Olaf Hassel

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Olaf Hassel, født 12. mai 1898, i Øvre Sandsvær, død 15. august 1972, var en prisbelønt amatørastronom, meteorolog og karttegner. Bisatt i Vestre krematorium, nye kapell, tirsdag 22. august 1972 kl. 12. Verdenskjent for oppdagelsen av en komet i 1939 og en nova i 1960. Han var selv døv og var aktiv i døvemiljøet, både som tillitsvalgt og med flittige innlegg i døvetidsskriftet «Tegn og Tid» (som nå heter Døves Tidsskrift).

Familie

Olaf Hassel ble født på bondegården Store Hassel i Øvre Sandsvær, nær Kongsberg, 12. mai 1898. Foreldre: bonde Hans Holkind Hassel (1861–1945) og Gina Martine Syversen (1864–1937).

Gift 5. juli 1947 med sydame Marie Kaja Iversen (08.10.1900–17.08.1964).

Utdanning og yrke

I åra 1907-1915 gikk han på døveskolen i Oslo, den gang den het Kristiania offentlige skole for døve. På skolen, som holdt til i Ullevålsveien 72, lærte han også snekkeri og skomakeri.

Med så få år på skolen, og dårlige tider, skjønte han selv at han måtte tilegne seg videre kunnskap for framtida. Da det var få skoler døve kunne gå på, tok han på eget initiativ brevkurs gjennom Norsk Korrespondanseskole i både matematikk, norsk og dobbelt bokholderi.

I 1926 kunne han endelig kjøpe seg en stor, kostbar stativkikkert etter å ha spart opp penger.

Han lånte loddeapparat av professor Kaare Strøm og fikk lodda dybdeforholdene i Fiskumvannet og Eikern øst for Kongsberg i Buskerud i perioden 1932-33. Videre i perioden 1939-1945 lodda han Nordsjø, Heddalsvannet og Tinnsjø i Telemark.

3. mars 1941 fikk Hassel, helt uventa, et telegram om at han var midlertidig ansatt som assistent i Meteorologisk institutts klima-avdeling. Dette skyldtes antakelig at det var blitt mangel på folk der som en følge av krigen, mente Hassel. Denne jobben førte til at Hassel flytta til Oslo.

1941–68 var Hassel ansatt ved Meteorologisk institutt i Oslo, fra 1954 som fullmektig. I over 20 år regna han ut klokkeslett for høy- og lavvann ved Drøbak og Oslo for daglig trykking i Osloaviser. Fra 1947 tegna han planetbaner i 3, 4 eller 5 stjernekart med latinske stjernebildenavn oversatt til norsk, som bl.a. ble brukt i "Almanakk for Norge". Han bearbeida materiell om klimavariasjoner over hele kloden, og ga resultatene av disse beregningene til bruk i f.eks. rettssaker og ved trafikkulykker.

«Hassels komet» og «Nova Hassel»

16. april 1939 oppdaga Hassel en ny komet på stjernehimmelen, som først ble døpt «Hassels komet», deretter Jurlov-Achmarov-Hassels komet, da det viste seg at to russere hadde oppdaga kometen den 15. april, men at meldinga deres til observatoriet i København hadde blitt forsinka.

61 år gammel opplevde Olaf Hassel en ny stor dag. Her er hans egne ord hvordan han opplevde sin andre store oppdagelse på stjernehimmelen:

«7. mars 1960 våknet min kone før meg. Da hun fra sengen så ut av vinduet og merket at det var klar stjernehimmel, vekket hun meg kl. 05.20, ti minutter tidligere enn vanlig. Stjernene ville snart forsvinne i morgengryet. Etter en kort overveielse, sprang jeg opp av sengen, og jeg skyndtemeg opp til takvinduet på loftet. Der rettet jeg prismekikkerten mot den noe lyse syd-øst-himmelen - og da med ett stirret jeg stivt mot ett punkt, uten å legge merke til himmelens andre stjerner. Jeg fikk en fantastisk fulltreffer! Det var en fremmed lyssvak stjerne som jeg aldri hadde sett før. Med det blotte øyet kunne stjernen ikke ses i daggryet, men den sto ikke i mine stjernekart. Var det en helt ny stjerne? Etter frokosten skyndte jeg meg til den samme Oslo-astronomen som jeg hadde kontaktet i forbindelse med kometoppdagelsen - og denne gangen trodde han meg straks. Han telegraferte omgående til København. Det var en ny stjerne eller nova.»

Denne fikk først navnet Nova Hassel, og ble senere registrert under navnet Nova Herkulis 1960.

Dagen etter tyskernes invasjon i Norge 1940, fikk han en bronsjemedalje fra USA for sin kometoppdagelse. Den tyske sensuren førte til at brevet som fulgte ble et halvt år forsinka. Hadde ikke russerne kommet ham i forkjøpet med sin oppdagelse, så hadde han fått gullmedalje.

På museum

Da Norsk Døvehistorisk Museum ble åpna 17. november 1995 i Trondheim, gjorde de plass til en egen Olaf Hassel-krok med utvidelsesmuligheter.

Verv

Olaf Hassel var sterkt engasjert i døvesaken og gjorde her en stor og uselvisk innsats for sine "skjebnefeller". Han kom med en lang rekke artikler og debattinnlegg i "Tegn og tale : organ for Norske døves landsforbund" (som nå heter Døves Tidsskrift).

Han var viseformann i Drammen og Omegns døveforening 1936, kasserer i årene 1938-39 og formann 1940–41.

Fra 1941 var han medlem av Den Raadgivende Komité's Forhandlinger vedkommende de døves geistlige betjening

Ca. 20 år var han styremedlem i Hjemmet for Døve og med i Døves Menighetsråd i Oslo.

Priser og utmerkelser

Kilder og litteratur

  • Johansen, Finn: 50 år : festskrift 1932 - 20. februar - 1982. Drammen Døveforening 50 år. Foreningen, 1982. ISBN 8299084601. Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Museumslokalene i Rødbygget innviet. Om åpning av Norsk Døvehistorisk Museum i Trondheim 17.11.1995. I Døves tidsskrift, 1995 Vol. 76 Nr. 41, s. 10-11. Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Olaf Hassel fikk et verdens-navn : Fant ny komet og stjerne. I Langs Lågen 2006 Vol. 28. Forlaget Langs Lågen, 2006, s. 118-121. Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Olaf Hassel – den døvfødte norske bondegutten som er blitt meteorolog-fullmektig med verdensry blant astronomer. Tegn og tale : organ for Norske døves landsforbund. 1968 Vol. 49 Nr. 8. Forbundet, 1968, del 1, s. 2-5. Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Olaf Hassel – den døvfødte norske bondegutten som er blitt meteorolog-fullmektig med verdensry blant astronomer. Tegn og tale : organ for Norske døves landsforbund. 1968 Vol. 49 Nr. 9. Forbundet, 1968, del 2, s. 5-10. Digital versjon på Nettbiblioteket
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Olaf_Hassel&oldid=1686365»