Marie Dahle (1868–1952)
Marie Dahle (født Gullord 31. desember 1868 på Biri, død 11. juli 1952 i Elverum) var fotograf.
Familiebakgrunn
Hun ble født på gården Nedre Gullord på Biri nyttårsaften 1868 og bodde de første barneårene der. Foreldrene var bonde- og venstremann Johan Kristoffersen Gullord (1833-1922) og Anne Mathea Nilsdatter (1828-1890). Familien solgte i 1872 Nedre Gullord og flyttet til Nordre Kopperud i Vardal der Marie vokste opp. Denne gården er senere bygget ned og er i dag del av et boligområde i Gjøvik by. Hun giftet seg i Hamar 7. august 1900 med skredderen Ivar Dahle (1870-1925), opprinnelig fra Valdres. Høsten 1901 fikk de sitt eneste barn, dattera Marit Dahle (1901-1975).
Fotografkarrieren
Hun bygde opp eget atelier på Gjøvik i 1897. Det var i toppetasjen hos skredder Monsen i den senere Lucie Ring-gården, Storgata 28. Hun flyttet omkring 1899 til Elverum, og selv om hun i 1900 giftet seg med skredder Ivar Dahle, fortsatte hun i yrkessammenheng konsekvent å bruke sitt pikenavn, Marie Gullord, mens hun ellers benyttet navnet Marie Dahle. Det er ikke kjent om hun hadde eget atelier i Elverum på denne tiden; de bildene som er bevart fra perioden er alle tatt utendørs, og er for det meste skolebilder og postkortmotiv.
Våren 1901 annonserte hun i Gjøvik-avisen Samhold at «Marie Gullords fotografiske Forretning er tilflyttet Randsfjord». Allerede samme høst solgte hun virksomheten til fotograf H. A. Erikson, som flyttet fra Elverum til Randsfjord. Dette sammenfalt med fødselen av datteren Marit høsten 1901, og Marie tok en pause fra fotografyrket frem til 1904.
Fra 1904 til 1909 drev hun atelier på eiendommene Sand og Sande på Vestad i Elverum. Da kontrakten på Sand og Sande gikk ut i 1909, er det uklart hvor hun fotograferte frem til 1911. Bilder som antas å være tatt i denne perioden ser ut til å være tatt utendørs. I folketellinga 1910 er hun titulert som «husmor og fotograf», så det ser ut til at hun var aktiv på denne tiden. I 1911 etablerte hun nytt atelier på sin egen eiendom Fredsvoll – også på Vestad og nabo til Sand og Sande. Fotografier fra hennes hånd viser at hun var aktiv minst frem til etter 1945. Hun sto oppført i fagregisteret over fotografer i adressebøkene helt frem til sin død i 1952. Fotohistorikeren Susanne Bonge har oppgitt at Marie Gullord skal ha virket på Hamar, men det er ikke funnet dokumentasjon som bekrefter dette.
Arven
I 1977 overtok Glomdalsmuseet i Hedmark Marie Dahles negativsamling, sannsynligvis etter datteren Marit Dahle (1901–1975). Negativsamlingen består hovedsakelig av portrett og gruppebilder, men enkelte landskaps- og bybilder finnes også. Flere av negativene kan gjenkjennes som postkort utgitt på Alfarheim Boghandels forlag. Samlingen omfatter ca. 12.000 negativer i ulike format og hovedsakelig i form av glassplater. Museet har også bevart enkelte studiorekvisitter som ble brukt både på Gjøvik og i Elverum. Et fotografi fra ca. 1905–1908 finnes i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek. Fotohistorikeren Bonge påstår at Dahle skal «visstnok ha overtatt Ingeborg Lømos arkiv», men det har i arbeidet med å skanne og offentliggjøre bildene fra negativsamlingen ikke blitt funnet tegn på at dette stemmer.
Kilder
- Marie Dahle i folketelling 1900 for Elverum herred fra Digitalarkivet
- Marie Gullord Dahle i folketelling 1910 for Elverum herred fra Digitalarkivet
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Marie Gullord på Digitalt museum.
- Marie Gullord på KulturNav
- Bonge, Susanne: Eldre norske fotografer : fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920. Utg. Universitetsbiblioteket i Bergen. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Norland, Lissie: «Gjøviks fotohistorie», i Årbok for Gjøvik 1988, s. 85.
- Tjukke Slekta nr.2/2025, s. 50-75.
- Dødsannonse Østlendingen 14. juli 1952, s. 6.
- Marie Dahle i Historisk befolkningsregister.
| Marie Dahle (1868–1952) er basert på data fra Preus Museums registre over norske fotografer og fotografiske samlinger, som var tilgjengelig i en nå nedlagt database på Nasjonalbibliotekets nettsider. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |