Sigvart Theodor Dahl
Sigvart Theodor Dahl (født 9. november 1857 i Christiania, død 1916 samme sted) var bergingeniør/forvalter og bokholder.
Sigvart var eldste sønn av furer og gruveeier Anders Zakariassen Dahl. I sin barndom bodde han på Ringnes skysstasjon i sydenden av Gjersjøen hvor familien er registert i folketellingen i 1865. Ungdomstiden tilbragte han i Askim ved farens Rom Nikkelverk.
I 1875 reiste han fra Askim til Bergakademiet i Freiberg i Sachsen, Tyskland, 17 år gammel.
Her ble han immatrikulert med studentnummeret: 2802. De er usikkert om han fullførte studiet, da gruvene i Askim gikk konkurs på denne tiden. Han giftet seg med sin Martha rundt 1883.
I 1884 arbeidet han i kobbergruvene på Buttedal, Lier, utenfor Drammen. I 1885 ved Næs, Årnes, Sauherad, Telemark.
I 1887 til 1890 var han bestyrer han ved «Bømmeløens Forenede Guldgrubecompagnie», i Hordaland. Selskapet ble på folkemunne kalt «Dahlsvirket». En periode var det et virkelig «gold rush» med engelske eierinteresser. Det ble til sammen tatt ut ca. 200 kg gull av gruvene.
I 1891 flyttet familien til Visnes kobbergruver på Karmøy, Rogaland. Her jobbet over 1000 mennesker i gruvene og til sammen bodde det over 3000 i hele gruvesamfunnet. Det var det største og mest moderne i hele Nord Europa og en av landets største arbeidsplasser. Gruvene var fransk eid og det diskuteres om den franskbygde frihetsgudinnen utenfor New York fikk sitt kobber fra Vinsnes. Gruvene var i drift helt opp til vår tid, og tok ut til sammen ca. 4,2 mill. tonn råkobber.
I 1892 sendte Dahl et brev med jobbforespørsel til Kongsberg Sølvverk med ordlyden: «Bedre mann får dere ikke» Den selvbevisste gruveingeniøren fikk jobben. Gruvene ble driftet helt opp til vår tid og har tatt ut ca.1350 tonn sølv. Dahl hadde i likhet med sin far hode for regnskap. I 1900 hadde han en inntekt på kr. 3000 i året, fullt på høyde med de andre i ledelsen i bedriften. Han bodde sammen med kone og syv på Sandsværmoen og eide i følge folketellingen 23 høns.
I 1911 rammet en tragedie familien da yngstegutten Roar, 16 år, og en god svømmer, skulle svømme over Lågen en augustdag, men ble tatt av strømmen, fikk krampe og drukner.
I 1916 døde Dahl av strupekreft Vor Frues Hospital i Kristiania.
Maleriet av Dahl ble donert til Norsk bergverksmuseum av familien Hennig.
Barnas skjebne:
- Magnhild (1884) gift Hennig, mange etterkommere.
- Audstein (1885), ingeniør, fikk mange etterkommere.
- Bjarne (1887), giftet seg med en 30 år eldre kvinne. Eide Grændsens skotøimagazin i Grensen 12 i Oslo
- Modolf (1888), reiste til USA, fikk mange etterkommere
- Sigrun (1890), husstellærerinne på Ruseløkken skole, rødt hår og streng. Barnløs
- Datteren Ruth (1891), giftet seg Askelund. Et barn.
- Roar Theodor (1895), druknet i Lågen, 16 år gammel.
Gullgruve aksje
Gullgruve aksje
Roars grav fra 1911
Kilder
- Sigvart Theodor Dahl i Historisk befolkningsregister.
- Sigvart Theodor Dahl i folketelling 1865 for Ås prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Sigvart Theodor Dahl i folketelling 1910 for Kongsberg kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Fam.Dahl.Truls Erik Dahl/Fam.Jensen
- kirkebøker
- Norsk Bergverksmuseum. Forsker Bjørn Ivar Berg