Svein Rosseland (1894–1985)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Svein Rosseland.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1917 (1947)

Svein Rosseland (født 31. mars 1894 i Vikør – nå Kvam herad, død 19. januar 1985 i Bærum), var internasjonalt anerkjent astrofysiker, professor ved Universitetet i Oslo 1928–1964, der han etablerte og ledet Institutt for teoretisk astrofysikk.

Familie

Svein Rosseland var sønn av gårdbruker Isak Vigleiksson Rosseland - opprinnelig Skeie (1851–1947) og Ragna Sveinsdatter Rosseland (1852–1933). Han ble gift i 1924 med Ragna Michelsen (1897–1990) fra Haugesund.

Billedkunsteren Inggard Rosseland (1914-1994) var hans nevø.

Liv og virke

Bygningen til Institutt for teoretisk astrofysikk på Blindern bærer navnet Svein Rosselands hus.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Faksimile fra forsiden av en lærebok Rosseland utga i 1940; Jorda og universet – matematisk geografi (Damm).

Svein Rosseland arbeidet etter folkeskolen som gårdsarbeider og på en hermetikkfabrikk i Haugesund. Med økonomisk hjelp fra sambygdinger fikk han anledning til å gå på middelskolen på Vossevangen. Han gikk opp til examen artium som privatist i Haugesund i 1917 og begynte deretter på universitetet i Kristiania.

I 1918 tok han eksamen i matematikk bifag, men etter bare tre semestre ved forlot han Kristiania i 1919 for å arbeide som assistent hos meteorologen professor Vilhelm Bjerknes i Bergen.

I 1920 fikk Rosseland stipend til å studere under Niels Bohr ved universitetet i København, et kjent internasjonalt senter for teoretisk fysikk. Rosseland oppholdt seg i København 1920–1924 og 1926–1928. Mellom 1924 og 1926 var han Rockefeller-stipendiat ved Mount Wilson-observatoriet i Pasadena i California.

Rosseland ble dr. philos. ved universitetet i Oslo i 1927 på et arbeid om stjernenes indre. I 1928 ble han utnevnt til professor samme sted. 1929–1930 var han tilbake i USA som gjesteprofessor ved Harvard Observatory. Han arbeidet blant annet med stjernehoper, stjernenes indre og solaktivitet, og fikk et internasjonalt anerkjent navn.

Tross tilbud om fast professorat ved Harvard returnerte han til Norge, der The Rockefeller Foundation ga midler til bygging av Institutt for teoretisk astrofysikk på Blindern (et bygg som nå bærer navnet “Svein Rosselands hus”). Det ble åpnet i 1934. Flere kjente forskere ble knyttet til instututtet og arbeidet her i årenes løp, blant andre professorene Vilhelm Bjerknes, Carl Størmer og Halvor Solberg, sammen med yngre forskere som Carl Godske og Gunnar Randers. Rosseland fikk også sin egen profssorleilighet i bygget. Ved instituttet ble det senere installert en mekanisk analogmaskin for løsning av differensialligninger, som i flere år var verdens største i sitt slag.

I 1941 flyktet Rosseland og familien til USA, der han ble utnevnt til professor ved Princeton University. I 1943 fikk han permisjon for å reise til London for å arbeide med utvikling av radaren. På slutten av krigen arbeidet han med militærforskning ved Columbia University i New York.

Rosseland returneret til Norge i 1946. De kommende årene var han en drivkraft for etableringen av Institutt for atomenergi, Sentralinstitutt for industriell forskning og Norges almenvitenskapelige forskningsråd. Han arbeidet også videre med egen forskning.

Rosseland var også sentral i etableringen av et moderne observatorium i Norge og 1952–1954 ble det bygget et solobservatorium på Harestua i daværende Oppland fylke. Observatoriet var ved opprettelsen det eneste sted i verden som hadde utstyr for både optiske og radioastronomiske solobservasjoner.

Rosseland var også opptatt av kunnskapsformidling og var en populær foredragsholder. Han utga flere bøker, herunder lærebøker. I 1938 stiftet han Norsk Astronomisk Selskap. Han var dekanus ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO 1951–1953. Han var ellers blant annet medlem av NATOs vitenskapskomité 1958–1965 og var norsk representant i NORDITA og CERN.

Han ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden i 1957.

Ettermæle

Nærbilde av portrettrelieffet av Svein Rosseland som pryder inngangen til huset som bærer hans navn på Blindern. Det er utført av nevøen Inggard Rosseland.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I et minneord over Svein Rosseland i Aftenposten 24. januar 1985 ga Eberhart Jensen denne beskrivelsen av ham (utdrag):

Ikke mange astronomer har i lignende grad inspirert og ledet utviklingen i et land som Rosseland gjorde under sitt 36-årige virke som profssor i Oslo. ... Og dette skjedde nettopp på det riktige tidspunkt - på terskelen til romalderen. Hans studenter nøt godt av hans gode forbindelser i USA og fikk adgang til de beste læresteder. ... Personlig var Rosseland beskjeden og vennlig, med en velutviklet sans for humor og med treffende replikker.

I et minneord over Rosseland i Haugesunds avis 28. januar 1985, signert Monrad Marøy, ble han beskrevet slik:

Hans reserverte og stillfarande, ofte lett sjølvironiske vesen kunne i første omgang skapa litt fråstand. Men vi som lærde han nærare å kjenna, oppdaga snart at hans eksakt tenkande hjerne gjekk i hop med eit varmt og kjenslevart hjarta.

Svein Rosseland er gravlagt ved Haslum kirkegård i Bærum.

Bygningen til Instuttt for astrofysikk ved Universitetet i Oslo på Blindern bærer navnet Svein Rosselands hus. Et bronserelieff av ham pryder inngangspartiet, utført av nevøen Inggard Rosseland. Det samme portrettrelieffet pryder et minnesmerke over ham ved Steindalsfossen, et par kilometer fra Norheimsund, i hjembygda.

Både asteroide nr. 1646 og et månekrater bærer navnet Rosseland, en heder fra Den internasjonale astronomiske union.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Svein_Rosseland_(1894–1985)&oldid=2774426»