Nordre gate (Lillehammer)

Nordre gate er en gate i Lillehammer som strekker seg fra jernbanen i vest til Gamlevegen i øst. Gaten er kjent for sin brede «boulevard-profil», sin tidlige regulering som byens nordligste grensevei og flere bevarte historiske bygninger. Nordre Park ligger på østsiden av gaten.

Historie

Regulering og navngivning (1828–1893)

På hjørnet mot Gamlevegen og Nordre Gate lå gården Busterud. Bildet er fra ca 1870-1875.

Nordre gate fremsto første gang på reguleringskartet av 1828 som den nordligste gatetraseen i det opprinnelige kjøpstadanlegget. Gaten fikk offisielt navn i 1893 for å markere byens nordlige utstrekning, selv om den ennå ikke var bebygd.

Bebyggelse og utbygging (1890–første verdenskrig)

På hjørnet mot Gamlevegen lå gården Busterud (matrikkelnummer 1), oppført omkring 1830 av ingeniør Poul Montagne de Coucheron. I 1865 bodde tre familier (totalt 18 personer) her, og gården skiftet eiere flere ganger frem mot århundreskiftet. Busterud forble gatens eneste bebyggelse helt frem til 1890, og resten av veien lå ubebygd på kartet inntil området ble utviklet like før første verdenskrig. Busterudbygningen ligger nå på Maihaugen.

Utforming

Gatebredde og mur­tvangsloven

Som følge av mur­tvangsloven av 1905 ble Nordre gate anlagt med en bredde på 25 meter, noe som gjorde den til byens bredeste gate. Den doble bredden ga plass til en staselig, beplantet boulevardprofil, noe som var bemerket i en artikkel i Gudbrandsdølen i 1932.

I østenden utgjorde brukseier H. G. Grindals villa på Løkka en markant «fondvegg» som avslutning mot Gamlevegen.

Se også

• Gater og veger i Lillehammer kommune

Kilder og litteratur

• Gate og gutu. Utg. I samarbeid med Thorsrud, Lokalhistorisk forl.. Lillehammer. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.