Niels Løchstør

Niels Løchstør (født 1714 i Christiania, død 1785 på Bragernes) var en kunsthåndverker som virket på Bragernes fra midten av 1700-tallet og fram til sin død. Han var lakkmester og er særlig kjent for sine møbler med kineserier.

Familie

Foreldrene var overhoffrettsadvokat Søren Løchstør og Else, datter av Cecilie og Lars Christensen Robsahm, som eide Hakadal verk. Søren var ansatt ved verket omkring 1770, men paret flyttet senere til Kristiania og etter hvert til Bragernes.

Allerede som ung var Niels Løchstør bosatt på Bragernes, der han arvet flere eiendommer etter sine foreldre. En av disse var gården Frydenlund ved Amtmannsvingen i Lier, hvor man antar at han bodde som barn.

I 1753 giftet Løchstør seg med Berthe Nicolaisdatter Sandaker, enke etter Jørgen Frost på Bragernes. Ekteskapet var antagelig barnløst.

Utdanning

Løchstør skal tidlig ha fattet interesse for lakk-kunsten, som var lite kjent i Norge, men høyeste mote ute i Europa. Selv skriver han at han var "(...) inklineret for Lakerkunsten som var ualmindelig og ikke synderlig bekjendt her til Lands". Han oppsøkte en dansk kvinne som tok lakk-kunstelever i Kristiania i slutten av 1730-årene. Hun skulle lære ham teknikken for en sum av 200 riksdaler. Det viste seg imidlertid at hun var en bedrager som ikke behersket lakk-kunsten.

I 1740 bestemte Løchstør seg for å reise til England for å studere videre. I to år gikk han i lære i London og oppnådde å bli en mester i lakkfaget. Den mesteren han gikk i lære hos, ville imidlertid ikke lære ham det grunnleggende ved lakk-metoden, nemlig å oppløse gummikopal (en type harpiks) i vannblandet etanol. Et par andre lakkérmestere som han oppsøkte, ville heller ikke lære ham dette. De anså metoden som en hemmelighet, som de ikke kunne betro en utlending. Løchstør beskrev selv hvordan metoden ga lakken en "(...) besynderlig Glans, tillige sej, haard, lys og meget duragtig (...)".

Liv og virke

Etter hjemkomsten fra England fortsatte Løchstør å studere lakk-kunsten. Han utførte alle typer lakkarbeider, både glatt og opphøyd (relieff), med forgylling og tegninger. Etter mange års eksperimenter kom han også fram til en metode for å oppløse gummikopal.

Foruten lakkarbeider på tre (møbler) lakkerte han gjenstander i metall som tinn og messing, for eksempel tekanner. Ingen av disse arbeidene er bevart. Hans største salgsartikkel var punsjeboller, som han laget av pappmasjé og deretter lakkerte og forgylte for at de skulle tåle både varmt vann og punsj uten å ta skade. Punsjebollene skal ha vært en stor eksportartikkel til England, og blant annet kjøpt av engelske skippere som seilte på norske havner. Det er ikke kjent om punsjeboller av Niels Løchstør er bevart.

I 1754 tok Løchstør borgerskap på Bragernes, og etter dette finnes det opplysninger om ham i skatteregnskapene. Han hadde også tillitsverv i byen og var blant de eligerte menn.

I 1780 ble Niels Løchstør tildelt Det Kongelige Danske Landhusholdningsselskabs sølvmedalje for oppfinnelsen av ferniss til lakkering av pappmasjé, som han blant annet brukte til punsjebollene. Året etter ble han igjen tildelt Landhusholdningsselskapets sølvmedalje for oppfinnelsen av en type impregnering som gjorde regnfrakker av lerret vanntette.

Bevarte arbeider

I skriftlige kilder fra 1700-tallet fremgår det at Niels Løchstørs produksjon av lakkarbeider var stor. Likevel er det bare kjent to signerte arbeider av ham. Det ene ble oppdaget på begynnelsen av 1930-tallet. Det dreier seg om en klokkekasse i et kabinettsur (konsollur) i privat eie i Oslo. Kassen er i senbarokk, såkalt regence-stil, og minner om skilpaddeskall. På den røde lakken er det forgylte dekorasjoner i kineseristil av figurer, bygninger og en jaktscene. Selve urverket er lagd av Jørgen Rømer, som var en av Kristianias beste urmakere på 1700-tallet.

Omkring ti år etter at direktør Anneken Pettersen, ved Drammens Museum, publiserte sitt forskningsarbeid om Niels Løchstør, ble det i 1940-årene oppdaget et gulvur på Svanøy gods, i Flora i Sunnfjord, signert Niels Løchstør. Forsiden av klokkekassen er dekorert med kineserier i gyllent brunt på mørk grønn lakk. Det er også brukt gull og lakkrødt som fargeflekker. Døren er særlig rikt dekorert med landskap, båter, en rytter og en husklynge med trær. Over døren på hver side er det knelende musikanter. På innsiden av døren står det ”Giort i Christiania af N. Løchstør”. Urverket er lagd av Joseph Davies i London. Det var kunsthistorikeren Robert Kloster som oppdaget gulvuret, og som har forsket på når og hvordan det til Svanøy. Det må ha vært etter 1770, for da alt innbo på Svanøy ble registrert dette året, ble gulvuret ikke nevnt.

Kilder

• Knutsen, Anne Merete: «Niels Løchstør». Historieboka.no.
• Kloster, Robert: Et nyfunnet arbeid av lakermesteren Niels Løchstør. Utg. [s.n.]. S.l.. 1943. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Niels Løchstør i Historisk befolkningsregister
• Niels Løchstør i Norsk kunstnerleksikon, besøkt 7. mail 2021.
• Pettersen, Anneken: Bragernes mester i "lakerkunsten". 1934. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Søren Løchstør på Wikipedia på bokmål og riksmål