernærte seg som trelasthandler. Bodde på Våtsandengen når han giftet seg i 1893.
I tillegg bor gårdbrukerens far, Ole Tomassen (1796-) der som føderådsmann. Kari Nilsdatter døde på Torødegården i 1889. Tomas døde 18. august 1898 på Strandheim.
(Torødegården finnes ikke i ft. 1900.)
Kristian Olsen (1864-) var forpakter her i 1910[9]. Han var gift med Matea Olsen Olsby (1864-). I 1920[10] var hun enke og forpakter av gårdsbruk. De hadde følgende barn:
- Ole Kristiansen (1888-)
- Olga Kristiansen (1892-)
- Harald Olsby (1894-), gift med ei jente fra Blystad på Strandlykkja.
- Marta Kristiansen Olsby (1896-)
- Aksel Kristiansen Olsby (1900-)
- Karen Kristiansen Olsby (1901-)
- Borghild Kristiansen Olsby (1904-)
- Einar Kristiansen Olsby (1906-)
- Jenny Kristiansen Olsby (1909-)
- Ingvar Kristiansen Olsby (1912-)
Ingvald Lundby fikk skjøte på eiendommen fra Ebbe Astrup 7/1 1927. Han var gift med Nicoline Lundby.
Gunnar Lundby var eier fra 1953.
Olav Lundby (1929-) var eier fra 1965.
Tjenestefolk og andre beboere 1801-1920[rediger]
- Berte Olsdatter (1843-), tjenestepike i 1865
- Sissel Kristoffersdatter (1845-) tjenestepike i 1865
- Peder Olsen (1846-) fra Hurdalen, garverdreng i 1865
- Pernille Kristiansdatter (1834-) Budeie i 1875
- Kristine Olsdatter (1860-) hennes datter, stuepike i 1875
- Anders Paulsen (1861-) tjenestegutt i 1875
- Andreas Andersen (1856-), lægdslem i 1865, tilreisende garverlærling i 1875
- Julie Karstensdatter (1873-) tjenestetyende i 1891
- Fru Karlsen (1844-), fra Kristiania var besøkende i 1891.
Husmannsplasser og utskilte bruk 1801-1920
Fotnoter
Litteratur
Kilder
- ↑ Torødegården i folketelling 1801 for Stange prestegjeld fra Digitalarkivet
- ↑ Skifteprotokoll 1779-1808 f. 383a https://media.digitalarkivet.no/view/25201/394
- ↑ Søndre Hedmarken skifteprotokoll nr. 1 f. 552b: https://media.digitalarkivet.no/view/25201/564
- ↑ Erik Engebretsen Hvitberg i Historisk befolkningsregister
- ↑ Tomas Olsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Thorsødegaard i folketelling 1865 for Stange herred fra Digitalarkivet
- ↑ Torødegården i folketelling 1875 for Stange herred fra Digitalarkivet
- ↑ Thorødegaarden i folketelling 1891 for Stange herred fra Digitalarkivet
- ↑ Torgaarden i folketelling 1910 for Stange herred fra Digitalarkivet
- ↑ Torødegården i folketelling 1920 for Stange herred fra Digitalarkivet
Torødegården (Stange gnr. 148/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder |