Tomten (Vang gnr. 77)
Tomten er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.
| Tomten | |
|---|---|
| |
| Hovedbygningen på Tomten, 1931-1932. Johs Fossum, gardskar, fotografert mellom sønner på garden. Hestene fra venstre: Blakka, Grane og Hødd. Fotograf ukjent. Anno Domkirkeodden 0414-04149 | |
| Alt. navn: | Østre Tomten |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Hamar |
| Gnr.: | 77 |
| Type: | Matrikkelgård |
| Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. | |
Garden Tomten var fra opprinnelsen og fram til 1733 en langt større gard enn den er i dag.
I 1733 ble garden delt i to omtrent like store deler som etter hvert ble kalt Vestre Tomten og Østre Tomten. Vestre Tomten ble tillagt Hafsal i 1878. Betegnelsene Vestre og Østre gjelder beliggenheten av eiendommenes gardstun i forhold til hverandre.
Kjelsrud, en eldre husmannsplass under Østre Tomten, ble fradelt i 1844 og solgt til beboer og husmann Peder Olsen. Kjelsrud ble da hans families eiendom fram til 1913 – da ble Kjelsrud solgt til Hafsal. Kjelsrud fikk gnr. 77 bnr. 2 i 1886-matrikkelen. Kjelsruds historie – se link.
Østre Tomtens navn er nå Tomten. Eiendommens størrelse er ca. 216 dekar.
Tomtens matrikkelnummer er blitt endret tre ganger. Matrikkelgarden hadde nr. 61 fra 1723 til 1838, nr. 209 fra 1838 til 1886 og nr. 77 fra 1886.
Eiendommer som er eller har vært tilknyttet Tomten:
1. Østre Tomten:................gnr. 77, bnr. 1 - nåværende Tomten
2. Kjelsrud .........................gnr. 77, bnr. 2 - tillagt Hafsal 1913
3. Vestre Tomten ...............gnr. 77, bnr. 3 - tillagt Hafsal 1878
4. Jordstykke av Tomten....gnr. 77, bnr. 4 - tillagt Hafsal 1876
5. Jordstykke av Åltomten..gnr. 78, bnr. 2 - tillagt Hafsal 1878 (Åltomten tilhørte da Hafsal)
Jordstykkene nr. 4 og 5 var hver på ca. 10 mål og inngikk i et makeskifte i 1876 mellom eierne av Vestre Tomten og Åltomten/Hafsal. Nr. 4 ble overført til Hafsal i et makeskifte 27.12.1876. Nr. 5 ble først tillagt Vestre Tomten som bestemt i makeskifteavtalen, men ble i 1878 tilbakeført til Hafsal 1878 sammen med Vestre Tomten. Det har ikke lyktes å få fastlagt nøyaktig beliggenhet av disse makeskiftearealene, annet enn at de lå i hhv. Åltomtens og Vestre Tomtens sydvestre hjørner.
De fire siste matrikkelenhetene ble sammenføyet med 76/1 Hafsal 7.4.1937.
SE DEN ENKELTE GARDS HISTORIE ETTER 1733 HER:
Vestre Tomten (Vang gnr. 77/3]
Østre Tomten (Vang gnr. 77/1) - se nedenfor
Eiendommens beliggenhet og grenser
Den opprinnelige garden Tomten grenset i nord mot Åltomten, i øst mot Vartomten og Ålstad, i syd mot Ålstad og i vest mot Hafsal. Tomten lå opprinnelig i Hommelstadfjerdingen, som tidligere lå i Skramstad skolekrets, men som nå er en del av Lunden skolekrets.
En usikkerhet har knyttet seg til den opprinnelige eierretten til Nedre Tomtenga. Navnet kan tyde på at jordstykket tilhørte Tomten, men i skylddelingsdokumentet tilknyttet makeskifteavtalen av 1876 vedrørende parsellen som ble overført fra Vestre Tomten til Hafsal, angis Hafsal som nabo i syd. Når vi i tillegg her finner navnet Hafsahlbakken på det kjente 1820-kartet, må vi bare anta at Nedre Tomtenga var gammel Hafsalgrunn. Vi markerer derfor Tomtens sydligste grense langs bekken som skilte øvre og nedre Tomtenga.
Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Tomten[1]:
| 77. Tomten. Udt. tå´mmten. ― Tømpt RB. 242. Tomt 1520. Tombten 1669. 1723.1/1. Entalsform af det Navn, vi havde i Flt. i GN. 60. Har formodentlig |
Gardsnummmer 60 er Tomter, GN. 78 er Åltomten, 113 Kolboen, 114 Østre Kartomten,
115 Nedre Bjørtomten Kattomten (katt), Bjørtomten (bever) og Vartomten (varg).
Oluf Rygh skriver at gardsnavnet Tomten er entallsform av navnet Tomter (gnr. 60).
Og videre: «Har formodentlig engang med GN. 78 og 113–115 dannet en samlet Gaard».
Rygh begrunner ikke denne tanken nærmere, men trakk muligens slutningen siden tre av disse gardene, Åltomten, Kartomten (oppr. Kattomten) og Bjørtomten, har «tomten» som en del av navnet. Han burde vel også tatt med 116 Vartomten, som ligger i samme geografiske område. At han tar med 113 Kolbuen i denne sammenhengen er vanskelig å forstå. Kanskje det er så enkelt at han i farten skrev inn feil gardsnummer (113).
I sin omtale av 114 Kartomten (Kattomten) peker han på et annet fellestrekk mellom tre av gardene: De har alle navn fra dyreverdenen:
Hvis det var slik at de fem gardene med «tomten» i navnet opprinnelig dannet en samlet gard «Tomt» eller et annet, ukjent navn, så må den ha dekket et kjempeareal på ca. 2900 mål, beliggende omtrent som vist med grønn markering på kartet til høyre: «Tomtengardene samlet». Vi har søkt gjennom artikler om Vang i gammel tid skrevet av kjente historikere som Anders Skiset, Nils Oluf Kolsrud og Andreas Holmsen, men ingen av disse nevner noe om en slik fordums storgard i Vang.
En annen og mer troverdig teori er at gardene fikk sine tomten-navn ved en naturlig smitteeffekt.
Tomt betyr vanligvis et sted hvor det har stått hus. Gammelnorsk skriveform var tupt. Tomten er historisk skrevet på mange ulike måter, ikke minst i skattelister på 1600-tallet. Her gjengis: Thomten, Tombten, Thombeten, Thomter. Tomtenn,Thomtten, Thomttenn, Tomten, Thompten, Tomptten, Tombtenn, Tomtten, Tomte, Tomptte, Tompt.
Gardshistorie
Eldre historie fram til delingen av Tomten i 1733
Ulike kilder tilknyttet -tomtengarder i bygdebokarbeidet gir forskjellige vurderinger av etableringen og Tomtens tidligste historie – jfr. f.eks. det som står under «Forklaring av navn». Man er enige om at garden er en etablering fra vikingtid (800-1050).
I forbindelse med en spørreundersøkelse blant gardbrukere i Vang i 1965 ble det oppgitt at det var gjort to oldtidsfunn: to gjenstander av jern, antagelig en pilspiss (20 cm) og en del av et sverd (31 cm). Dagens eier (2020) kjenner ikke til dette, og slike funn kan ikke dokumenteres i kjente baser (det vi kan se).
Det er ikke funnet gravminner på eiendommen, men på naboeiendommen Vartomten finnes rester av to gravhauger.
1396
Garden er tidlig nevnt i skriftlige kilder. I Rødeboken eller Biskop Eystein's Jordebog fra 1390-åra er «Tompt» nevnt i år 1396. Dette året ga en kvinne, Nina, 4 markbol til Korsbrødrenes kommune ved Hallvardskirken.
1528
Oluf Tomt svarte 1 lod sølv i gjengjerd (skatt).
1577
Tomten er registrert som fullgard
1595
Dette året svarte garden 1 pund tørr rug til Oslo domkapittels kommune.
1612-1645/1650
Gundmund Thompten nevnes som bruker i manntallet og jordeboka i 1612 og 1615
| Manntall og jordebok over odelsbønder i Hedemarken og Østerdalens fogderi 1615:
Gundmund Thompten |
Han eier to huder i garden og var skattlagt med 1 ort foring og 2 skilling vissøre. Johannes var dreng med halv lønn i 1612 og full lønn 1613.
Guldbrand Thompt var oppsitter diverse år mellom 1617 til 1650 (kilde: gardsmappa) og er nevnt i rettssaker 1613-1614 og 1639-1640.
I 1613-1614 ble Guldbrand dømt til å bøte 3 merker sølv for å ha slått Iver Holstad fra Furnes tre slag med en staur.
1615: Tomten registrert som halvgard
I 1616 rådet enken Anne Pedersdatter, sal. Hr. Anders Dalins, for bygselen.
I 1639-40 ble Guldbrand dømt til å bøte 6,6 daler for leiermål med Anne Olsdatter på Åsvestad og året efter til en bot på 30 daler for 3 leiermål.
I 1642 var Guldbrand nevnt som husmann.
I 1645 brukte Guldbrand garden sammen med Haagen. Det bodde 5 kvinnfolk i huset.
I skattematrikkelen 1647 opplyses at garden var fullgard med skyld 1½ skippund 1 fjerding. Garden hørte inn under lesemesterens prebende i Christiania, som rådet for bygselen sammen med Niels Lauritsens canoni (Kannikergods). Niels Lauritsen var forvalter av kannikergods i Christiania. Guldbrand Tombten var leilending og betalte 5 daler 1 mark i skatt.
I 1649 nøt statsskriveren Johan Gaarman inntektene.
Kirken og kongemakten hadde avgjørende betydning for Vang-gardenes gamle historie.
I 1649 ble Store Hammer gård overdratt til Hannibal Sehested som adelig setegard, og Tomten var en av mange garder som ble lagt inn under denne:
1649 Hammersgodset blir til
I Oscar Albert Johnsens bok Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651 : et tidsskifte i Norges historie, Aschehoug 1909 kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Tomten fra 1649 ble liggende her under Store Hammers gaard fram til 1717:
Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.
Sehested hadde en framtredende posisjon under både kong Kristian 4 og arveprins Frederik 3 da Frederik fikk kongetittel etter farens død i 1647. Kronen var gjeldtynget, men hadde rikdom i form av store eiendommer i Norge. Sehested fikk riksrådets støtte til sitt forslag om at disse eiendommene burde selges for å skaffe penger til å betale gjelden til Sehested og andre kreditorer samt skaffe penger til Danmark. Som betaling på sin fordring fikk Sehested fri adgang til å velge hva han ønsket. Han fikk da hånd om blant annet Verne kloster og Nygaard gods, Giske gods og fru Gjyrvhild Fadersdatters tidligere gods i Akershus. Og han fikk medhold i sin plan om et omfattende makeskifte av jordeiendommer.
Makeskiftene ble gjennomført mot slutten av 1640-årene. Kronen var hovedpart i disse forretningene, men noen kirkelige institusjoner var også med. Sehested fikk eierskap til en stor mengde jordeiendommer i Sør-Norge, blant dem mange garder på Hedmarken. Hele 97 av dem var garder i Vang og Furnes. De ble samlet i det såkalte Hammersgodset, dvs. eiendommer som var underlagt Store Hammer gård. Storhamar fikk nå status som adelig setegard. Oversikt over disse gardene finner vi i «Hammer Hoffuids Gaards Jordebok 1650»
Hannibal Sehested var født på Øsel i Østersjøen 1609 og døde i Paris 1666. 1651 ble Sehested avsatt som stattholder i Norge, og alle hans eiendommer ble inndratt. Hans tid som eier av Storhamargodset var dermed over.
I tiden under Storhamar ble garden drevet av leilendinger som betalte sine avgifter til Storhamar og kongen.
1645/1650-1684?
Haagen Andersøn blir nevnt første gang i 1645 sammen med Guldbrand. Haagen Andersøn er oppgitt som leilending. Han betalte skatt til Hammer gaard og diverse andre skatter slik som leilendingsskatt, odelsskatt, kvægskatt, baadsmannsskatt, kapelansskatt, hesteskatt, kopskatt, styrskatt, rytterskatt, i hvert fall fram til 1684.
1657
Tomten var registrert som fullgard dette året.
Leilendingene måtte betale mange typer skatter; i 1657 kom kvegskatten[2]. Denne skatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin.
1699-1731
Ole Larsen Opsal lille fikk den 15.12.1699 bygselsseddel[3] av assessor Bontzen, forvalteren av Storhamargodset. Skylden var 1 pund og 3 fjerding.
Ble man uforlikt med naboen om noe, gikk man gjerne til tingretten. I 1713, da Ole skulle sette opp en skigard i grensa mot Hafsal, ville han ha Erik Hafsal med på jobben. Det ville ikke Erik, og dermed ble han stevnet. Vi kjenner ikke tingrettens dom i den saken.
Ole Larsen drev Tomten som leilending fram til 1717, da han kjøpte garden. Han var i disse årene gift med Johanne Ansteensdatter og hadde sju barn med henne: Ansteen, Lars, Mikkel, Knud, Maren, Marte og Lisbeth. Men Johanne døde allerede i 1718. Ole giftet seg på ny 11.6.1719 med Maren Andersdatter. De fikk barna Johannes, Anne, Marte og Kari.
1717 Tomten blir selveierbruk
Ved auksjon 18.10. 1717 og auksjonsskjøte av 30.12. 1717, tinglyst 26.3.1718, ble Ole Larsen eier av Tomten mot 500,5 riksdaler til assessor Grønbech, som ved salget forbeholdt seg retten til sikt og sakefall*. Ole lånte 220 riksdaler av sognepresten Niels Dorph ved pantobligasjon tinglyst 14.1.1718. Et tilleggslån på 120 rdr. hos samme långiver ble tinglyst 1.12.1721. Gardens skyld var 1 Skippund 15 Lispund tunge.
*) Sikt- og sakefallsretten er den rett som tilkom en føydalherre til å stille en lovbryter til rette (sikte ham) og til å putte idømte bøter/boslodd (sakefall) i egen lomme. Han forbeholdt seg også retten til foring og vissøre.
Vissøre/Visøre var en betegnelse for kongens faste inntekter i middelalderen. Vissøre ble også brukt som betegnelse på skatt som trolig ble betalt av landsdelene som ikke stilte leidang (læding). Over det indre av Østlandet ble det, trolig på slutten av 1200-tallet, innført en leidangsskatt som ble betalt hvert tredje år.
Foring var en betegnelse på en natural- eller pengeytelse fra bønder på Østlandet. Fra ca. 1570 ble foring som regel betalt med ½ daler per fullgard og 1 ort pr. halvgard.
Ole Larsen var eier av Tomten fram til sin død i august 1731.
1723 Utkast til ny matrikkel
Tomten ble registrert med nummer 61 i matrikkelutkastet av 1723.
I rubrikken «Proprietairs og Bøxelraadige» er innført «Opsidderen Ole Larsen og Børn med Bøxsel tilhørende». Gardens skyld er 1 skippund 15 lispund *). Om garden forøvrig, se kapittel 5: Jord, skog og husdyr
Vi er kjent med at matrikkelutkastet av 1723 ikke alltid er oppdatert på gardenes eierforhold. Det gjelder også her. Ole Larsen ble grunneier (proprietær) seks år tidligere ved auksjonsskjøte som anført over – hans tid som oppsitter var over da han kjøpte Tomten i 1717. En oppsitter er en leilending som bruker garden i henhold til forpaktningskontrakt med eier.
Matrikkelutkastet av 1723 inneholder ellers mange viktige opplysninger, men den ble ikke gjeldende for skattlegging.
*) 1 skippund er 20 lispund, dvs. hele Tomten (udelt) har 20+15 lispund =35 lispund. Vi ser at når delingen ble gjennomført i 1733 har hver del 17½ lispund i skyld.
1731
Ole Larsen døde i august 1731 og ble begravet 21. august. Han ble 64 år gammel. Etter Ole var det skifte 9.10.1731.
Her er skiftekortet med familieopplysninger.
Det foreligger skiftekort også for Johanne, og skiftekort for Mari.
Det ble opprettet dragonkvarter på Tomten i 1731 under ledelse av major Hersleb.
1732
Enka Maren (Mari) Andersdatter og Oles sønn Ansten *) fra første ekteskap var de nærmeste arvingene, men da Maren giftet seg på ny 17.1.1732 med Jens Olsen f. ca. 1699, d. 1773, også han bosatt på Tomten, kom han inn i bildet som Anstens stefar og dermed også som part i oppgjøret. Han overtok sin hustrus rettigheter slik det var den gang. Maren og Jens var barnløse.
*) Ansten Olsen nevnes ofte i denne delen av fortellingen. I de gamle dokumentene skrev de alltid Ansteen. I andre sammenheng, som f.eks. på skiftekortet ovenfor og i vår vanlige tekst, brukes skrivemåten Ansten.
Mari Andersdatter ble innført med fornavn Maren i kirkeboka ved vielsen 17.1.1732 og som begravet 19.10.1742. Enkemannen Jens Olsen giftet seg 2. gang 9.1.1744 med Oliv Halvorsdatter f. 1718, d. 1780.
1733 Tomten blir delt
Tomtens historie som samlet selveierbruk varte fra 1717 til 1733. Da ble garden delt i to omtrent like store deler.
Tanken om deling oppsto etter Ole Larsens bortgang i 1731 og arveoppgjøret etter ham. Det var Oles nærmeste arvinger, sønnen Ansten Olsen og svigersønnen, Anstens stefar Jens Olsen, som startet forhandlinger om deling. Men det gikk ikke greit. De var kun enige om en ting: å dele garden. Ulike holdninger til diverse spørsmål i tilknytning til delingen førte til flere rettssaker før de nådde fram til forlik. Blant annet stevnet Jens Olsen Tomten i 1732 stesønnen Ansten angående bruken av Tomten. Saken ble tatt opp i 1732 som rettstvist. Ansten Olsen Tomten, møtte ikke opp i denne rettssaken selv etter tre innkallinger. De to vitnene Peder Olsen Nyhus og Peder Larsen Skraastad bekrefter at de var til stede på Nashaug og overhørte forliket om at Ansten Tomten og Jens Tomten hver skulle beholde til odel og eiendom for seg og sine arvinger hver sin halvdel av garden Tomten. Når de hadde utløst kreditorene og medarvingene, skulle det opprettes skriftlig kontrakt.
Prokurator Sverdrup på vegne av Jens Olsen Tomten begjærte laugdag (forpliktelse til å møte til nytt ting) for Ansten Olsen og vitne Lars Olsen. Saken ble deretter utsatt til neste ting.
| 1732 Rettstvist angående delingen av Tomten[4]
Procurator Sr Hans Sverdrup indgaf paa Jens Olsen Tomtens veigne eet Skriftlig Stevnemaal at 13de octobr 1732: hvorved til dette ting er indstævnt hans Stifsøn Ansteen Olsen Tomten at anhøre Vidner om den ForEening hand med Citanten Sidstleden vaar haver givet om Gaarden Tomtens brug; Samt andre beviisligheder der kand forklare Citantens og hans hustrues Rætt til besagde gaard og derfore lidt Sambtal(?) den Sluttende Contracts Confirmation og derefter at betahle til Citanten den halve Summa gaarden paa Skiftet er Taxceret for paa det Creditorene eenhver kand nyde deres eller i ermangling af betahling den halve deel av gaarden som hand nu i brug haver til næste Fardag at afsige og Rediggiøre Samt ærstatte processens omkostning med videre Stævningens indhold som oplæst blef, Indstævnte Ansteen Olsen Tomten møtte ej efter 3de ganges PaaRaabelse, icke heller vidnet Lars Tomten, thi blef Stævnemaalet efter Paaskrift under Eed af Stævnevidnerne afhiemblet. Derefter Sverdrups begiærede de tilstædeværende Vidner Peder Larsen Skraastad og Peder Olsen Nyhuus atfhørt, hvilke blef Eeden forelæst, og efter Formahning til Sandheds udsigelse Samt Eedsaflæg Saaledes vant. - 1te Vidne Peder Olsen Nyhuus 45 aar Sagde at hand sensiste Vaares hørdte eet forliig paa Nashoug der blef Sluttet imellem Jens Olsen og indstævnte Ansteen Tomten hvortil Ansteen Tomten begiærde ham tilligemed Peder Skraastad at møede paa Nashoug for at være overværende ved samme forlig og blef da forliget Saaledes imellem dem Sluttet at Ansteen Tomten og Jens Tomten hver skulde beholde til odel og ejendomb for sig og arfvinger sin halvedeel af gaarden Tomten, og derhos skulde eenhver af dem for sin deel udløse Creditorene og medarfvingerne som udj gaarden vare lodtagne, og naar de Saadant havde Efterkommet skulde imellem dem blive opRættet Skriftlig Contract, med hvilcket de paa begge sider var fuldkommen fornøjet, Ansteen Tomtens broder Lars Olsen var og ved forliget nerværende, -. 2det Vidne Peder Larsen Skraastad 35 aar gl. giør Lige forklaring ord efter andet som næst forrige Vidne: Saasom hand siger Ligeledes af Ansteen at være kaldet til samme forliig. - Hvorefter Sverdrup begiærede laugdag for Ansteen Olsen Tomten og det udeblevne Vidne Lars Olsen. - Afskediget Sagen optages til Næstkommende Ting og forelægges den indstævnete Ansteen Olsen Tomten at møde med sit tilsvar imod Stævnemaalet, ligesaa Vidnet Lars Olsen til examinering efter at denne laugdag eenhver af dem lauget er forkyndet. .................................. Citant: saksøker Dokumentavskriften i protokollen har verken sluttdatering eller underskrifter. |
Saken ble tatt opp igjen på neste ting 8.8.1733. Hans Sverdrup på vegne av Jens Olsen Tomten hevder at det ikke i saken fremgår hvem som skal innløse garden. Han mente at Ansten, som var kommet til sin laugalder (myndig, myndighetsalder var 25 år), bør fullbyrde sin gjorte forretning. For å få bragt saken til ende, begjærte han at Anstens bror Lars måtte avhøres da han var vitne ved avtaleinngåelsen. Lars ville ikke avlegge ed før han får ordre fra sin Captein fordi han er dragon.
Det vises så til uttalelser fra de andre vitnene i forrige sak som bekrefter forliket om at de skulle beholde hver sin halvdel av garden til odel mot at hver av dem skulle løse ut sine kreditorer og medarvinger. Videre forutsatte forliket at det skulle opprettes kontrakt mellom dem. Hans Sverdrup, på vegne av Jens Olsen Tomten, ba om at dette forliket ble bekreftet og at Ansten Tomten forpliktes til å betale han halvparten av det Tomten er taksert til med renter fram til betaling. Ansten Tomten sa at han ikke kan motsi det som har fremkommet fra vitnet i retten.
Sverdrup viste også fram skiftebrevet etter Ole Larsen Tomten hvor det framgår at Tomten er verdsatt til skyld 1 skippund 15 lispund (= 35 lispund).
Forliket ble bekreftet ved en tingrettsavgjørelse 8. august 1733, dokumentert i Hedemarken sorenskriveris tingbok nr. 43 1733-1735, tinglyst 8.8 1733, på folio 40a-41a.
Sammendrag av dommen:
Hver av partene skulle for seg, hustruer og arvinger til odel og eie beholde den halve del mot at de hver for seg skulle betale og løse ut kreditorene og medarvingene. Dommen bekrefter at forliket står seg til tross for at et av vitnene er i slektskap med Jens Olsen Tomtens kone. Hva ellers de påstevnede penger angår for halve garden som Ansten Olsen tilkommer å svare, bør han ifølge forliket betale kreditorene og medarvingene når disse krever det. I og med at pengene nå ikke er påstevnet, er dette Jens Olsen uvedkommende. I og med at han bare har med sin halvdel å bestille, kan det nå ikke pådømmes når Ansten Olsen skal betale.
Fordi Ansten Olsen har vist uvillighet i å holde det sluttede forlik, ble han dømt til å erstatte Jens Olsen 2 rd. innen 15 dager etter dommens avsigelse.
Avskrift av hele dommen finner du her: Rettssak i forbindelse med deling av garden 1733, og her er originaldokument
Ansten fikk problemer med å innfri de betingelser som ble stilt i tingrettsdommen 8.8.1733, men det opplyses at han løste ut sine medarvinger 16.12. 1733. Mer om dette fortelles under Vestre Tomten.
Det foreligger ikke kart som viser nøyaktig grense fastsatt ved delingen i 1733, likeså mangler kart som viser grensene etter Hafsals kjøp av Åltomten i 1875, makeskiftet mellom Vestre Tomten og Hafsal i 1876, Hafsals kjøp av Vestre Tomten i 1878 og kjøpet av Kjelsrud i 1913.
1733
Tomten var nå delt i to like deler.
SE DEN ENKELTE GARDS HISTORIE ETTER 1733 :
Vestre Tomten (Vang gnr. 77/3)
Østre Tomten (Vang gnr. 77/1)
1733-1775
Jens Olsen Tomten var den første eieren og brukeren på den nye gardparten Østre Tomten. For å greie utgiftene som etableringen krevde, pantsatte han garden ved obligasjon pålydende 120 rd. til Ole Joensen Møller i Stange. Obligasjonen var virksom fra 24. mars 1734 til han innfridde den i 1745.
Jens mistet sin kone Maren Andersdatter i oktober 1742, og det ble skifte etter henne 15. desember dette året. Løsøre ble taksert til 88,5 rd., halve Tomten 275 rd., til deling 163 rd. Jens giftet seg 2. gang 9.1.1744 med Oliv Halvorsdatter f. 1718, d. 1780. De fikk fire barn i årene 1745 til 1756: Ole (1745), Mari (1749), Ole (1754) og Halvor, f. 1756, som ble neste bruker.
Jens drev garden i hele førti år – til han døde i januar 1773. Da arvet kona Oliv Halvorsdatter hjemmelen til garden, men etter to og et halvt år overdro hun garden til sønnen Halvor.
1775-1784
Halvor Jensen fikk skjøte[5] 3.7. 1775 tinglyst 4.7 s.å. mot 450 riksdaler og føderåd til moren. Inkludert i kjøpesummen var den part som arvemessig tilkom Halvors søster Mari Jensdatter, gift med Niels Ellingsen. Likeså var kirkekjøpspenger inkludert.
Eiendommen omtales fremdeles i skjøtet som halv gard av skyld 8 ¾ lispund tunge *), men også med dragonkvarter. Garden omtales som Tomten.
Obligasjon på 400 rd. til Peder Olsen Hafsal datert 3. og tinglyst 4. juli 1775, avlyst 2. juli 1783. Obligasjonen hadde 1ste prioritets rett i garden Tomten av skyld 8 ¾ lispund tunge *).
Oliv Halvorsdatter levde til mars 1780.
*) Det ser ut til at det ble gjort feil i skyldangivelsen i dette skjøtet og i pantobligasjonen: Garden Tomten hadde før delingen i 1733 skyld 1 skippund 15 lispund (se matrikkelutkastet 1723 s. 52 nr. 61 Tomten). Det tilsvarer 35 lispund. Ved delingen fikk da hver halvdel 17 ½ lispund i skyld. Denne skyldangivelsen bekreftes i matrikkelen av 1838.
1784-1827
Dragon Erik Syversen fra Opsal i Veldre, f. 1752, kjøper Østre Tomten av Halvor Jensen for 850 rd. inkludert føderåd og kirkekjøpspenger. Skjøte datert og tinglyst 2.7. 1784.
Han bekreftet 2.7.1784 en pantobligasjon på 500 rdr. til Erich Larsen Hafsal. Denne ble avlest 1.9.1800.
Halvor selger i 1791 sitt føderåd til Erik Syversen for 299 rd. da Erik fant føderådet byrdefullt. Dokumentet datert 5., tinglyst 12.12.1791, pantebok NH 1b, folio 723a.
1819
Syver Christophersen Grubhol fører sak mot Erik Syversen Tomten og kone Pernille Mortensdatter for resterende lønn og klær.
I forliksprotokollen[6] kan vi lese om saken: Syver hadde forhandlet seg følgende lønn og klær for ett års tjeneste hos Erik Tomten: 3 Spd. 24 s. i penger, tre par sko, to striskjorter, ett par ullstrømper, ett par ullvotter, og åtte alen vadmel. Men siden han hadde vært i tjenesten i kun 3/4 år, så forpliktet Erik seg til innen 30. november f.k. å levere 3/4 av beskrevne lønn og klær mot å få godtgjort av Syver seks setting blandkorn som sistnevnte har fått for mye av i det akkorderede vilkår. Syver forbandt seg til å levere dette mot å få utlevert sitt skrin med klær som fremdeles lå på Tomten.
1827-1846
Ole Thoresen Dystvold, f. 15.6.1777 på Tomterødegarden, gift 7.12.1801 med Gunor Jensdatter Løvlien. Ole innført som skomaker. De flyttet til Berg i 1810, hvor Gunor døde 16.7.1820. Barn: se Brukere/eiere. Ole giftet seg 2. gang 13.12.1820 med Marte Nilsdatter f. 1767 på Ner-Slemsrud. De flyttet til Østre Dystvoll i 1823 hvor Ole kjøpte garden av Peder Olsen Dystvold ved skjøte 19. april 1826. Året etter kjøpte han også Østre Tomten. Erik Syversen skrev ut skjøte[7] 17.3.1827, kjøpesum 700 spd. Ole ble da eier av både Østre Dystvoll og Østre Tomten. I tillegg hadde han sikret seg et skogareal på ca. 50 dekar - 82/6 Hesthagen - som ligger rett syd for eiendommen Skogen ved Sankt Mikaels veg. Ole Thoresen eide Østre Dystvold fram til 27.6.1838. Da solgte han garden til Christopher Larsen. Han beholdt Hesthagen, som ble en varig eiendom under Tomten.
Erik Syversen døde ikke lenge etter salget til Ole 17. mars 1827 – det var skifte etter ham 21. mars 1828. Skiftekortet kan sees her: J, 1776-1854, s. 7077. Mer om skiftet kan leses i skifteprotokollen for 1828, folio 461a, på Statsarkivet. Kona Pernille Mortensdatter var født 1770, døde 1853. De hadde ingen barn.
1844
Plassen Kjelsrud var en eldre inngjerdet plass under Østre Tomten. Den hadde en størrelse på omtrent 6½ mål og var beliggende i Østre Tomtens nordøstre hjørne, mellom Hafsalvegen og Åltomten. 15.4.1844 ble plassen formelt fradelt Østre Tomten og solgt av grunneier Ole Thoresen til plassens beboer Peder Olsen Kjelsrud. Det var Peder som hadde rekvirert delingsforretningen. Grunneieren Ole Thoresen var tilstede og bekreftet overfor lagretten at delingen skulle gjennomføres som rekvirert. Det er sannsynlig at Peder hadde vært husmann på plassen. Parsellen ble registrert med matrikkelnummer 209 – som Tomten-gardene forøvrig, med eget løpenummer 265b. Denne matrikkelbetegnelsen ble endret til gnr. 77 bnr. 2 i matrikkelen av 1886. Ole Thoresen skrev ut skjøte til Peder Olsen som fikk skjøte på Kjelsrud 15. april 1844 for kjøpesummen 90 spesiedaler. Se egen omtale av Kjelsrud og beboerne der.
1846 –1880
Nils Olsen får skjøte fra faren Ole Thoresen på Østre Tomten og Hesthagen og skriver kontrakt på føderåd til foreldrene. Kjøpesum 800 spd., datert 1.12, tinglyst 10.12. 1846.
| Skjøte 1846
Nr.17.Skjøde. Jeg underskrevne Ole Thoresen gjør vitterligt: at have solgt og afhændet, ligesom jeg herved til min Søn Niels Olsen sælger, skjøder og aldeles afhænder den mig tilhørende i Vangs Præstegjeld beliggende Gaard Østre Tomten, af nyt Matr: Nr 209 og Skyld 6 Daler 1 Ort 21 Skilling, samt Havnehagen Hestehagen af østre Dystvold i Vang, skyldsat for 14 Skilling og det for den imellem os omforenede Kjøbesum 800 Spd, hvilke otte Hundrede Speciedaler udgjøres paa den Maade, at Kjøberen overtager at indfri de 2de i Eiendommen indestaaende Heftelser til Erik Syversen Tomten og Anders Poulsen Aasvestad, af Beløp 600 Spd, hvorhos de resterende 200 Spd bliver at udbetale til Kjøberens Broder Thore Olsen. Af hele Kjøbesummen svarer Kjøberen lovlige Renter fra 14 April sidstleden. Ligesom han derhos haver at overtage det Eiendommen paahvilende Føderaad til Pernille Mortensdatter, saaledes haver han tillige at svare mig og Hustrue Marthe Nielsdatter aarligt Føderaad efter derom under Dags Dato oprettet Forskrivelse. Paa Vilkaar som meldt skal den solgte Gaard med sine Tilliggelser og med lige Rettigheder, hvorved den hittil har været mig tilhørende, herefter følge og tilhøre min Søn, Niels Olsen med tilkommende Hustrue og Arvinger til fuldkommen Eiendom, hvilken han kan gjøre sig saa nyttig og gavnlig, som han bedst veed, vil og lovmedholdig skee kan, da jeg for Salget er Hjemmelsmand efter Loven. Dette til Bekræftelse under min Haand i Vitterlighedsvidners Overvær. Gaarden Vidarshof i Vang den 1ste Desember 1846. Som Sælger Ole Thoresen Tomten Som Kjøber Niels Olsen m.f.P. Til Vitterlighed M. Poulsen. Pedersen. Avskrift: Asbjørn Røsbak |
Føderådskontrakten fra Nils Olsen til foreldrene, datert 1.12.1846, viser at det var en omfattende forpliktelse. Her er hele den avskrevne føderådskontrakten[8]
I 1861 ble det foretatt et makeskifte mellom Vestre Tomten og Østre Tomten: «Jord tilbyttet fra Østre Tomten – bak hovedbygningen og gårdsrommet mot vederlag av vestre eng».
1880-1907
Lars Andersen, f. Tomter i Løten 9.4.1856, d. 9.3.1921. Han kom fra Tomter i Løten, og ifølge Løtenboka brukte faren etternavnet Tomter. Det er herfra familienavnet Tomter kommer. Han fikk skjøte fra Nils Olsen for kr 2000,- og føderåd som er nevnt nedenfor, datert 19.7. 1880, tinglyst 22.7. s.å. Skjøtet omfatter også kjøp av Hesthagen u/ Dystvoll. Føderådsforskrivelse hvormed Lars Andersen svarer Nils Olsen og hustru føderåd til årlig verdi av kr 400,- datert 19.7., tinglyst 22.7. s.å.
1907-1951
Anders Larsen Tomter, f. Østre Tomten 31.7.1881, d. 28.8.1956.
Skjøtet fra faren Lars Andersen Tomter er referert i pantebok 17 for Nord-Hedmark 1918–1919 på side 2 (dok. nr. 58), var datert 22.8.1907 og ble tinglyst først 20.7.1918. Skjøtet omfatter 77/1 Østre Tomten og 82/6 Hesthagen samt føderåd til faren. Kjøpesummen var kr. 12.500,- og føderådets årlige verdi ble ansatt til kr 300. Løsøre for kr 9000.
| Fødraad:
1. Til Husrom overlades han den vestre Del af husbygningen, saavel Over- som Underværelser samt det inderste Rum af Kjælderen, ligeledes den nordre Underdel af Staburet Fødraadet træder i kraft fra førstkm. 14. Oktober d.å. Tomten østre 22de August 1907 Anders Tomter Til vitterlighed: Andr. Tomter O.M. Imerslund |
1951-1991
Ola Andersen Tomter, f. 28.3.1926, d. 7.8.2016
I Gammel grunnbok finner vi: Skjøte 7.3 1951 fra A. Tomter til sin sønn Ola Tomter f. 28.3. 1926 på denne eiendom og gnr. 82 bnr. 6 for kr 40.000,- + føderåd taksert til 5-årlig verdi kr 10.000,-. Garden har sæterrett på Ålsætra i Løten.
I 1969 kan vi lese om Tomten i dette årets utgave av Norske gardsbruk, Hedmark fylke b. 1.
1991-
Ole Anders Tomter, f. 6.10.1960, fikk skjøte 4.7.1991 fra sin far Ola Andersen Tomter for denne eiendom og gnr. 82 bnr. 6 Hesthagen for kr 900.000,- og borett for foreldre.
Skyld:
Ved skattleggingen er Tomten oppgitt som fullgard fra 1577 og første halvdel av 1600-tallet (i hvert fall til 1659) med unntak av at eiendommen er oppgitt som halvgard i 1615.
I 1647 skyldte garden 1.5 skpd. 1 fjerding.
I 1723 ble skylden foreslått forhøyet med 5 lispd, men det ble ikke vedtatt.
1 1733 var garden delt i to like parter – østre (bnr. 1) og vestre (bnr. 3)
Østre Tomtens skyld:
1838: gml. skyld 17,5 lispd.
- ny skyld 6 rd. 2 ort 15 sk.
1886: revidert 6 rd. 1 ort 21 skilling. Revidert til 9 mark og 19 øre
1903: 9,19 skyldmark
1970: 9,19 skyldmark
Jord, skog og husdyr
Beliggenhet og jord
Tomten ble på 1700-tallet oppgitt til å ligge i sollia.
I 1669 var engen temmelig god, men myrlendt.
I 1723 ble garden betegnet som lettbrukt og jordarten som god.
I 1723 ble det avlet 49 lass høy.
Skog
1669: en hage med noe bakland.
1723: ingen skog.
Areal
| År | Dyrket | Annet jordbruksareal | Skog |
| 1934 | 140 mål | 59 mål (skog og havn) | 60 mål (Hesthagen) |
| 1940 | 140 | 60 | 80 |
| 1965 | 150 | 50 | 80 |
| 2020 | 170 | 20 | 80 |
Avling
| År | Utsæd | Avling |
| 1661 | 8 | 55 |
| 1696 | 11,25 | 50 |
| 1723 | 10 | 45 |
Av forskjellige kornarter ble det i 1723 sådd 1/2 tønne rug, 4 tønner bygg, 1 tønne blandkorn, 4 tønne havre og 1/2 tønne erter.
Av lin ble det i 1723 avlet 1,25 bpd. (Bismerpund 1=ca. 6 kg)
Humlehage nevnt i 1669.
Husdyr
Leilendingene måtte betale mange typer skatter; i 1657 kom kvegskatten[9]. Denne skatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin. Ut fra lister som ble ført, vet vi at Haagen Tombt dette året hadde følgende husdyr:
| 1 hest | 1 Schuud* | 1 Oxge | 11 Koe | 5 Kvie | 2 Sviin | 1 Boch | 7 Geed | 14 Soeff |
* Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.dk
| År | Hester | Storfe | Svin | Sauer | Geiter | Annet |
| 1658 | 2 | 17 | 2 | 14 | 8 | |
| 1669 | 3 | 20 | - | - | ||
| 1723 | 4 | 19 | - | 10 | ||
| 1934 | 3 | 18 | 4-5 | 50 høner | ||
| 1942 | 2 | 14 kyr
2 okser 5 ungdyr |
5 | 30 høner | ||
| 1965 | 1 | 14 kuer
13 ungdyr |
3 | 110 høner |
I forbindelse med fradelingen av Kjelsrud i 1844 ble det i skyldsettingsforretningen laget en utregning på hva garden Østre Tomten i normalår kunne produsere:
Garden kan fø 4 hester, 14 fekreaturer, 20 sauer.
Garden har 18 mælinger slåtteland og 61,5 mål åker.
Det kan såes: 14 tønner, 7 sættinger korn og 8 tønner poteter.
Avling: 82 tønner korn og 40 tønner poteter
Hage
1934: 1 mål, 13 epletrær, 4 kirsebærbusker, bærbusker
Totalarealet i 2019 er oppgitt til 215,7 daa.
Driften i 2020 består av korn, poteter og slaktegrisproduksjon.
Bygninger
Det ble avholdt flere branntakster på Østre Tomten i andre halvdel av 1800-tallet. Nedenfor er gjengitt hovedinnholdet i en branntakst fra 1867 som gir et bilde av bygningsmassen på eiendommen. Vi har valgt å tilpasse språket litt i forhold til taksten, men beholde det norsk-danske preget.
| Branntakst Østre Tomten 1867 | |
| 1. En stuebygning av tømmer som er 26,5 alen lang, 11,5 alen bred, 7,5 alen høy. Har tegeltak med bordunderlag. Den er bordkledt og malt og har 11 værelser hvorav 5 er bordkledt og en er rappet. Har 16 enkle dører, 20 fag vinduer samt 2 skorsteinspiper som brukes daglig, og under er 1 kjeller. Denne bygning verdsettes for | 900 spd. |
| 2. En bodbygning av tømmer med tegltak og bordunderlag. Den er 23 alen lang, 9 alen bred, 6,5 alen høy og inneholder 5 rom. Bygningen har 16 enkle og 8 fag vinduer og 7 enkle dører samt en skorsteinspipe der brukes periodisk. Vest om søndre ende av dette hus er oppført et redskapsrom av tømmer. Bygningen er verdsatt til |
100 spd. |
| 3. En trøskelåve av tømmer med tegltak og skived undertak. Denne er 27 alen lang, 15.5 alen bred og 6,5 alen høy. Bygningen inneholder 1 trøske- og 1 karterrom samt 2 laderom(forrom). Den har 1 dobbelt og 2 enkle dører. I forbindelse med låven på dennes langside oppført et hus over trøskemaskinens hestehjul (vandringshus). Dette er 13 3/4 alen langt og bredt og 4 1/4 alen høyt med dreiedrag. Det hele takseres til | 280 spd. |
| 4. Et tømmerstabbur med tegeltak og bord undertak. Det er 8,5 alen lang, 7,5 alen bredt og 6 alen høyt, hvori er 2 rom og har 3 enkle dører. Det takseres for | 45 spd. |
| 5. En stall og fjøsbygning murt av gråstein. Den er 40 alen lang 15 alen bred og 4.5 alen høy. I stallen 6 spiltau og i fjøset 17 båser og 4 binger. I huset var 4 enkle dører samt 8 fag og 1 enkel vinduer. Takseres for | 300 spd. |
| 6. En låve som er 3,5 alen høy oppført av tømmer. Her er det 4 forrom og 1 kjørselgang i røstets hele lengde. Har tegeltak og bordflis undertak. Har 1 dobbel dør. Verdsettes for | 360 spd. |
| 7. Et svinhus av tømmer med flistak og bord undertak. 7 3/4 alen lang og bredt og 2 1/4 alen høy hvor det er 3 binger og har 3 enkle dører. Det takseres for | 30 spd. |
| 8. Et bryggerhus av tømmer med flistak. 11,5 alen langt, 10 1/4 alen bredt og 4 1/4 alen høyt. Har 3 fag vinduer og 1 enkel dør samt 1 dør samt 1 periodisk brugende skorstenspipe. Verdsatt til | 68 spd. |
| 9. Løsøre. Trøskemaskin i låven verdsatt til |
100 spd. |
| Sum | 2 183 Spesidaler |
Ut fra takster holdt i 1857 og 1863 fremgår det at det i 1863 var foretatt utbedringer på hovedbygningen samt at huset var malt. Videre fremgår det at det var bygd nytt fjøs med forrom over samt at svinehus (jfr. punkt 5 over) ble opptatt til forsikring. Et fjøs, stall, svinehus og bryggerhus som fremgår av taksten i 1857, skal strykes i den nye taksten.
Andre opplysninger: Det er oppgitt at det i 1773 var oppført ny stue.
Senere er det gitt følgende opplysninger om bygninger:
1934
1. Hovedbygning gammel restaurert 1902 og 1922 (også påbygd)
2. Drengestue/bryggerhus. Restaurert fra før Lars (1880-1907) sin tid. Tilbygg skåle og skjul
3. Stabbur fra 1800-tallet
4. Fjøs, låve og stall fra 1911
5. Hønehus 1929-30
Tidligere stallåve, hestelåve og fjøs – hver for seg
Smie og badstue revet for 30-40 år siden.
1940
1. Våningshus bygget 1820, restaurert 1900 og 1922
2. Drengestue restaurert 1924
Fjøs, låve, stall, stabbur
1965
Fjøs og endel av låven bygget i 1911
Hønsehus bygget 1933
Potetbu bygget 1949
De øvrige hus er meget gamle.
2020
1. Våninghuset består av det opprinnelige våningshuset som er beskrevet i branntaksten 1867. Våningshuset er sammensatt av to tømmerbygninger med ulik takhøyde og påbygg fra 1922.
2. Føderådsbygning med garasje
3. Sveiserbolig/Bryggerhus
4. Låve med husdyrrom og korntørke (her ser en også rester av gråstensmur fra tidligere bygning)
5. Potetlager med garasje
6. Redskapshus med verksted
7. Stabbur
Brukere/eiere
1528
Oluff Tomt
1612 -1650
Guldbrand Thomptern
1645
Hågen Andersøn, f. ca. 1617, nevnt som lensmann i 1642
Barn:
1. Hellie, f. ca. 1649
1699-1731
Ole Larsen, (sønn av Lars Larsen og Mari Jonsdatter) f. Lille Opsal ca. 1672, begravd 21.8.1731, var gift med Johanne Andstensdatter Mørud, (datter av Ansten Eriksen og Mari Simensdatter), begravd 2.8.1718.
Barn:
1. Mari, f. 1700, døpt 27.12.1700, d. 1.10.1743 gift med Siver [Syver] Jensen, f.1687 d. 26.5.1760 Se Lille Skjelve i Stange bygdebok 1[10] s. 307.
2. Ansten, f. 1703, døpt. 21.1.1703, gift 3.7.1732 med Kirsten Sørensdatter (datter av Søren Torstensen og Siri Pålsdatter ), f. Kartomten 1705, begravd 4.6.1779. Bruker fra 1733 på Vestre Tomten.
3. Lars, f. Tomten 1705, døpt 26.7.1705, dragon 1733, i 1742 på Hommelstad, begravd 3.1.1757, gift 29.11.1734 med Kari Hallvordsdatter, (datter av Halvor Olsen og Kari Pedersdatter Solgaard), f. Vestre Grimset, Løten 1706, d. ca. 1768. Se Vangsboka 2 s. 441 Hommelstad.
4. Marthe, f. Tomten 1708, døpt 24.5.1708, d. 1766, gift 27.10.1735 med Jens Pedersen, f. Alderslyst 1708, d. 1789, se Veldre bygdebok 1[11], s. 227 Sveen.
5. Michel, f. Tomten 1711, døpt 15.2.1711, gift 24.10.1736 med Åse Amundsdatter (datter av Amund, Kristoffersen og Mari Sjurdsdatter), f. Skattum 1715.
6. Lisbet, f. Tomten 1713, d. Stor-Vindhol 1792, gift med Sjurd Sjurdsen (sønn av Sjurd Hansen og Kirsti Olsdatter), f. ca. 1716, d. Stor-Vindhol 1773. Sønnen Erik tok over Østre Tomten (77/1) i 1784. Se Vangsboka 2, s. 238.
7. Knud, f. 1716 (døpt 6.12.1716)
Ole ble 2 g. gift 11.6.1719 med Mari Andersdatter, døpt Vestre Hårstad 24.1.1692, Begravd 19.10.1742, som 2 g. gift med Jens Olsen (se Østre Tomten).
Barna til Ole og Mari:
1. Johannes, f. 1720, døpt 3.3.1720.
2. Anne, f. 1722, døpt 12.7.1722, d. Gryttingsøgarden 1792, begravd 14.6.1792, gift 18.11.1744 med Tåle Ingvaldsen (sønn av Ingvald Jensen og Kari Persdatter ), f. Lille Åsvistad 1715, d. Gryttingsøgarden 1763, begravd 17.12.1763. Se Vangsboka 2, s. 94 Gryttingsøgarden.
3. Marte, f. 1725, døpt 22.4.1725, d. Vestre Arnset 1789, begravd 2.7.1789, gift 29.10.1750 med Anders Jensen ( sønn av Jens Andersen og Gønner Pedersdatter), f. Vestre Arnset 1721, d. Vestre Arnset 1767, begravd 24.5.1767. Se Vangsboka 2, s. 182 Vestre Arnset.
4. Kari f. 1729,( døpt 6.11.1729), gift 6.7.1750 med Ole Johanesen Åltomten.
1733
Tomten ble i 1733 delt i to ganske like deler. De to delene ble da kalt Østre Tomten og Vestre Tomten fram til at den vestre delen i 1878 ble lagt inn under nabogarden Hafsal.
Østre Tomten
1731- 1773
Jens Olsen, f. ca. 1699, begravd 4.2.1773 gift 17.1.1732 med Mari Andersdatter, døpt Vestre Hårstad 24.1.1692, Begravd 19.10.1742, ingen barn.( Se over)
Jens ble gift 2. gang 9.1.1744 med Oliv Halvorsdatter f. 1718 begravd 16.3.1780
Barn:
1. Ole døpt 5.9.1745 begravd 23.9.1748.
2. Mari døpt 4.5.1749 d. Stor Dørumseie 21.11.1820 gift 23.2.1775 med Nils Ellingsen (sønn av Elling Nielsen) døpt 14.12.1749. Mari gift 2. gang 20.10.1797 med Ole Knutsen Grubhol (sønn av Knut Pedersen og Ragnil Olsdatter) døpt 14.7.1771, Grubhol. Se Vangsboka 2, s. 544 Stor-Dørumseie.
3. Ole f. 1754
4. Halvor f. ca. 1756 d. Stor Dørum 16.1.1820
1775 – 1784
Halvor Jensen f. ca. 1756, se ovenfor.
1784 – 1827
Erik Syversen (sønn av Sjurd Sjurdsen og Lisbet Olsdatter) døpt, Opsal, Veldre 9.4.1752 d. Østre Tomten 15.3.1828 gift i Nes, 31.3.1806 med Pernille Mortensdatter (datter av Morten Nielsen Ousdahl og Marthe Christophersdatter) f. Ousdahl 1770 d. Stor Åsvistad 14.12.1853, ingen barn.
1827-1846
Ole Thoresen Dystvold, f. Tomtereie 15.6.1777, d. Tomten 17.3.1863. Gift 1. gang 7.12.1801 med Gønner Jensdatter Løvlien, f. på Gammelgård Trønnes 1768, d. Berg 16.7.1820.
Barn:
1. Nils, f. Øvre Løvlien 21.9.1802, d. Østre Tomten 7.4.1884, neste bruker
2. Thore, f. Øvre Løvlien 1.10.1804,ugift, bodde på Østre Tomten ved FT 1865.
Ole Thoresen gift 2. g. 13.12.1820 med Marte Nilsdatter, f. Ner-Slemsrud 1767, d. Østre Tomten 1.3.1850
1846 – 1880
Nils Olsen, f. Øvre Løvlien 21.9.1802, d. Østre Tomten 7.4.1884, gift 26. januar 1847 med Eli Eriksdatter (datter av Erik Andersen og Kari Syversdatter, d. Østre Tomten 5.12.1886, se Vangsboka 4, s. 165 Greften), f. Greften 25.2.1822, d. 1894.
Barn:
1. Gønner, f. Tomten 20.4.1855, d. Østre Tomten 11.11.1885, gift med neste bruker.
1880 – 1907
Lars Andersen (sønn av Anders Torkildsen Alderslyst og Eli Kristoffersdatter Rabstad) f. Tomter i Løten 9.4.1856, d. 9.3.1921. Gift 29.4.1879 med Gønner Nilsdatter, f. Tomten 20.4.1855, d. Østre Tomten 11.11.1885.
Barn:
1. Nils, f. Østre Tomten 18.4.1880, d. Oslo 1902
2. Anders, f. Østre Tomten 31.7.1881, neste bruker
3. Elise, f. Østre Tomten 29.5.1884, d. Østre Tomten 14.5.1886
1907 – 1951
Anders Larsen Tomter, f. Østre Tomten 31.7.1881, d. 28.8.1956, gift med Inger Olsdatter Rogstad (datter av Ole Kristoffersen Rogstad og Karen Kristofferdatter) f. 18.11.1884, d. 10.2.1955
Barn:
1. Lars, f. 15.3.1925, d. 11.9.1988, gift 1970 med Valborg Løken, f. 14.7.1924, d. 23.2.2009.
2. Ola, f. 28.3.1926, neste bruker
3. Nils, f. 1.7.1931, d. 10.4.2017, gift 10.1.1959 med Liv Hanna Skaare (datter av Lars Skaare og Aslaug Harriet f. Thorshaug Olsen), f. Berlevåg 3.8.1930
1951 -1991
Ola Andersen Tomter, f. 28.3.1926, d. 7.8.2016, gift 1959 med Gina Marie Bækkedal, f. Stange 23.3.1930, d. 14.9.2010.
Barn:
1. Ole Anders, f. 6.10.1960, neste bruker
2. Tore Gustav, f. 31.5.1962, gift 6.6.1992 med Karen Sveen, f. 20.12.1965
3. Inger Marie, f. 22.6.1966, gift 13.7.1991 med Willy Westeng, f. 7.7.1962
1991
Ole Anders Tomter, f. 6.10.1960
Anno Domkirkeoddens bildebase
I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Tomten:
Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her:
Husmannsplasser
1801: 1 husmann med jord på Østre Tomten.
Husmannsplasser under Østre Tomten:
| Tomteneie under Østre Tomten |
| Tomtenbakken |
| Tomtstykket under Østre Tomten |
Andre personer som har hatt tilknytning til Tomten
Her er en liste over personer som ifølge kirkebøker, folketellinger og skattelister har hatt bosted på Tomten, uten at boplassen er kjent: se Andre personer som har hatt tilknytning til Tomten
Sætrer
1669 Garden har sæter på Ålsætra i Løten Almenning.
I 1723 var det måtelig sæterhavn.
| 1811 Inngrep i sæterettighetene
Ole Hafsal, Lars Olsen og Lars Kristensen Hanum hadde varslet Lars Olsen og Erik Syversen Tomten i anledning inngrep i deres sæterrettigheter i Ålsætra. De ble forlikt om at ingen av sæterlauget tar andre enn sine egne kreaturer med til sæters. I tilfelle dette skulle skje, betales 5 rd. til forlikskassen, samt at de fjerner disse dyra fra sætra. Videre forpliktes medlemmene av sæterlauget til å varsle hverandre fire dager før avreise, slik at gjenværende kan få nyte godt av hele sætra. Skulle noen reise uten å melde fra, betales 10 rd. Partene ble forlikt om dette. Lars Olsen og Erik Syversen fikk dog tillatelse til å bruke sætra denne sommeren for dyra som allerede er der. Forliksprotokoll 1, folio 202a nr.8, juli 1811 |
Også i 1841 foreligger en forlikssak[12] vedrørende sæterrettigheter. Dette gjelder at Jacob Holen skal ha innhegnet 1 mæling (5 mål) til sin sæterløkke på Ålsætra.
Referanser
- ↑ O. Rygh: Norske Gaardnavne (uio.no)
- ↑ Inger Johanne Kristoffersen: Kvegskatten 1657, Minner ifrå Vang 2018
- ↑ Hedemarken sorenskriveris tingbok 27, folio 56b, 13.3.1700
- ↑ Tingbok 42, 1729-1732, s. 356b-357a
- ↑ Pantebok nr. 8, 1766-1778, folio 501b
- ↑ Forliksprotokoll 2, folio 174a, 6.10.1819
- ↑ Pantebok nr. 4b, 1826-1831, s. 400
- ↑ Pantebok nr. 5b, 1844-1847, s. 607
- ↑ Kvegskatten: Inger Johanne Kristoffersen: Kvegskatten 1657, Minner ifrå Vang 2018
- ↑ Stange bygdebok : gårds- og slektshistorien. 1
- ↑ Veldre bygdebok 1
- ↑ Forliksprotokoll 7, folio 101b nr. 13, 1.11. 1841.
Kilder
- Gardsmappe for Tomten. Når ikke annet er nevnt er Vang historielags gardsmappe brukt. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl. a. med kilder til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.
- Sevald Skaares bygdebokkladd. - Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.
|
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag. Se også: Om prosjektet • Matrikkelgarder |