Nerstranda (Tromsø)
Nerstranda (Tromsø), også kalt Nerstranden, var området der de gamle kirkestuene i Tromsø lå, sør for bygrensa. Når folk fra distriktet skulle til kirka i Tromsø sentrum, la de til med båtene sine og bodde i små, ganske kummerlige stuer langs stranda. Da Tromsø ekspanderte som handelsby mellom 1801 og 1804 kom det flere kjøpmenn til Tromsø. Kjøpmenn fra Bergen og Trondheim brakte med seg varer som folk trengte, som feks mel og gryn, og det vokste frem et handelssted. I en reisebeskrivelse fra 1807 av den tyske vitenskapsmannen Leopold von Buch fortelles det om disse kirkestuene og de som bodde der:
| Paa en Søndag, naar Fiskerierne ikke udfordre Almuens Nærværelse andesteds, ere alle disse smaa Boliger levende. Unge og Gamle trænge sig her imellem ninanden, gamle Bekjendte finde hinanden igjen, og nye Bekjentskaber indgaas. Her sluttes en Handel, hist en Contract. | ||
Det ble etter hvert behov for mange dagleiere. Dette var arbeidsfolk som solgte sin arbeidskraft der det var behov for dem. Mange arbeidsfolk bosatte seg på Stranda og Nerstranda som inntil 1840 lå utenfor bygrensa i sør.
Kirkestuer
Nerstranda ble beskrevet som et område hvor folk bygde og levde som det passet dem. Fra 1810-tallet sto også de gamle kirkestuene der. Disse kirkestuene ble flyttet dit, og opprinnelig sto disse kirkestuene nærmere kirkestedet Prostneset. Byens ledende menn ønsket å rive eller flytte kirkestuene fordi de var brannfarlige, og fordi de hindret regulering av byen. Disse små kirkestuene var til å begynne med små «byhytter» der befolkningen fra distriktene tok inn når det var kirkehelger, markedsdager eller andre ting som gjorde det nødvendig å besøke byen. Kirkestuene var laftede stuer i en enkel planløsning, og ble etter hvert tatt i bruk som boliger. De som bodde i disse kirkestuene hadde med seg tørrfisk og andre varer, som de byttet hos kjøpmennene og de fikk andre varer i retur.
I 1842 ble området innlemmet i byen og regulert, sammen med Strandgata. «Alaranta» er kvensk for Nedre Stranda – eller Nerstranda som denne delen av byen offisielt kalles. I Tromsø kommunes kulturmiljøplan ( 2023 - 2032) vises det til at det i folketellingen for Tromsø i 1865, var 56 personer oppført som «qvæn». De bodde overalt i sentrum, men mange hadde Stranden, og Nerstranda oppgitt som sin adresse.
Området ved Strandtorget har vært et viktig sted for både handel og kommunikasjon i Tromsø i over hundre år. På 1920-tallet ble en del av Strandgata og Nerstranda revet, og det ble anlagt et torg med adgang fra Strandskillet. Et av disse husene var Nerstranda 14, som ble tatt ned på 1950-tallet og senere flyttet til Elverhøy kirke der det står i dag, og benyttes som bårehus. I dette huset bodde det på 1900-tallet sju personer på 20 kvadratmeter. Huset besto av kjøkken med grue, oppholdsrom og et lite kvistværelse. Flere av husene som sto på Nerstranda ble revet på 1960- og 1970-tallet.
Kilder og litteratur
- Byvandringer, Fotefar mot Nord, redaktør, Sveinulf Hegstad, Tromsø kommune.
- Fotefar mot Nord, en kulturhistorisk reise i Nord - Norge og Namdalen, redaktør Ottar Grepstad og Kirsti Mathilde Torheim, Forlaget Press, 2003. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kulturminneplakat for Tromsø, byantikvaren, januar 2000, Tromsø kommune.
- Tilbakeblikk, Kåre Kristensen og Odd Magnus Heide Hansen, Akademisk Forlag, 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Tromsø gjennom 10 000 år : B. 2: Handelsfolk og fiskebønder : 1794 - 1900, redaktør Astri Andersen, Utgitt av Tromsø kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Minner fra gamle Tromsø, Ottar nr. 60, 1969, Tromsø Museum. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Byen og menneskene : Tromsø billeder 1915-1960, redaktør Roar Eilertsen, Tromsø bymuseum, 1979. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Fra gamle kirkestuer - dette er Nerstranda sin historie, iTromsø 17. november 2018
- Billeder fra gamle Tromsø, redaktør Roar Eilertsen, Tromsø bymuseum 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kulturhistorisk stedsanalyse : en veileder i bruk av DIVE, Riksantikvaren 2009. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jules byvandringer, Tromsø-minner nr 3 1984, 4 årgang, utgitt av Tromsø bymuseum.
- Næringslivet i Tromsø, Roar Eilertsen, Tromsø Sparebank 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder, Kaptein O. Munthe - Kaas, A. M. Hanches Forlag, Oslo, 1927. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Buch, Leopold von: Leopold von Buchs resa igenom Norrige : åren 1806, 1807 och 1808 : jemte ett bihang ur Hausmanns Resa genom Skandinavien åren 1806 och 1807, en tabell öfver Norriges befolkning år 1801 samt författarens rese-charta från Christiania till Nord-Cap. Utg. Strinnholm och Haeggström. Stockholm. 1814. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Årbok 1983 (Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers bevaring). Utg. Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers bevaring.1983. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kommunedelplan for kulturmiljø 2023 - 2032, vårt landskap vår kulturarv, Tromsø kommune
- Stranda og kirkestuene, Nordlys, 13 mai 1950, s. 8. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Stua til "Stor-Nikken" og Jeremias. Takk for det gamle, minnebok for 2003 og de gode gamle dagene, Bladet Tromsø. Digital versjon på Nettbiblioteket.