Steinsli (Østre Toten gnr. 129)
| Steinsli | |
|---|---|
| |
| Steinslisteinen og Storjordet på Sør-Steinsli. | |
| Alt. navn: | Stensli, Stenslie |
| Først nevnt: | 1647? |
| Sted: | Nordlia |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Østre Toten |
| Gnr.: | 129 |
Steinsli er en matrikkelgard (gnr. 129) i Nordlia i Østre Toten. Den ligger lengst nord i kommunen, ved grensa mot Gjøvik. Steinsli ble før 1800 delt i to bruk, og gjennom mesteparten av 1800-tallet var det tre garder: Ner-Steinsli, Sør-Steinsli og Nord-Steinsli. I 1858 ble også småbruket Nyjordet etablert. Ner-Steinsli ble i 1876 kjøpt innåt Sør-Steinsli, og etterpå var det to Steinsli-garder helt fram til 2022, da Johannes Bakken på Nord-Steinsli kjøpte nabobruket Sør-Steinsli.
Ved Gjøvikdelet ligger boligområdet Steinsjå, som er unna Nord-Steinsli og de tidligere småbruka Norstad, Brubakken og Nyjordet. I 1950 var det 20 bruksnummer under Steinsli. Øverst på det gamle Steinsli-valdet ligger den såkalte Trostadgrenda, Steinslihågån, der det rundt 1970 ble solgt fra 10 tomter til barn og barnebarn.
Pr. 2023 er det 49 bruksnummer under Steinsli.
Gardsnavnet kommer nok av den digre steinen som ligger på Storjordet på Sør-Steinsli. Denne kalles i dag for Steinslisteinen. Tolkningen i Norske Gaardnavne, at forleddet kommer av mannsnavnet Steinn, er trulig feil. Steinen er svært synlig og kjent, blant annet gjennom sagn. Navnet Steinsli i Nordlia kan i sin tur ha inspirert rydderne av nye småbruk rundt forrige århundreskifte. Steinsli (Stensli) er brukt som eiendomsnavn i både Vardal og Totenvika.
Det udelte Steinsli
I matriklene fra 1669 og 1723 er det oppført bare ett bruk på Steinsli.
I 1669 hadde nabogardene Amundrustad, Steinsli og Åsmundrud felles sæter, kalt Steinslisætra. Denne lå i Veståsen, vest for det seinere tettstedet Raufoss, der de fleste gardene i Nordlia og Vestbygda hadde sæter på 1600- og 1700-tallet.
Steinsli ble før 1800 delt i to bruk. Folketellinga 1801 viser to gardbrukerfamilier: På den ene garden bodde Ole Gabrielsen, Anne Jensdatter og deres fire barn, mens på den andre finner vi Elling Andersen og Johanne Johannesdatter. Også de hadde fire hjemmeboende unger i 1801. Det var dessuten to husmannsfamilier.
Bruk
| Bnr. | Navn | Fradelt | Vegadresse | Merknader |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Sør-Steinsli | Tidligere gard, nå underbruk | ||
| 2 | Nord-Steinsli | Gard. | ||
| 3 | Ner-Steinsli | Tidligere gard, nå underbruk. | ||
| 4 | Nyjordet | 1858 (fra bnr. 3) | Boligeiendom, tidligere småbruk. | |
| 6 | Steinslihågån | 1917 (fra bnr. 1) | Boligeiendom, tidligere husmannsplass og småbruk. | |
| 7 | Norstad | 1917 (fra bnr. 2) | Boligeiendom, tidligere husmannsplass og småbruk. | |
| 10 | Brubakken | ? (fra bnr. 3) | Boligeiendom, tidligere husmannsplass. |
Kilder og litteratur
- Norske Gaardnavne.
- Skattematrikkelen 1647, IV Oppland fylke, NLI 1970. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 41.
- Stenslie i folketelling 1801 for Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- 1838-matrikkelen for Østre Toten tinglag.
- Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Kristians amt. Utg. [s.n.]. 1888. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 20.
- Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 januar 1904 i Kristians amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 265.
- Matrikkelutkastet av 1950.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 1227 og 1314-1315.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 461 og 557.
- Toten sorenskriveri: panteregister 32, s. 145-149.