Michael B. Olsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Michael Bernt Olsen (født 4. desember 1875 i Bergen, død 29. juni 1941 i Hokksund) var redaktør og organisasjonsmann i avholdsbevegelsen og i den kristelige ungdomsbevegelsen.

Liv og virke

Olsen vokste opp på Nordnes i Bergen som sønn av kjentmann og senere handelsmann Peter Michael Christian Olsen (1824-1904) og Berthe Malene Johnsdatter (1846-1922). Faren fikk handelsborgerbrev i 1881 og foreldrene meldte seg inn i metodistkirken i 1886. Etter fullført grunnskole ble han visergutt og avanserte etter hvert til kontorist. I 1896 overtok han farens hus i Nordnesveien 29, men måtte selge det på grunn av økonomiske årsaker i 1898. I 1899 etter forlovet han seg med Gudrun Jørgensen, datter til metodistpastor Bernt Jørgensen, men forlovelsen ble brutt og samme år meldte Olsen seg ut av metodistkirken.

Olsen hadde vært flittig brukt som taler i metodistkirken, og ble engasjert i de kristelige ungdomsforeningene og avholdsorganisasjonene i Bergen. I 1900 startet han som privat handelslærer, men la ned virksomheten da han i 1904 ble engasjert som emissær for IOGT i Søndre og Nordre Bergenhus amt. Han flyttet da til sin onkel på Kjeholmen i Fitjar. I 1906 startet han opp det avholdsorienterte ungdomsbladet "Den 7de Juni", og 7. april samme år giftet han seg med Herborg Sjursdatter Laupsa fra Øystese i Nykirken i Bergen. De fikk tre barn mellom 1907 og 1910. De flyttet til Bergen og videre til Lundanes i Øystese i 1907. Samme år ble "Den 7de Juni" lagt ned.

I perioden 1906 til 1909 var Olsen emissær for distriktslosjer i Sogn og Fjordane, Aust-Agder, Hardanger, Sunnhordland, Karmsund, Østfold, Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Nord-Trøndelag. Da godtemplar og banksjef Amund Wendelbo i Steinkjer kjøpte avisa "Indtrøndelagen" i 1909, ble Michael B. Olsen satt inn som avisas redaktør, Han og familien flyttet da til Torggata i Steinkjer, der de bodde til Michael sa fra seg stillingen i 1912. Han var én av fem nordmenn som deltok på IOGTs verdenslosjemøte i Hamburg i 1911.

I 1912 dro Olsen til Kristiania under påskudd av å studere teologi, men ble engasjert som emissær for distriktslosjen i Kristiania, og fikk spesielt ansvar for arbeidet med barnelosjene. I 1913 ble han sendt til Arendal, Molde og Halden for å drive valgkamp for forbudssiden under samlagskampene, der kampen sto om man skulle tillate salg av brennevin på spesielle utsalgssteder.

I mars 1914 ble Olsen sekretær for landsstyret i Blå Kors og gikk raskt over i rollen som organisasjonens generalsekretær. Året etter ble han også redaktør dens nye organ "Det Blaa Kors". I 1917 overtok han i tillegg bestyrelsen av BlåkorshjemmetEina. Olsen ble rammet av spanskesyken i 1918 og overlot da Blåkorshjemmet til andre. Etter lengre tid med sykdom og depresjon frasa han seg alle sine stillinger ved Blå Kors og trådte over i stillingen som sekretær for Vest-Opplands krets av Norges Kristelige Ungdomsforbund. I 1921 overtok han samme stilling i Buskerud, og familien flyttet til Loesmoen i Hokksund.

Samtidig som å være sekretær for Buskerud krets av Norges Kristelige Ungdomsforbund, var han redaktør for kretsens blad "Våronn" og bestyrer ved soldathjemmene på Helgelandsmoen og Heistadmoen.

Olsen ble første leder i menighetsrådet for Haug menighet i 1922. I 1924 ble han timelærer i litteraturhistorie ved Buskerud Folkehøgskole. Han gikk av med pensjon i 1937 og døde av kreftsvulst på hjernen den 29. juni 1941.