Cistercienserordenen
Cistercienserordenen er i dag en fellesbetegnelse for to katolske, religiøse ordener, og historisk en betegnelse for én slik orden. Begge har kommuniteter for både kvinner og menn.
Ordenen ble grunnlagt av Bernhard av Clairvaux i 1098, og har sitt navn etter grunnleggelsesstedet, Cîteaux i Frankrike, som på latin heter Cistercium. Regelen ble godkjent av paven i 1119. Den vokste til en stor orden, med mer enn 750 klostre på 1400-tallet.
I senmiddelalderen satte det inn et visst forfall, og splittelsen begynte. En del valgte å tolke regelen noe mer lempelig, en mildere observans. Deres arvtagere utgjør Sacer Ordo Cisterciensis («Den hellige cistercienserorden», O.Cist.) Andre valgte å følge et cistercienserkloster i La Trappe i Frankrike, som ville tilbake til den opprinnelige strengheten. De dannet etterhvert en egen gren, Ordo Cisterciensium Strictioris Observantiae («Cistercienserordenen av den strenge observans», O.C.S.O.), ofte kalt trappister etter klosteret La Trappe. Først i 1894 ble de formelt utskilt som en egen orden. Det må sies at begge ordener regnes for å være blant de strengeste, så den «milde observansen» i O.Cist. er streng i forhold til det meste annet.
I middelalderen hadde de flere klostre i Norge, og var en betydningsfull orden. Den første grunnleggelsen i landet kom allerede i 1146 med Lyse kloster utenfor Bergen, foretatt av munker fra England. Spesielt gjennom Hovedøya kloster fikk ordenen stor innflytelse i kirkelige og politiske spørsmål, for abbeden der ble ofte involvert sammen med biskopen av Oslo.
I nyere tid har ordenen re-etablert seg i Norge. Begge ordener er representert. O.Cist. har munkeklosteret Fjordenes Dronning i Stamsund (2004), mens O.C.S.O. har nonneklosteret Tautra Mariakloster (opprettet 1999 like ved ruinen av det gamle cistercienserklosteret Tautra kloster) og Hylland munkelyd i Tinn.