Sverre Andresen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra avisa Nidaros 31. desember 1948; utsnitt av omtale av Sverre Andresen.

Sverre Andresen (født 29. juni 1897 i Gjøvik, død 1. februar 1979 i Trondheim) var banksjef.

Han vokste opp i Storgata 10 i Gjøvik som sønn av bakermester Kasper Andresen (1871–1960) og Hansine Sundesen (1868–1939). Nitten år gammel tok han Kristiania handelsgymnasium og begynte i Skiensfjordens Kreditbank. I 1919 begynte en lang periode i Haugesund, først som sekretær i filialen av Bergens Privatbank. Andresen tok også meglereksamen i 1927. Til sist hadde Andresen læreopphold og praksis i Tours i 1921, Hamburg i 1922 og London (Hambros Bank) i 1930. Han gifta seg i 1924 med Helene Sundfør, og de fikk sønnene Kasper i 1925 og Johannes i 1928.

Forfremmelser i banken fulgte, via kontorsjef til konstituert direktør. Han var også styremedlem i Haugesund Høyre, lokallagsleder for Bankfunksjonærenes forbund, og fra 1924 til 1936 visekonsul for Storbritannia. Fra 1940 til 1946 var Sverre Andresen sjef i Lillehammer Sparebank, og satt både som overformynder i kommunen, som styremedlem i Mesna Bruk og fra 1942 til 1946 leder i Opland sparebankers forening.

En ny sjefsstilling fulgte i 1946, nå ved Den nordenfjeldske Kreditbank i Trondheim. Etter en sammenslåing med Forretningsbanken var han administrerende direktør til han pensjonerte seg i 1966. Andresen ledet Trondhjemsbankenes forening fra 1953 til 1956, var styremedlem i Forretningsbankenes arbeidsgiverforening, Den norske bankforening og AS Næringskreditt og mange andre selskaper. I lokalsamfunnet var han også styreleder i Erkebispegårdens venner og styremedlem i Trondheim Bys Vel, DKNVS og DKNVS museum.

Andresen var også sterkt involvert involvert i speiderbevegelsen. I 1952 ble han valgt til president for forbundsrådet i Norges Speiderguttforbund, etter å ha vært visepresident, en posisjon han beholdt til 1962.

Andersen var ridder av St. Olavs Orden.

Han døde i en trafikkulykke i 1979, og ble gravlagt på Værnes kirkegård.

Kilder og litteratur